Victor Hugo (1802–1885) var en fransk forfatter. Blant hans viktigste verker er romanene Ringeren i Notre-Dame og Les Misérables (De elendige). I tillegg til romaner skrev han poesi og dramatikk.

Hugo var en engasjert politiker og ble valgt inn i både grunnlovsforsamlingen og nasjonalforsamlingen. Han talte de svake og de fattiges sak, og kjempet for å fjerne dødsstraffen. Da Napoleon III tok makten i Frankrike ble Hugo landsforvist, og levde i eksil i nesten 20 år på den lille øya Guernsey i Den engelske kanal. Han kom ikke tilbake før republikken var gjenreist, og ble da hyllet som en folkehelt. Han var innvalgt i Académie française, det franske akademi.

Liv og virke Victor Hugo ble født i 1802 og var sønn av grev Joseph-Léopold-Sigisbert Hugo, major i Napoléon Bonapartes armé (senere general), og Sophie Hugo. I toårsalderen ble hans foreldre skilt, og han ble oppfostret av sin mor i Paris. Faren var offiser, og deltok i Napoleonskrigene. I 15-årsalderen fikk Hugo det franske akademiets pris for et dikt. Sammen med sine to brødre startet han tidsskriftet Le conservateur littéraire som kom ut i årene 1819–1821. Victor Hugos første bok, diktsamlingen Odes et Poésies Diverses, ble publisert i 1822 og hans første roman, Han fra Island (Han d'Islande), året etter. I 1822 giftet Hugo seg med Adèle Foucher, datter av en offiser i det franske krigsministeriet. I 1843 druknet hans datter Léopoldine sammen med sin mann. Etter denne hendelsen sluttet Hugo helt å skrive, og vendte først tilbake til samfunnet etter flere år, til å begynne med bare i det politiske liv.

I årene fra 1841 til 1885 satt Hugo på stol 14 i Académie française.

Da Louis-Napoléon tok makten i Frankrike ved et statskupp i 1851, og utropte seg selv til Napoleon III dro Hugo i landflyktighet. Han bosatte seg først en kort tid i Brussel, hvorfra han ble forvist til øya Jersey. Der støttet han en lokal fransk avis som publiserte kraftig kritikk av Storbritannias dronning Victoria. De britiske myndighetene på Jersey tolererte ikke dette og utviste ham fra øya høsten 1855. Redningen ble Guernsey, hvor han ble tatt imot med åpne armer som en kjendis. Han forelsket seg raskt i øya og kalte den «frihetens og gjestfrihetens klippe». Han bodde i Hauteville House, som nå er museum, i Saint Peter Port. Hugo returnerte til Paris i 1870, da Napoleon hadde mistet makten, etter nesten 20 år i eksil. Hugo skrev noen av sine beste verk i sin tid i eksil. Hugo protesterte heftig og kalte ham en landssviker, noe som førte til at han måtte flykte for å unngå å bli arrestert.

Hugo irriterte seg over samtidens mange piratforlag, og startet derfor i 1878 Association Littéraire et Artistique Internationale for å beskytte forfatternes opphavsrett. Carp, Ossi: «Victor Hugo - den första antipiratlobbyisten» Dagens Nyheter 11. mars 2009

Hugo anses som den største forfatteren innen fransk romantikk. Hugo skrev ikke bare i romantisk stil, men også verk som kan sorteres inn under realisme, en litterær retning som begynte å vinne grunn på 1830-tallet.

Victor Hugos mest kjente verk anses for å være Notre Dame de Paris, norsk utgave Ringeren i Notre Dame, og den historisk-romantiske samtidsskildringen Les Misérables, norsk utgave De elendige fra 1862. Den ble siden omarbeidet til en særdeles vellykket og populær musikal. Stykket Le roi s'amuse (1832) ble forbudt av sensuren, men ble forelegg til Verdis opera Rigoletto.

Hugo døde i Paris i 1885. Ved hans begravelse var to millioner mennesker tilstede. Han ble begravet, som han ønsket, i Panthéon i Paris, som er stedet der en rekke berømte mennesker i Frankrike har fått sitt siste hvilested.

Bibliografi

Utgitt i hans levetid 1822: Odes et Poésies Diverses 1823: Han d'Islande (1823) – norsk oversettelse: Islænderen i Norge (1831); Fangen på Munkholmen (1996) 1824: Nouvelles Odes 1826: Bug-Jargal – norsk oversettelse: Bug-Jargal (1930, oversatt av Sigurd Høst) 1826: Odes et Ballades 1827: Cromwell 1829: Les Orientales 1829: Le Dernier jour d'un condamné 1830: Hernani 1831: Notre-Dame de Paris – flere norske utgaver: Notre-Dame, 1901; Notre-Dame-kirken i Paris, 1915, oversatt av Rolf Pande; Notre-Dame i Paris, 1929, oversatt av Anton Steen; Ringeren i Notre-Dame, 1949, oversatt av Robert Drevon; Ringeren fra Notre Dame, 1960, oversatt av Sverre Brændeland) 1831: Marion Delorme ?: Les Feuilles d'automne 1832: Le Roi s'amuse 1833: Lucrèce Borgia 1833: Marie Tudor 1834: Étude sur Mirabeau 1834: Littérature et philosophie mêlées 1834: Claude Gueux 1835: Angelo 1835: Les Chants du crépuscule 1837: Les Voix intérieures 1838: Ruy Blas 1840: Les Rayons et les ombres 1842: Le Rhin 1843: Les Burgraves 1852: Napoléon le Petit 1853: Les Châtiments 1855: Lettres à Louis Bonaparte 1856: Les Contemplations 1859: La Légende des siècles – norsk oversettelse: Århundredernes legende (1911, oversatt av Bjørnstjerne Bjørnson); Århundrenes legende (1987, modernisert av Helge Hagerup) 1862: Les Misérables – flere norske utgaver: Elendighedens Ofre (1862–1863); Samfundets Forskudte (1899); Samfundets ulykkelige (1929–1930, oversatt av B. Engebrigtsen); De elendige (1930, oversatt av Inge Debes); Dei bannstøytte (1933, oversatt av Idar Handagard); Samfunnets ulykkelige (1949, oversatt av Arthur W. Gammelgaard); De elendige (1950, oversatt av Bjørn Braun) 1864: William Shakespeare 1865: Les Chansons des rues et des bois 1866: Les Travailleurs de la Mer – norsk oversettelse: Havets arbeidere (1929, oversatt av Fredrik Gjerdrum) 1867: Paris-Guide 1869: L'Homme qui rit – flere norske utgaver: Manden som ler (1869); Mannen som ler (1930, oversatt av Fredrik Gjerdrum) 1872: L'Année terrible 1874: Quatrevingt-Treize –flere norske utgaver: Aaret 1793: historisk Roman (1874); 1793: roman fra den franske revolutions tid (1896, oversatt av Fr. Winkel Horn); Tri-og-nitti (1926, oversatt av Aslaug Raknes); Syttenhundredeogtreognitti (1930, oversatt av C. J. Hambro); 1793 (1955, oversatt av Johanne og Othar Bertelsen). Aschehoug ga i 1956 ut 1793 oversatt av Jacob Brinchmann. 1874: Mes Fils 1875: Actes et paroles – Avant l'exil 1875: Actes et paroles – Pendant l'exil 1876: Actes et paroles – Depuis l'exil 1877: La Légende des Siècles 2e série 1877: L'Art d'être grand-père 1877: Histoire d'un crime – 1re partie 1878: Histoire d'un crime – 2e partie 1878: Le Pape 1880: Religions et religion 1880: L'Âne 1881: Les Quatres vents de l'esprit 1882: Torquemada 1883: La Légende des siècles – Tome III 1883: L'Archipel de la Manche

Publisert posthumt 1886: Théâtre en liberté 1886: La fin de Satan 1887: Choses vues – 1re série 1888: Toute la lyre 1890: Alpes et Pyrénées 1891: Dieu 1892: France et Belgique 1893: Toute la lyre – nouvelle série 1896: Correspondances – Tome I 1898: Correspondances – Tome II 1898: Les années funestes 1900: Choses vues – 2e série 1901: Post-scriptum de ma vie 1902: Dernière Gerbe 1934: Mille francs de récompense 1942: Océan. Tas de pierres 1951: Pierres

Referanser

Litteratur Feller, Martin (1988): Der Dichter in der Politik. Victor Hugo und der deutsch-französische Krieg von 1870/71. Untersuchungen zum französischen Deutschlandbild und zu Hugos Rezeption in Deutschland. Marburg. Tonazzi, Pascal (2007): Florilège de Notre-Dame de Paris (anthologie) Editions Arléa, Paris, ISBN 2869597959

Eksterne lenker

victorhugo.culture.fr – fransk nettsted for 200-årsjubileet for Hugos fødsel, 2003 Tekster – Projekt Gutenberg Société des amis de Victor Hugo Lydutgaver av Hugos tekster

Kategori:Franske forfattere Kategori:Franske dramatikere Kategori:Medlemmer av Académie française Kategori:Kristne mystikere Kategori:Personer fra Besançon Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha Kategori:Deistiske filosofer