Grimms lov (òg kjend som den germanske lydforskyvinga) var den første ikkje-trivielle, systematiske lydendringa som nokosinne vart oppdaga. Oppdaginga av loven utgjorde eit vendepunkt i utviklinga til språkvitskapen, i det han innførte strenge metodar i den språkhistoriske forskinga. «Lova» vart oppdaga av Friedrich von Schlegel i 1806 og Rasmus Rask i 1818, men vart omarbeidd i 1822 av Jacob Grimm, den eldste av brørne Grimm, i hans Deutsche Grammatik. Loven fastslår at det finst samband mellom germanske lukkelydar og frikativar og lukkelydane i andre indoeuropeiske språk.
Slik han er formulert i dag, skildrar Grimms lov utviklinga av nedarva urindoeuropeiske lukkelydar i urgermansk. Han består av tre delar som må vurderast som tre påfølgjande fasar i ei utviklingskjede.
Urindoeuropeiske ustemte lukkelydar vert til ustemte frikativar. Urindoeuropeiske stemte lukkelydar vert ustemte. Urindoeuropeiske stemte, aspirerte lukkelydar mistar aspirasjonen og vert til stemte lukkelydar.. Utviklingskjedene kan representeres slik (i rekkefølgen 3, 2, 1 fra lista over):
Detaljar FaseForandringGermanske (forandra) ekempelIkkje-germanske (uforandra) nærskylde ord1p→fNorsk: fot, nederlandsk: voet, tysk: Fuß, gotisk: fōtus, islandsk: fótur, dansk: fod, engelsk footGammalgresk: πούς (pūs), latin: pēs, sanskrit: पाद (pādå) litauisk: pėdåt→þNorsk: tredje, gammalhøgtysk: thritto, gotisk: þridja, islandsk: þriðji, engelsk: thirdGammalgresk: τρίτος (tritos), latin: tertius, gælisk treas litauisk: trysk→hNorsk: hund, nederlandsk: hond, tysk: Hund, gotisk: hunds, islandsk, færøysk: hundur, engelsk: houndGammalgresk: κύων (kýōn), latin: canis, gælisk cú*→hwNorsk: kva, gotisk: , nederlandsk: wat, islandsk hvað, dansk hvad, engelsk: whatlatin: quod, gælisk ciod2b→pEngelsk: pegLatin: baculumd→tNorsk: ti, nederlandsk: tien, gotisk: taího, islandsk: tíu, svensk: tio, engelsk: tenLatin: decem, gælisk deich, litauisk: dešimg→kNorsk: kald, nederlandsk: koud, tysk: kalt, islandsk: kaldur, dansk: kold, svensk: kall, engelsk: coldLatin: gelū*→kwNorsk: kvik, gotisk: qius, islandsk: kvikur, engelsk: quickLatin: vivus «levande», gresk: βίος (bios) «liv», gælisk: beò «levande», litauisk: gyvas, guvus3*→bNorsk: bror, nederlandsk: broeder, tysk: Bruder, gotisk: bruþar, islandsk: bróðir, dansk, svensk: broder, engelsk: brotherGammalgresk: φρατήρ (phrātēr), sanskrit: भ्राता (bhrātā), litauisk: brolis*→dNorsk: dør, frisisk: doar, nederlandsk: deur, gotisk: dåúr, islandsk: dyr, svensk: dörr, engelsk: door,Gammalgresk: θύρα (thýra)*→gNorsk: gås, frisisk: goes, nederlandsk: gans, tysk: Gans, islandsk: gæs, færøysk: gás, engelsk: goose,Gammalgresk: χήν (khēn)*→gwNorsk: varm, frisisk: waarm, nederlandsk: warm, tysk: warm, islandsk: varmur, engelsk: warm,Gammalgresk: θερμός (thermós), sanskrit: gharmá-, avestisk: garəmó, gammelprøyssisk: gorme
Sjå òg
Lydforskyving (generelt) Verners lov Den høgtyske konsonantforskyvinga
Kjelder
Denne artikkelen bygger på «Grimms lov» frå , den 15. september 2019.
Litteratur
Brugmann, Karl og Berthold Delbrück 1886-1916: Grundriß der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen. Bynon, Theodora 1977: Historical Linguistics Cambridge University Press. ISBN 0-521-29188-7
Kategori:Fonologi Kategori:Germanske språk Kategori:Sider utan gjennomgåtte omsetjingar Kategori:Lydendringar