miniatyr|Kart over Krimhalvøya. Krim, eller Krym ( og ), er en halvøy i Svartehavet. Halvøya ligger helt sør i Ukraina, og vest for den russiske regionen rundt Kuban. Den er omgitt av to hav, Azovhavet og Svartehavet, og har bare én naturlig landbro over til det øvrige fastlandet, Perekopeidet.
Politisk og administrativt tilhører halvøya de jure den ukrainske Autonome republikken Krim, med byen Sevastopol som har spesiell status. De facto har hele Krim, med Sevastopol, vært kontrollert av russiske militære siden slutten av februar 2014 og har i Russlands grunnlov blitt gitt status som en av landets republikker (Republikken Krim) og føderal by (Sevastopol).
I 1954 ble Krim overført fra den russiske sovjetrepublikk til den ukrainske sovjetrepublikk. I 1991 ble Krim en del av den selvstendige staten Ukraina, som ble opprettet etter Sovjetunionens oppløsning i 1991. I 2014 invaderte russiske styrker Krim. Området ble deretter ulovlig annektert av Den russiske føderasjon etter en omstridt folkeavstemning 16. mars 2014 der det fremlagte resultatet viste flertall for at Krim skulle forlate Ukraina og bli en del av Russland. De fleste andre land i verden anerkjenner ikke Krim som del av Russland.
En serie med rapporter fra Forente Nasjoner dokumenterer at Russland fra invasjonen i 2014 og utover har brukt og bruker tortur og seksuell vold mot innbyggere på Krym, at personer forsvinner, og at innbyggerne har sterkt begrenset ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og religionsfrihet. Ukrainsk kultur og språk blir undertrykket. Russland anerkjenner ikke undersøkelseskommisjonen og har ikke kommentert rapportene.«Russian Federation’s decade-long occupation of Crimea marked by widespread violations», Forente Nasjoner (28. februar 2024)«Russia 'committed crimes against humanity' in Ukraine: UN probe», France24 (14. mars 2025)
Etymologi Stedsnavnet kommer fra krimtatarisk Qırım, «åsen min», navnet på den gamle hovedstaden øst på halvøya, Staryj Krym («Gamle Krim»). Antikkens grekere kalte Krim «Tauris» (senere Taurica, Ταυρική på gammelgresk), etter innbyggerne, «tauri», en gruppe innvandrede kimmeriere.Taurica was, in many ways, the last refuge of the Cimmerians into the historical period, hentet fra J.M. Elliot: Taurica, last refuge of the Cimmerians]</ref> Navnet er kjent fra Euripides' drama Ifigeneia i taurernes land (også kalt Ifigenia i Tauris) og noen stykker i Ovids Epistler fra Pontus.<Ref>[http://www.chersonesos.org/?p=out_ant_taurus&l=eng «Taurians», chersonesos.org Den greske historikeren Herodot forklarte at Herakles skulle ha pløyd landet ved hjelp av en stor okse (gresk: Ταῦρος, tauros). Herodot viser også til et nærliggende område kalt Cremni («Klippene»), som også kan vise til Krim-halvøya, kjent for sine klipper på den ellers flate nordkysten langs Svartehavet.
Geografi og klima mini|Satellittbilde av Kertsjstredet Krim er en km² stor halvøy i Ukraina som ligger nord i Svartehavet, og eneste landforbindelse er over Perekopeidet i nord. Mot øst strekker den lange Kertsjhalvøya seg mot Kertsjstredet, som skiller Asovhavet fra Svartehavet.
Landskapet i nord består av stepper, og i sør hever Krimfjellene seg opp til moh. som beskytter kysten mot nordlige vinder og har rikelig nedbør og frodig skog. Klimaet er mildt i sør og vegetasjonen subtropisk med dyrking av oliven, morbær og sypresser.
I Jalta er middeltemperatur i de kaldeste månedene januar og februar 3,5 ℃, i de varmeste månedene juli og august 24 ℃.
thumb|Sevastopol er Krims viktigste økonomiske senter Byen Sevastopol har om lag innbyggere (2020), og tilhører ikke den omkringliggende autonome republikken Krim, men utgjør en egen provins. Den er direkte underlagt myndighetene i Kyiv. Etter Russlands annektering har Sevastopol fått en autonom bystatus i Den russiske føderasjon. Sevastopol er også en populær turistby.
Viktige byer 15px Simferopol: hovedstad i den autonome republikk Krim 15px Sevastopol: helteby, Svartehavsflåtens base 15px Kertsj: helteby, viktig industri- , transport- og turistsenter 15px Jevpatoria: viktig havn og jernbaneknutepunkt, samt ferieby 15px Feodosia: havne- og ferieby 15px Jalta: en av de viktige feriebyene på Krim, kjent for Jaltakonferansen 15px Dzjankoj: viktig jernbanepunkt 15px Krasnoperekopsk: viktig industriby 15px Bakhtsjysaraj: den historiske hovedstaden til Krim-khanatet 15px Alusjta: ferieby
Demografi I 2014 hadde Krim rundt 2,3 millioner innbyggere inklusive Sevastopols beboere. Ifølge folketellingen i 2014 hadde Krim oblast 2,228 millioner og byen Sevastopol innbyggere. Ifølge folketellingen i 2014 var 65,2 % etniske russere, 16 % ukrainere og 12,6 % krimtatarer.About number and composition population of UKRAINE by data All-Ukrainian population census'2001 data. http://2001.ukrcensus.gov.ua Besøkt 3. mars 2014
+Utviklingen i den demografiske sammensetningen Etniskgruppe Folketellingen i 1897 Folketellingen i 1939 Folketellingen i 1959 Folketellingen i 1979 Folketellingen i 1989 Folketellingen i 2001 Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Russere 180 96333,11% 49,6% 71,4%68,4% 67,1% 1 180 44158,32% Ukrainere 64 70311,84% 13,7%22,3% 25,6% 25,8% 492 22724,32% Krim-tatarer 194 29435,55% 19,4%0% 0,7% 1,6% 243 43312,03%
Andre minoriteter er krimtyskere, romfolk, bulgarere, polakker, aserbajdsjanere, koreanere, grekere, krimitalienere. Den siste gruppen består av rundt 300 mennesker, hovedsakelig i Kertsj.Italiani perseguitati da Stalin e poi dimenticati, Il Giornale, 23. januar 2011Lorenzo Bordoni, Stefano Vergine, La tragedia dimenticata degli italiani di Crimea - Come vivono i 300 tra deportati e loro discendenti, Corriere della Sera, 27. januar 2012 Antallet Krimtyskere var i 1941.A People on the Move: Germans in Russia and in the Former Soviet Union: 1763 – 1997 . North Dakota State University Libraries. I 1944 ble grekere og bulgarere deportert fra Krim og til Sentral-Asia og Sibir av de sovjetiske myndighetene,The Persecution of Pontic Greeks in the Soviet Union (PDF) sammen med Krim-tararer og andre nasjonaliteter.Crimean Tatars Divide Ukraine and Russia, The Jamestown Foundation, 24. juni 2009.
De største byene er Simferopol (ukr. Сімферополь , tat. Aqmescit , russ. Симферополь ) og Sevastopol (ukr. og russ. Севастополь, tat. Aqyar, base både for den ukrainske og russiske Svartehavsflåten — Чорноморський флот / Чёрноморский флот).
Historie
Antikken Krims store arealer med dyrket mark var viktig og gjorde Krim attraktivt for andre, slik det fungerte som et europeisk «kornkammer».
Krim har derfor vært en viktig del av europeisk historie siden antikken og har skiftet eier flere ganger, fra å være gresk koloni til romersk og bysantinsk og senere underlagt den italienske bystaten Genova. Grekerne kom allerede på 600-tallet f.Kr. og anla flere bykolonier. Den greske statsdannelsen Det bosporanske rike besto her fra 400-tallet til det kom i avhengighet av kong Mitridates VI av Pontos rundt 110 f.Kr. og av romerne i 63 f.Kr..
I folkevandringstiden ble Krim invadert av både gotere og khazarer, mens sørkysten var under kontroll av Det bysantinske rike.
Krim-khanatet
Senere ble noen av byene kontrollert av Republikken Genova, før en tyrkisk folkegruppe, senere kjent som krimtatarene invaderte området på 1200-tallet, og dannet Krim-khanatet i det indre av Krim i 1441 med hovedstad i Bakhtsjysaraj.
Tatarene stoppet Genovas forsøk på å skaffe seg herredømme i 1475 ved hjelp av Det osmanske rike og ble etter dette en vasallstat mot å få frigitt khanen Meñli I Giray som hadde blitt tatt til fange av osmanene. Khanatet hadde imidlertid en ganske utstrakt grad av selvstyre under osmanene, mens osmanene kontrollerte sørkysten.
Under russisk styre mini|Området etter Küçük Kaynarca-traktaten Krim kom under russisk styre under Katarina den store, da fyrst Grigorij Potemkin erobret området under den russisk-tyrkiske krig i 1768–1774 Området ble da en del av Det russiske keiserrike gjennom Küçük Kaynarca-traktaten og det siste tatarske khanatet, Krim-khanatet, ble knust. Fra 1783 av fant det sted en systematisk innvandring av russere, ukrainere og tyskere på Krim med den hensikt å svekke krimtatarernes stilling i området.
Krim-krigen
Krimkrigen (1853–1856) var en krig mellom Russland på den ene siden og «Europas syke mann», Det osmanske riket med forbundsfellene Frankrike, Storbritannia, Sardinia på den andre. Store deler av halvøyas infrastruktur og næringsveier ble ødelagt under Krimkrigen.
Krigen startet som den tiende russisk-tyrkiske krig, men den økende russiske innflytelsen på Balkan, og Russlands ønske om tilgang til Middelhavet via Dardanellene på bekostning av det vaklende osmanske riket, førte til at de allierte grep inn i konflikten. Også religiøse motiver spilte inn. Tsar Nikolaj I av Russland mente at den ortodokse kirke var blitt ydmyket da osmanene hadde gitt den katolske kirke adgang til Det hellige land.
Krigen utspilte seg hovedsakelig på Krim-halvøya, men også i Azovhavet (beleiringen av Taganrog) og Østersjøen (beleiring av Sveaborg og Bomarsund). Britene angrep også Finland (som lå under den russiske kronen).
Kamphandlingene var preget av nyvinninger innen våpenteknologi og nye hjelpemidler for hæren, blant annet telegraf og jernbane. Som den første moderne stillingskrigen hadde Krimkrigen svært høye tapstall, men de fleste tapene kom som følge av epidemier (kolera, dysenteri og «krimsjuke», en form for influensa), kulde og feilaktig sårbehandling. Den elendige pasientbehandlingen ble åpenbar for samtiden, og erfaringene under Krimkrigen førte til en reform av det britiske militære sanitetsvesenet. Sentral i dette arbeidet var Florence Nightingale, som i sterk grad bidro til å utvikle den moderne sykepleien.
Byen Sevastopol ble nesten totalt ødelagt under beleiringen av byen i løpet av Krimkrigen, herunder slaget ved Balaklava i oktober 1854.
Krigens mest intense fase var over etter at franske styrker erobret Fort Malakov ved Sevastopol 8. september 1855. I fredstraktaten som ble underskrevet ved Paris-kongressen 30. mars 1856, måtte Russland som tapende part godta tunge betingelser, men de ble ikke varige. De fleste territorier begge parter hadde okkupert, ble tilbakeført til sine opprinnelig overherredømmer.
Den russiske borgerkrigen
Området var også krigsskueplass under den russiske borgerkrigen, hvor kontrollen over halvøya vekslet flere ganger mellom Den røde armé og Den hvite armé. Halvøya var general Pjotr Wrangels siste skanse mot bolsjevikene ledet av Nestor Makhno i 1920.
Andre verdenskrig
Krim ble for alvor dratt inn i krigen mot slutten av september 1941 da Wehrmachts Armégruppe Sør under ledelse av general Erich von Mansteins nådde fram til Krim. 24. september gikk de tyske styrkene inn på halvøya over Perekopeidet, den smale landtungen som forbinder Krim med fastlandet. Etter fem dager hadde tyskerne sikret forbindelsen og et brohode på halvøya. 18. oktober rykket de videre og etter ti dager med bitre kamper falt den sovjetiske motstanden sammen, og tyskerne kunne rykke fram mot Sevastopol. 16. november hadde de tyske styrkene inntatt hele halvøya bortsett fra Sevastopol og byens nærmeste omgivelser.
I begynnelsen av desember gikk Den røde armé til motoffensiv, med et amfibieangrep over Kertsjsundet 30. desember. Kertsj ble gjenerobret, men i januar var Kertsj igjen på tyske hender. Tyskerne innledet da en beleiring av Sevastopol og satte byen under kraftig bombardement, blant annet ved bruk av jernbanekanoner. De sovjetiske styrkene holdt stand helt fram til 4. juli 1942 da de gjenværende sovjetiske styrkene kapitulerte, etter at en del hadde blitt evakuert sjøveien. Sevastopol var okkupert av tyskerne til 1944. thumb|Jaltakonferansen fant sted på Krim 4. til 11. februar 1945. Fra v. Winston Churchill, Franklin D. Roosevelt og Josef Stalin.
Deportasjoner