Mustafa Kemal AtatürkID-kort fra 1934 (1881–1938) var en tyrkisk feltmarskalk og statsmann. Han grunnla den tyrkiske republikken etter første verdenskrig og Det osmanske rikets fall, og ble også landets første president.
Atatürk kjempet som offiser i den osmanske hæren under første verdenskrig, deretter mot Hellas i den gresk-tyrkiske krig, som varte fra 1919 til 1922. Han satte inn militære styrker mot Armenia i konfliktene med Russland, og spilte på det gjensidige misforholdet mellom armenere og kurdere i det historiske Armenia som omfattet dagens tyrkiske Kurdistan og østlige Anatolia.
Kort tid etter den gresk-tyrkiske krigen startet han en tyrkisk nasjonalistisk bevegelse i byen Ankara. Etter første verdenskrig hadde de allierte og Det osmanske riket fremforhandlet en fredsavtale som ble signert i Sèvres den 10. august 1920. Sèvrestraktaten ble imidlertid annullert da Lausannetraktaten ble signert 24. juli 1923. Den tyrkiske sultanen var blitt avsatt allerede i 1922, og Mustafa Kemal ble valgt som president i Tyrkia i 1923. Konflikt med britene om den oljerike, kurdiske byen Mosul i sørøst førte til slutt til et åpent kurdisk opprør våren 1925.
Atatürk oppløste kalifatet og gjorde Tyrkia til et sekulært land. Han forbød bruk av det tradisjonelle hodeplagget fez, og innførte en rekke reformer som tillot kvinner å stemme, jordbruksreform, avskaffelse av islam som statsreligion og etablering av sekularisme, moderniserte språk- og utdannelsessystem, og innførte en straffelov etter vestlig modell. Byen Ankara, som ligger i det sentrale anatoliske høylandet, ble republikkens nye hovedstad.
Atatürk anses som grunnleggeren av det moderne Tyrkia, og ble også nettopp derfor gitt navnet Atatürk (norsk: tyrkernes far).
Navn Atatürk ble født Ali Rıza oğlu Mustafa (norsk: Mustafa, sønn av Ali Rıza). Hans andre navn Kemal (fra arabisk: «perfeksjon» eller «modenhet») ble gitt ham av hans matematikklærer. Ifølge Afet İnan ga læreren ham navnet «i beundring av [Atatürks] evner og modenhet». Ifølge andre kilder ble det gjort for å enklere kunne skille mellom ham og en annen gutt i klassen ved navn Mustafa. Historiker Andrew Mango har foreslått at Mustafa kan ha valgt navnet selv, som en hyllest til den nasjonalistiske poeten Namık Kemal.
Etter å ha fått navnet Atatürk på sitt første ID-kort i 1934 ble navnet hans oppgitt kun som Kemal Atatürk, og navnet Mustafa forsvant fullstendig. I februar 1935 begynte Atatürk å bruke det gammeltyrkiske navnet Kamâl. Ifølge Tarama Dergisi (1934), betydde kamal «befestning», «slott», «hær», og «skjold».
Likevel skulle Atatürk gå tilbake til den tidligere stavemåten Kemal fra og med mai 1937. For å skape en myk overgang, benyttet han navnet så sjeldent som mulig – enten ved å utelate det, eller ved å signere dokumenter som 'K. Atatürk'. En offentlig forklaring ble aldri gitt. Likefullt var det tydelig at forvirringen rundt Atatürks navn hadde en sammenheng med den tyrkiske språkreformen han selv innførte.
Bakgrunn miniatyr|Den unge, nyutdannede offiseren i 1905 Den nøyaktige fødselsdatoen til Mustafa Kemal Atatürk er ikke kjent, men han oppga selv å være født på våren 1881. Etterhvert kom han til å oppgi 19. mai 1881 som sin offisielle fødselsdag.Ataturk's life All about Turkey, hentet 19. juli 2012 Det var også 19. mai 1919 som han ankom byen Samsun, og den tyrkiske frigjøringskrigen startet. Denne dagen er nå offisiell høytidsdag i Tyrkia, under navnet Atatürks minnedag, ungdoms- og sportsdag.May 19th Commemoration of Atatürk, Youth and Sports Day Presidency of the republic of Turkey, 19. mai 2012
Han ble født i byen Thessaloniki (på den tiden gjerne kalt Salonika; på tyrkisk kalt Selanik) som den gang var del av Det osmanske riket.
Foreldrene var Ali Rıza Efendi og Zübeyde Hanım. Faren var tolloffiser og tømmerhandler, og hadde vært løytnant i den tyrkisk-russiske krigen i 1877–1878. Ved sønnens fødsel skal han ha hengt et sverd over sønnens vugge for å indikere en fremtidig militær karrière.Kemal Atatürk Encyclopædia Britannica, hentet 19. juli 2012 Han insisterte på at sønnen skulle få en moderne, sekulær utdannelse. Hans mor, som var av bondeslekt, ønsket en religiøs utdannelse for ham.
Påstander og teorier om Atatürks aner er påfallende varierte og kontrasterende. Ifølge Andrew Mango var familien hans muslimsk, tyrkisktalende og tilhørte en usikker middelklasse.Andrew Mango Atatürk: The Biography of the Founder of Modern Turkey, Overlook Press, 2002, , pp. 25–27 , pp. 27ff. – "Feyzullah's family is said to have come from the country near Vodina (now Edhessa in western Greek Macedonia). The surname Sofuzade, meaning 'son of a pious man', suggests that the ancestors of Zübeyde and Ali Rıza had a similar background. Cemil Bozok, son of Salih Bozok, who was a distant cousin of Mustafa Kemal and, later, his ADC, claims to have been related to both Ali Rıza's and Zübeyde's families. This would mean that the families of Mustafa Kemal's parents were interrelated. Cemil Bozok also notes that his paternal grandfather, Safer Efendi, was of Albanian origin. This may have a bearing on the vexed question of Mustafa Kemal's ethnic origin. Mustafa Kemal's parents and relatives all used Turkish as their mother tongue. This suggests that some at least of their ancestors had originally come from Turkey, since local Muslims of Albanian and Slav origin who had no ethnic connection with Turkey spoke Albanian, Serbo-Croat or Bulgarian, at least so long as they remained in their native land. But in looks Atatürk resembled local Albanians and Slavs.[...] But there is no evidence that either Ali Riza or Zübeyde was descended from such Turkish nomads." page 28; "It is much more likely that Atatürk inherited his looks from his Balkan ancestors.[...] But Albanians and Slavs are likely to have figured among his ancestors." Hans far Ali Rıza antas å ha vært av albansk opprinnelse av noen forfattere;Mango, Andrew, Atatürk: the biography of the founder of modern Turkey, (Overlook TP, 2002), p. 27.Jackh, Ernest, The Rising Crescent, (Goemaere Press, 2007), p. 31, Turkish mother and Albanian father Isaac Frederick Marcosson, Turbulent Years, Ayer Publishing, 1969, p. 144. ifølge H. C. Armstrong, Falih Rıfkı Atay, Vamık D. Volkan, Norman Itzkowitz, Müjgân Cunbur, Numan Kartal og Hasan İzzettin Dinamo, var imidlertid Ali Rızas forfedre tyrkere, som til slutt stammet fra Söke i Aydın-provinsen i Anatolia.Harold Courtenay Armstrong, Grey Wolf: Mustafa Kemal – An intimate study of a dictator (fifth cheap edition, July 1935), p. 17Falih Rıfkı Atay, Çankaya: Atatürk'ün doğumundan ölümüne kadar, İstanbul: Betaş, 1984, p. 17.Vamık D. Volkan & Norman Itzkowitz, Ölümsüz Atatürk (Immortal Atatürk), Bağlam Yayınları, 1998, , p. 37, dipnote no. 6 (Atay, 1980, s. 17)Cunbur, Müjgân. Türk dünyası edebiyatçıları ansiklopedisi, 2. cilt (2004), Atatürk Kültür Merkezi Başkanlığı: "Babası Ali Rıza Efendi (doğ. 1839), annesi Zübeyde Hanımdır, baba dedesi Hafız Ahmet Efendi, 14–15. yy.da Anadolu'dan göç ederek Makedonya'ya yerleşen Kocacık Yörüklerindendir."Kartal, Numan. Atatürk ve Kocacık Türkleri (2002), T.C. Kültür Bakanlığı: "Aile Selânik'e Manastır ilinin Debrei Bâlâ sancağına bağlı Kocacık bucağından gelmişti. Ali Rıza Efendi'nin doğum yeri olan Kocacık bucağı halkı da Anadolu'dan gitme ve tamamıyla Türk, Müslüman Oğuzların Türkmen boylarındandırlar."Dinamo, Hasan İzzettin. Kutsal İsyan: Millî Kurtuluş Savaşı'nın Gerçek Hikâyesi, 2. cilt (1986), Tekin Yayınevi. Ifølge noen forskjellige påstander stammet han fra pomakere eller makedonske torbeši. Moren hans, Zübeyde, antas å ha vært av tyrkisk opprinnelse, og ifølge Şevket Süreyya Aydemir var hun av tyrkisk Yörük-avstamning.Şevket Süreyya Aydemir, Tek Adam: Mustafa Kemal, Birinci Cilt (1st vol.): 1881–1919, 14th ed., Remzi Kitabevi, 1997, , p. 31. Ifølge noen forskjellige påstander stammet hun fra albanere. Thessaloniki var den gangen en overveiende jødisk by, særlig sefarder som flyktet fra Spania fra 1492,Kemal Atatürk (1881-1938) BBC, hentet 19. juli 2012Eldem, E. Salonica and Its Jewish History in Turkish Historiography. Jew History 28, 431–438 (2014). https://doi.org/10.1007/s10835-014-9222-1 og på bakgrunn av dette har noen islamister hevdet at Atatürk egentlig var jødisk.Halverson, J., & Corman, S. (2011). Master narratives of Islamist extremism. Springer.
Faren døde da Mustafa var sju år. Han bodde deretter sammen med sin mor på sin onkels gård, uten skolegang. Etter hvert ble han sendt til morens søster i Thessaloniki for å gå på skole der. Skolen var sekulær, og forberedte ham på en byråkratisk karrière. Inspirert av lokale kadetter søkte han seg imidlertid inn på en skole som ga forberedelser til en militær karrière. Det var der han skal ha fått navnet Kemal (den perfekte) av sin matematikklærer; det eksisterer imidlertid også alternative forklaringer på hvordan han fikk navnet Kemal.
I 1895 begynte han på en militær videregående skole i Monastir (nå Bitola) i Nord-Makedonia. I 1899 begynte han på krigsskolen i Istanbul (Mekteb-i Harbiye-i Şahane). I 1902 avla han eksamen som nummer 10 av 450 studenter, og fikk militær grad som fenrik. Han fortsatte med høyere militærstudier (Mekteb-i Erkân-ı Harbiye), og gikk ut som nummer 5 av 57 studenter i 1905. Han var da blitt stabskaptein (Kurmay Yüzbaşı).
Militær karrière Tidlig militær karrière, Balkankrigene Mustafa Kemal hadde vært involvert i opposisjonell virksomhet mot Det osmanske imperiet og styret til Abd-ul-Hamid II i studietiden. En gruppe av venner hadde samlet seg for å lese og diskutere forskjellige former for maktmisbruk, og andre svakheter ved styret. Gruppen ble infiltrert og medlemmene ble kommandert til militære stillinger langt fra hverandre. Kemal fikk en stilling i Damaskus hvor han igjen ble involvert i opposisjonell virksomhet som medlem av gruppen Fedreland og frihet (Vatan ve Hürriyet).Atatürk's Formative Years Atatürk Society of America, hentet 19. juli 2012Kemal Atatürk, Military career Encyclopædia Britannica, hentet 20. juli 2012 venstre|miniatyr|Gravminne over moren Zübeyde Hanım, i İzmir. Likevel oppnådde han på dette tidspunktet av den militære ledelsen og gitt en stilling i Selanik (Tessaloniki) som var full av opposisjonell aktivitet. Mustafa Kemal ble medlem av Komiteen for Samling og Fremskritt (İttihat ve Terakki Cemiyeti) som var nært knyttet til Ungtyrkerne.
I 1908 brøt det ut et opprør i Makedonia i regi av Ungtyrkerne. Sultanen ble tvunget til å gjeninnføre grunnloven av 1876 som begrenset makten hans, og gjeninnførte et konstitusjonelt monarki.
Etter et kontraopprør året etter, ble sultan Abd-ul-Hamid II tvunget til å abdisere til fordel for sønnen Mehmet V som fikk liten reell makt. Helten i Ungtyrkernes revolusjon var Enver Pasja (Ismail Enver) som Kemal opprinnelig hadde hatt et nært forhold til gjennom Komiteen for Samling og Frihet, men som han nå snart kom i opposisjon til. Mustafa Kemal mente på denne tiden at militære skulle avholde seg fra politiske posisjoner, og dette var noe av det som brakte ham i konflikt med Enver Pasja.
Kemal konsentrerte seg nå sterkere om militære saker og fikk økende respekt blant andre offiserer. I 1910 ble han sendt for å observere franske manøvrer i Picardie, og i 1911 deltok han i kampene i Libya, den gang en osmansk provins, som ble angrepet av Italia. Etter hans suksessfulle forsvar av Tobruk ble han forfremmet.
I oktober 1912 brøt den første Balkankrigen ut. Kemal deltok blant annet ved Gallipoli. Det osmanske riket tapte store områder i Europa, inkludert Saloniki (Tessaloniki) og Monastir som var områder Mustafa Kemal var knyttet til. Hans mor, søster og stefar var blant de tyrkerne som flyktet til Istanbul. Under den kortvarige andre Balkankrigen sommeren 1913, deltok Kemal da Det osmanske riket gjenerobret noen av de europeiske områdene som var gått tapt året før. Han ble deretter utnevnt til militær attache i Sofia, og forfremmet til oberstløytnant i 1914.