thumb|right|200px|Enkelt pappkrus Pappkrus eller pappbeger er en beholder laget av papp/cellulose, beregnet for drikkevarer som kaffe eller mineralvann.
Oppbygning Begeret er laget av et papplag, som er behandlet med et tynt lag plast eller voks for å hindre at væsken lekker eller siver ut gjennom pappen. Pappkruset kan også utføres i to sjikt, med en tynn luftspalte mellom de to sjiktene, og på denne måten oppnås en varmeisolerende funksjon.
Begeret kan utstyres med lokk i plast, med et drikke-hull (plassert lengst bort fra «sømmen» på kanten for å være tettest mulig slik at det ikke drypper når det drikkes gjennom lokket) eller åpning for plassering av sugerør.
Historie Tidlig på 1900-tallet var det vanlig å ha felles glass eller øser ved vannkilder som vannkraner på skoler eller vanntønner på tog. Denne fellesbruken forårsaket etterhvert helsemessige bekymringer. En betydningsfull undersøkelse om emnet var en studie av Alvin Davison, biologiprofessor ved Lafayette College, som ble offentliggjort under den sensasjonspregede tittelen «Death in School Drinking Cups» i Technical World Magazine i august 1908, basert på undersøkelser utført ved de offentlige skolene i Easton i Pennsylvania.
Basert på disse bekymringene begynte det etterhvert å bli vedtatt lokale forbud mot felles bruk av drikkeglass, spesielt etter at engangsartikler i papir begynte å bli tilgjengelige som et billig og renslig alternativ.
Miljømessige følger Pappkrus har innvirkning på miljøet, både under produksjon og i avfallsfasen etter bruk. Selv om begrene i seg selv er laget av fornybare ressurser (treflis), så forbruker de flere ikke-fornybare ressurser under produksjonen enn beger laget av polystyrenskum, ettersom det kreves energi for å omgjøre treflis til papirmasse. I løpet av sin livssyklus er pentan det eneste utslippet av betydning i forbindelse med polystyrenbeger. Derimot krever fremstilling av papir flere uorganiske kjemikalier og lager betydelige mengder utslipp til vann. Resirkulering av polystyrenbeger har også mindre miljømessig påvirkning enn resirkulering av pappkrus. Pappkrus er imidlertid lettere biologisk nedbrytbare enn polystyrenkrus.
Lokk thumb|upright|En papirkopp med plastlokk og "splash stick". Papirkopper kan ha ulike typer lokk. Papirkopper som brukes til yoghurt, har vanligvis to typer lokk: varmeforseglede folielokk til små engangsserveringer, og plastlokk som kan settes på og tettes igjen for større familiepakninger, hvor det kanskje ikke blir spist opp all yoghurt på én gang, og det derfor er behov for å kunne lukke beholderen igjen.
Varme drikker som selges i papirkopper, kan ha plastlokk for å holde drikken varm og unngå søl. Disse lokkene har en åpning som drikken kan drikkes gjennom. Plastlokkene kan ha mange funksjoner, som avtrekkbare fliker, forhøyede kanter for å beskytte skummet på spesialkaffe og preget tekst. I 2008 introduserte Starbucks formede plast-"splash sticks" for å blokkere åpningen i noen av sine butikker etter kundeklager om varm kaffe som sprutet ut gjennom den.
Referanser
Litteratur – how to make a paper cup out of a square of paper using origami
A mathematically annotated folding instruction for paper cups
Kategori:Forbrukervarer