Ressurs er en kilde til forsyninger som kan anvendes til å skape goder eller nytte.G T Miller og S. Spoolman, Living in the Environment: Principles, Connections, and Solutions, 17.utgave. Brooks-Cole, 2011. ISBN 0-538-73534-1 For at kilden skal kunne kalles en ressurs må den være tilgjengelig, den må kunne gi preferert nytte. Kilden kan gi forsyning av energi, krefter eller fysisk materiale til en eller flere fysiske prosesser. Ressurser er et svært vidt begrep og angir kilder til alt fra fysiske omdanningsprosesser, produksjon, eller krigføring, til menneskelig handling og livsutfoldelse. Ressurser kan således omfatte naturressurser, økonomiske ressurser, militære ressurser, eller ulike menneskelige ressurser som fysisk arbeidsevne, intellektuell kapasitet, innovasjonskraft, kulturell kapital, psykologisk overtak eller kollektiv motivasjon.
Mengden tilgjengelige ressurser er avgjørende for evnen til handling og utfoldelse, både for stater, lokalsamfunn, selskaper og enkeltmennesker. Kollektiver eller individer som er rike på ressurser, har evnen til å overleve, utfolde og utvikle seg, handle eller dominere andre. Tradisjonelt har staters ressursrikdom vært sidestilt med overflod av naturressurser, men i moderne tid har menneskelige, intellektuelle og kulturelle ressurser («kapital») kommet mer i fokus. Nasjonalformue er et mål på et lands ressurser og i nasjonalformuen er den «menneskelige kapital», dvs befolkningens evne til produksjon og innovasjon, stadig mer sentralt. Eksempel på land med store naturressurser er Russland og USA, mens land med små naturressurser som har omdannet menneskelige ressurser til stor verdiskaping omfatter Japan, Singapore, Nederland, m.fl.
Fordelingen av ressurser mellom mennesker, eller mellom stater, representerer ressursenes fordeling. Skjev fordeling av ressurser kan gi opphav til konflikt, rivalisering og i siste instans krig.
Ressurser kan studeres gjennom ulike forskningsdisipliner. Ressursenes dannelse og omfang studeres innen biologi og geologi, de knappe ressursenes fordeling og bruk studeres innen økonomifaget, mens ressursenes gensidige interaksjon i naturen studeres innenfor økologi.
Naturressurser Naturressurser er forekomster av energi eller råvarer i naturen, som er tilgjengelige og kan omdannes til varer eller tjenester som tilfredsstiller menneskelige behov. Ordet naturressurs brukes ofte ensbetydende med råvarekilde, men omfatter også ressurser si form av energi. For at ressursbegrepet skal gi mening må kilden være tilgjengelig - eksempelvis er jernmalmen i jordskorpa en ressurs mens jernet i jordens indre kjerne ikke er en ressurs, fordi dette jernet ikke er tilgjengelig for menneskelig utnytting. Naturressurser kan deles inn i minst fire grupper: Direkte energi i form vannfall, jordvarme, vind, solstråling, osv. All energi på jorda oppstår som følge av enten den ytre generasjon fra sola (fordamping, regnvær) eller den indre generasjon fra jordrotasjonen (jordvarme, vind). Organisk materiale som er oppstått av naturens biologiske prosesser, og som inneholder kilder til energi. Organisk materiale kan være fornybare ressurser som relativt raskt gjenskapes i naturen eller har konstant mengde (oksygen, skog, korn), eller det kan være ikke-fornybare ressurser som ikke kan gjenskapes eller bare gjenskapes over svært lang tid (råolje, naturgass, kull). Organiske matvareressurser gir energi til fysiologisk arbeid i mennesker eller husdyr, mens organiske energikilder gir energi til mekanisk arbeid i kraftverk, biler, osv. Anorganisk materiale som er oppstått av naturens geologiske prosesser, og som kan inneholde kilder til energi. Anorganisk materiale kan på samme måte være fornybart (stein, metall, vann), eller ikke-fornybart (uran, plutonium). Sistnevnte gruppe er ikke fornybar fordi ressursen etter omdannelse antar andre former (redusert atomvekt) og omdannes til andre stoffer enn de opprinnelige, gjennom radioaktiv spalting. Radioaktive, anorganiske materialer gir energi til mekanisk arbeid i kjernekraftverk, mens ikke-radioaktive, anorganiske ressurser er kilder til produksjon av fysiske varer, ofte ved omdanning av råvaren til murstein, stål, legeringer, osv.
Organiske ressurser er dynamiske og ikke endelig gitt - mengden appelsiner kan økes og utbres geografisk, mens mengden råolje eller kull ikke kan økes og ikke oppstå på nye steder enn der hvor de allerede er lagret.
Naturressurser kan gjennom foredling bearbeidedes til varer eller tjenester som dekker menneskelige behov. Stater eller lokalsamfunn som har tilgang til en uforholdsmessig stor andel av den enkelte naturressurs, vil kunne nytte mer av ressursen til verdiskaping gjennom produksjon eller tjenesteyting, eventuelt til krigføring. Naturressursene er svært ulikt fordelt geografisk, fordi de ulike delene av jordskorpa har vært utsatt for ulike geologiske prosesser og har ulikt klima (solpåvirkning) som gir grunnlag for ulik fordeling av organiske naturressurser.
Kjente reserver av noen naturressurser omkring 2008 Tabellen nedenfor angir anslåtte, utvinnbare reserver i jordskorpen av en del vikige naturressurser, hvor stor mengde reserver som finnes per innbygger, og hvor lenge reserven vil vare med dagens (2011) utvinningstakt.Beyond Petroleum: BP Statistical Review of World Energy June 2008. British Geological Survey: World Metals & Minerals Review 2005.The Economist, Pocket World in Figurs 2009 Edition, side 38.