thumb|upright=1.5|En naturhistorisk samling i en fransk offentlig ungdomsskole Naturhistorie er en fellesbetegnelse for alle vitenskapsfelt som studerer naturen og alle dets objekter,«natural history», Dictionary.com slik som geologi, botanikk, paleontologi og zoologi.«naturhistorie», NAOB Betegnelsen blir dels brukt for å beskrive interessefeltene til tidligere tiders naturforskere (det vil si før midten av 1800-tallet), men også for å beskrive formålet med de naturhistoriske museene. Naturhistorie blir dermed den delen av den moderne naturvitenskapen som handler om innsamling og systematisering av objekter og organismer som planter, sopp, dyr og berggrunnsprøver i deres naturlige miljø, og lener seg mer mot observasjonsmetoder enn eksperimentelle metoder.
En person som studerer naturhistorie kalles en naturforsker eller naturhistoriker. I den grad naturhistoriker brukes i norsk, betegner tidligere tiders naturforskere som studerte disse temaene og som i de fleste tilfeller, var interessert i og kompetente innenfor alle greiner av naturhistorien. Disse tidligere tiders naturhistorikere, hadde bare unntaksvis stillinger innenfor naturhistorie: noen var teologer som Johan Ernst Gunnerus (eller forsåvidt Charles Darwin), mens andre var medisinere som Hans Christian Printz (eller Carl von Linné). I tillegg er de som ikke hadde noen særlig utdannelse innenfor disse tema i det hele, som Johan Havaas (eller Alfred Russel Wallace).
Naturhistorie omfatter vitenskapelig forskning, men er ikke begrenset til det.Med «naturhistorie» publiseres artikler oftere i dag i vitenskapsmagasiner enn i akademiske tidsskrifter. («Natural History» WordNet Search, Princeton.edu Det innebærer systematisk studie av enhver kategori av naturlige objekter eller organismer.Brown, Lesley (1993): The New shorter Oxford English dictionary on historical principles, Oxford [Eng.]: Clarendon, ISBN 0-19-861271-0 Så selv om det stammer fra studier i den antikke gresk-romerske verden og middelalderens arabiske verden, til europeiske naturforskere under renessansen som arbeider nesten isolert, er dagens naturhistorie en tverrfaglig paraply av mange spesialvitenskaper; for eksempel har geobiologi en sterk tverrfaglig karakter.
Definisjoner thumb|Ulike illustrasjoner av naturhistoriske eksemplarer, blant annet et beltedyr, hodet til en villgrisunge, hoggtann av et villsvin, hodet til en flodhest og menneskelig urinrørsstein. thumb|Sjøanemoner, tegninger av Ernst Haeckel (Kunstformen der Natur, 1904). thumb|Ser på en øyenstikker med forstørrelseglass
Før 1900 Mens betydningen av begrepet «naturhistorie» (et oversettelseslån av latinske naturalis historia) har blitt gradvis innsnevret med tiden, har derimot betydningen av det beslektede begrepet «natur» har utvidet seg (se også avsnittende under Historie nedenfor).
I antikken dekket «naturhistorie» i hovedsak alt som var knyttet til naturen eller brukte materialer hentet fra naturen, slik som for eksempel i Plinius den eldres leksikalske verk Naturalis Historia, utgitt ca. 77 til 79 e.Kr.. Dette omhandlet astronomi, geografi, mennesker og deres teknologi, medisin og overtro, samt dyr og planter.
Middelalderens europeiske akademikere anså kunnskap for å ha to hovedinndelinger: humaniora (først og fremst det som nå er kjent som klassisk) og guddommelighet, med vitenskap studert i stor grad gjennom tekster i stedet for observasjon eller eksperimenter (utprøving). Studiet av naturen fikk fornyet interesse i renessansen, og ble raskt en tredje gren av akademisk kunnskap, i seg selv delt inn i beskrivende naturhistorie og naturfilosofi, det analytiske studiet av naturen. I moderne termer tilsvarte naturfilosofi omtrent det som i dag tilsvarer fysikk og kjemi, mens naturhistorie omfattet også de biologiske og geologiske vitenskapene. De to var uansett sterkt forbundet. Under storhetstiden til uavhengige forskerne (også kalt for «gentleman scientist» ettersom de var finansielt uavhengig til å forske hva som enn måtte interesse dem) bidro mange mennesker til begge feltene, og tidlige artikler i begge ble ofte lest på møter for profesjonelle vitenskapssamfunn som Royal Society og Det franske vitenskapsakademiet; begge grunnlagt i løpet av 1600-tallet.
Naturhistorie har blitt oppmuntret av praktiske motiver, som Carl von Linnés ambisjon om å forbedre den økonomiske tilstanden i Sverige.Koerner, Lisbet (1999): Linnaeus: Nature and Nation. Harvard: Harvard University Press. ISBN 978-0-674-09745-2. På samme måte førte den industrielle revolusjonen til utviklingen av geologi for å hjelpe til med å finne nyttige mineralforekomster.Barnes, Barry & Shapin, Steven (1979): «Natural order: historical studies of scientific culture», SageEig, Karsten (20. september 2018): «Coal, Steam And Steel: How geology made the industrial revolution». Adventures in Geology</ref>
Siden 1900 Moderne definisjoner av naturhistorie kommer fra en rekke felt og kilder, og mange av de moderne definisjonene legger vekt på et særlig aspekt ved feltet, og skaper en rekke definisjoner med en rekke vanlige temaer blant dem. For eksempel, mens naturhistorie oftest defineres som en type observasjon og et studieemne, kan den også defineres som en kunnskapsmengde, og som et håndverk eller en praksis, der vekten legges mer på observatøren. enn på det observerte.Fleischner, Thomas Lowe (2011): The Way of Natural History, Trinity University Press
Definisjoner fra biologer fokuserer ofte på den vitenskapelige studien av individuelle organismer i deres miljø, slik det sees i denne definisjonen av Marston Bates: «Naturhistorie er studiet av dyr og planter — av organismer. ... Jeg liker å tenke på naturhistorie som studiet av livet på individnivå — av hva planter og dyr gjør, hvordan de reagerer på hverandre og deres miljø, hvordan de er organisert i større grupperinger som befolkninger og samfunn»Bates, Marston (1954): The nature of natural history, Scribners Parker, Amber: Natural History and Naturalist Skills (PDF), Clemson University og i henhold til en nyere definisjon av David S. Wilcove og Thomas Eisner: «Tett observasjon av organismer — deres opprinnelse, deres evolusjon, deres oppførsel og deres forhold til andre arter».<ref>Wilcove, David S. & Eisner, Thomas (15. september 2000): «The Impending Extinction of Natural History», The Chronicle of Higher EducationMcKeon, Seabird et al (10.desember 2019): «Human Dimensions: Natural History as the Innate Foundation of Ecology», Bulletin, Ecological Society of Amerika, 101(1), DOI:10.1002/bes2.1656
Dette fokuset på organismer i deres miljø gjenspeiles også av Harry W. Greene og Jonathan B. Losos: «Naturhistorien fokuserer på hvor organismer er og hva de gjør i deres miljø, også interaksjoner med andre organismer. Den omfatter endringer i indre tilstander i den grad de gjelder hva organismer gjør».Greene, H.W. & Losos, J.B. (1988): «Systematics, Natural-History, and Conservation—Field Biologists Must Fight a Public-Image Problem», Bioscience 38, s. 458–462
Noen definisjoner går lenger, og fokuserer på direkte observasjon av organismer i deres miljøer, både fortid og nåtid, slik som denne av George A. Bartholomew: «En student i naturhistorie, eller en naturforsker, studerer verden ved å observere planter og dyr direkte. Ettersom organismer er funksjonelt uatskillelige fra miljøet de lever i og fordi deres struktur og funksjon ikke kan tolkes tilstrekkelig uten å kjenne noe av deres evolusjonshistorie, studiet av naturhistorie omfatter studiet av fossiler så vel som fysiografiske (naturbeskrivelse) og andre aspekter ved det fysiske miljøet.»Bartholomew, George A. (1986): «The Role of Natural History in Contemporary Biology», Bioscience 36, s. 324–329
Et noe annerledes rammeverk for naturhistorie, som dekker et lignende spekter av temaer, er også antydet i arbeidsomfanget som omfattes av mange ledende naturhistoriske museer, som ofte omfatter elementer av antropologi, geologi, paleontologi og astronomi sammen med botanikk og zoologi,American Museum of Natural History: «Mission Statement»Field Museum: «Mission Statement». Arkivert fra originalen den 3. januar 2012 eller også både kulturelle og naturlige komponenter i verden.The Natural History Museum: Mission Statement. Arkivert fra originalen den 27. desember 2012 Naturhistorisk museum (NHM) på Tøyen i Oslo er en del av Universitetet i Oslo og huser universitetets naturhistoriske samlinger og botanisk hage. Museet fokuserer på zoologi, geologi og klima og har Norges største samling av naturvitenskapelige objekter.«Om Naturhistorisk museum», Naturhistorisk museum, UiO«Naturhistorisk museum», Visit Oslo
Historie Antikken thumb|150px|left|Forside til Plinius den eldres Naturalis Historia thumb | Blant mange banebrytende zoologiske observasjoner beskrev Aristoteles den reproduktive armen (hectocotylus) til blekkspruten (nederst til venstre).«Blekksprut», WWF.no
Naturhistorien begynner i antikkens Hellas med Aristoteles og andre greske filosofer som analyserte mangfoldet i den naturlige verden. Aristoteles hadde en livslang interesse for studiet av naturen. Han undersøkte en rekke forskjellige emner, «alt fra generelle spørsmål som bevegelse, årsakssammenheng, sted og tid, til systematiske utforskninger og forklaringer av naturfenomener på tvers av ulike typer naturlige enheter.»«Aristotle’s Natural Philosophy», Stanford Encyclopedia of Philosophy, 26. mai 2006, revidert 24. april 2023 Naturhistorie ble forstått av romerske Plinius den eldre at det dekket alt som kunne finnes i verden, innbefattet alle levende ting, foruten også geologi, astronomi, teknologi, kunst og menneskeheten selv.Pliny the Elder (2004): Natural History: A Selection. Penguin Classics. ISBN 978-0-14-044413-1.
De Materia Medica («Om medisinsk materiale») ble skrevet mellom 50 og 70 e.Kr. av Pedanius Dioscorides, en romersk lege av gresk opprinnelse. Verket ble mye lest i mer enn 1500 år inntil den ble erstattet i renessansen, noe som gjorde den til en av de mest holdbare av alle naturhistoriske bøker og ble forløperen for alle moderne farmakopéer. Greek Medicine, National Institutes of Health, USA. 16. september 2002.Hefferon, Kathleen (2012): Let Thy Food Be Thy Medicine. Oxford University Press. ISBN 9780199873982; s. 46.
Fra antikkens grekerne til arbeidet til svenske Carl von Linné og andre naturforskere fra 1700-tallet, var et hovedbegrep i naturhistorien scala naturae eller «Great Chain of Being» (Naturens trinnstige), et arrangement av mineraler, grønnsaker, mer primitive former for dyr og mer komplekst liv former på en lineær skala av antatt økende perfeksjon, som kulminerer i vår art.Lovejoy, Arthur O. ( 1964): The Great Chain of Being: A Study of the History of an Idea, Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press, ISBN 0-674-36153-9 På toppen av kjeden eller stigen sto Gud, i denne forestillingen.Wheeler, L. Kip: «The Chain of Being: Tillyard in a Nutshell»
Middelalderen miniatyr|En utgave av Bencao gangmu fra 1593. Naturhistorien var i utgangspunktet statisk gjennom middelalderen i Europa – selv om den i den arabiske og orientalske verden gikk i et mye raskere tempo. Fra 1200-tallet ble arbeidet til Aristoteles ganske stivt tilpasset kristen filosofi, spesielt av Thomas Aquinas, og dannet grunnlaget for naturlig teologi. Under renessansen vendte forskere (spesielt urtemedisinere og humanister) tilbake til direkte observasjon av planter og dyr for deres naturhistorie, og mange begynte å sette sammen store samlinger av eksotiske eksemplarer og uvanlige monstre, ofte ganske uordnet, og mer preget av kuriosakabinett enn naturvitenskap, men gjenspeilte et oppriktig ønske om å dokumentere naturen.Lotzof, Kerry : «Walter Rothschild: a curious life», Natural History MuseumLawrence, Natalie (13. desember 2018): «6 - Making monsters», Curry, Helen Anne, red.: Worlds of Natural History, Cambridge University Press