Kirkebranner i Norge har forekommet siden middelalderen. Trekirker har vært særlig utsatt, og branner har bidratt til at bare 28 av trolig over 1000 (kanskje 2000) stavkirker er bevart. Kirkebranner har vært forårsaket av lynnedslag, uforsiktighet med ild, ildspåsettelser, brenning under krig eller spredning fra andre bygninger i forbindelse med bybranner – siden ca. 1900 også feil ved elektriske anlegg. I årene 1992–1996 (i mindre grad også senere) ble en rekke kirker påtent av ungdom som iallfall i noen tilfeller var tilknyttet ekstreme miljøer. Et av disse var frontet av Varg Vikernes, som senere ble dømt for drap og for å ha stiftet tre kirkebranner. En del kirker i Norge har nå automatiske brannslukkingsanlegg og overvåkingssystemer. Men ennå i 2011 uttalte brannsjef Guttorm Liebe i Skien bekymring fordi bare 5 av 76 kirker i Telemark hadde sprinkleranlegg. I 2009 manglet sprinkleranlegg i to av tre norske kirker.http://m.nrk.no/m/artikkel.jsp?art_id=16965561 Noen steder har vaktstyrker – dels frivillige, dels vaktselskaper – patruljert rundt kirkene.NRK om vakthold ved kirker etter brann
Statistikk + Antall branner oppført i listen Periode Totalskadet Delvis skadet 1700-tallet 8 10 1800-tallet 12 6 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 17 18 2000-tallet 1 4 2010-tallet 4 2 Note: Listen omfatter bare branner oppført i listen. "Delvis skadet" er bygninger som er omtalt som gjenreist eller reparert, f.eks. branner i Nidarosdomen, og fortsatt oppført med opprinnelig byggeår.
Kirker er særlig utsatt for brann Av flere årsaker er kirker særlig utsatt for brann, en kirkebrann er ofte svært vanskelig å slukke – og enkelte kirkebranner har vært blant de mest dødbringende: Kirker er meget utsatt for lynnedslag fordi de rager i været og dessuten ligger høyt og fritt. Til tross for lynavledere forekommer fortsatt kirkebranner etter lynnedslag – f.eks. da Heli kirke i Spydeberg brant ned til grunnen i 1996. Ved brann høyt oppe i en bygning var det vanskelig eller nærmest umulig å komme til med slukningsmateriell, særlig så lenge en ikke hadde andre slukkemidler enn bøtter med vann eller sand – og kirkene var de høyeste bygningene i gammel tid. En kirke representerer en høy konsentrasjon av brennbart materiale; f.eks. var Grue kirke innsatt med anslagsvis 17 tonn tjære i løpet av hundreårene før brannen i 1822. Dermed kan varmeutviklingen bli meget sterk, og den voldsomme varmen bidrog til de mange omkomne. Ved Klarabrannen i Stockholm 1751 var varmen så intens at kirkeklokkene i Klara kyrka smeltet. Iallfall i eldre tider fantes de største innendørs forsamlingene av folk i kirkene. Dette kunne føre til katastrofer hvis det brøt ut brann, særlig før en fikk påbud om at alle utgangsdører skulle slå utover. Grue kirke-brannen 1822 er således den mest dødbringende brann i Norge noensinne. Innvendig var kirkene gjerne mørke, bl.a. fordi vinduene ofte var forholdsvis små, slik at behovet for belysning var stort. Før elektrisk belysning ble innført, brukte en derfor store mengder vokslys, oljelamper osv. Og om det brennbare inventaret og løsøret tok fyr, hjalp det ikke om kirken var bygget i stein. Kirkebranner kan også være farlige for omgivelsene, selv om kirkene ofte ligger et stykke fra nærmeste bebyggelse: Det skyldes at en kirkebrann ofte blir omfattende og voldsom, og at en kirke gjerne rager i høyden. Derfor kan gnister og brennende materialer løftes høyt opp og kan blåse langt av gårde hvis vinden er sterk (og de fleste bybranner har forekommet ved sterk vind). Ved brannen i Chicago 1871 ble således materialer fra en brennende kirke blåst over Chicago-elven og satte fyr på noen staller på nordsiden. Ved Klarabrannen 1751 ble glødende kobberplater fra den brennende Klara kyrka på Norrmalm feid over Riddarfjärden (en arm av Mälaren) i stormen, minst 400 m av gårde – slik at brannen ble spredt over til Södermalm.
Kirkebranner i Norge I denne oversikten brukes dagens navn på kommuner og fylker. Oversikten er ikke fullstendig.
Eldre kirkebranner 1198 Mariakirken i Bergen brant etter at baglerne satte fyr på området omkring. 1248 11. juni: Mariakirken i Bergen brant i bybrannen. 1328 Nidarosdomen i Trondheim i Trøndelag brant. 1432 Nidarosdomen i Trondheim i Trøndelag brant. 1451 Nidarosdomen i Trondheim i Trøndelag brant (trolig). 1531 Nidarosdomen i Trondheim i Trøndelag brant. 1567 Hamar domkirke i Hedmark ble satt i brann av svenskene under Den nordiske syvårskrig. Gausdal kirke i Oppland ble satt i brann av svenskene under Den nordiske syvårskrig. 1599 Vår Frue kirke i Trondheim i Trøndelag brant.
1600-tallet 1600 Tylldalen kirke i Tynset i Hedmark, stedets fjerde, brant bare to år gammel. Siden avløst av to nye kirker i tur og orden.
1620 17. juli: Stange kirke i Hedmark ble truffet av lynet og brant. Middelalderinventaret gikk tapt, og kirken fikk nytt tårn.
1623 Nykirken i Bergen brant, men ble raskt satt i stand igjen.
1624 Hallvardskatedralen og andre kirker brant i bybrannen i Oslo.
1651 Vår Frue kirke i Trondheim i Trøndelag brant i bybrannen slik at bare murene sto igjen.
1660 Nykirken i Bergen brant.
1681 Vår Frue kirke i Trondheim i Trøndelag brant i bybrannen.
1684 Gjerdrum kirke brant etter lynnedslag. 25. desember: Hurum kirke i Buskerud brant så bare murene sto igjen.
1686 21. april: Hellig Trefoldigheds kirke, Christianias første domkirke, ble truffet av lynet og brant. Restene ble revet.
1700-tallet 1702 19. mai: Tre av Bergens fem hovedkirker brant ved bybrannen.
1703 Gamle Aker kirke i Oslo.
1705 Sykkylven kirke ble truffet av lynet og brant ned (sannsynlig år)Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Møre og Romsdal, s. 60.
1708 Vår Frue kirke i Trondheim i Trøndelag brant i bybrannen. Nidarosdomen i Trondheim i Trøndelag brant i bybrannen.
1709 Dolm kirke på Hitra i Trøndelag brant.
1718 Hustad kirke i Fræna brant.
1719 Nidarosdomen i Trondheim i Trøndelag brant etter lynnedslag.
1722 Orrestadkirken, en middelalderstavkirke ved prestegården i Øyer i Oppland, ble truffet av lynet og brant. Dagens Øyer kirke ble oppført like i nærheten og innviet i 1725.
1724 9. september: Halsa kirke brant. Ny kirke vigslet 5. august 1725. 9. september: Kristiansund kirke brant. Ny kirke tatt i bruk året etter.
1748 Skoger gamle kirke i Drammen.
1754 20. juli: Kvenvær gamle kirke (da på Hakkebuøya) i Hitra i Trøndelag ble truffet av lynet og brant ned.
1756 Nykirken i Bergen brant 23.-24. juli og ble gjenreist på murene.
1762 Eidsvoll kirke i Akershus brant i påsken.
1765 18. august: Egge kirke i Steinkjer i Trøndelag truffet av lynet og brant ned.
1766 Nærøy kirke brant. Ørland kirke brant.
1770 28. januar: Åfjord kirke brant ned. 28. januar: Nes kirke i Bjugn brant ned etter lynnedslag.
1772 Dolm kirke på Hitra i Trøndelag brant for andre gang.
1783 5. april: Sande kirke i Vestfold brant. 27. november: Stangvik kirke og bygningene ved prestegården brant etter lynnedslag.
1799 Nikolaikirken i Gran i Oppland brant og ble skadet. Den mistet med det et høyt spir som finnes på enkelte gamle malerier.
1800-tallet 1800 14. februar: Nykirken i Bergen brant igjen og ble gjenreist på murene.
1801 Kråkstad kirke i Ski i Akershus truffet av lynet og brant. Vardal kirke i Oppland brant etter tordenvær.
1804 8. juli: Vang kirke i Hedmark truffet av lynet og brant. Abraham Pihl sørget for bygging av ny kirke, som ble innviet i 1810.
1813 Mariakirken i Gran i Oppland truffet av lynet og brant. Den ble stående som ruin helt til 1860-tallet.
1815 21. juni: Halle kirke i Verdal ble truffet av lynet og brant ned til grunnen. Da var allerede Vinne kirke under oppføring. Denne ble vigslet den 29. juli 1817.Verdal historielags skrifter: Årbok 1992, vol. 19, s. 13.
1818 Haug kirke i Øvre Eiker i Buskerud truffet av lynet og brant.
1822 Brannen i Grue kirke i Hedmark, minst 113 omkommer.
1832 Brann i tårnet i Bud kirke i Fræna i Møre og Romsdal.
1837 20. oktober: Stadsbygd kirke brant etter lynnedslag. Ny kirke innviet i 1842.
1841 2. juli: Geiranger kirke ble påtent og brant ned til grunnen. Ny kirke sto klar året etter.
1848 3. februar: Dolm kirke på Hitra brant for tredje gang.
1854 14. februar: Ørland kirke i Trøndelag brant. 16. juni: Nes kirke i Akershus ble truffet av lynet og brant. Ny kirke ble oppført på nytt sted.
1861 7. mai: Sarpsborg kirke (fra 1859) i Sarpsborg i Østfold brant ned. Ny kirke med gjenbruk av murer innviet i 1863.
1864 12. februar: Leka kirke brant ned etter lynnedslag.
1866 12. juli: Bragernes kirke i Drammen gikk med i bybrannen.
1872 27. juni: Namsos kirke gikk med i bybrannen.
1873 18. februar: Skjerstad kirke i Bodø kommune brant ned til grunnen etter lynnedslag. Ny kirke vigslet 1877.
1875 28. november: Øymark kirke i Marker i Østfold brant etter å ha fått installert ovner. Ny kirke ble oppført 50-60 meter unna og innviet i 1879.
1877 11.–12. desember: Levanger kirke fra 1870 gikk med i bybrannen. Ny kirke innviet 1880.
1878 3. mars: Asker kirke i Asker i Akershus brant, muligens som følge av feil ved varmeovner. Mye av inventaret ble reddet ut.
1883 Eidsvoll kirke i Eidsvoll i Akershus brant.
1885 17. mai: Molde kirke brant ned etter uforsiktig saluttskyting med kanon den 17. mai.
1896 Borge kirke, Vestvågøy i Nordland, brant ned til grunnen.
1897 26. mai: Levanger med Levanger kirke brant ned. 30. mai: Namsos kirke brant ned under bybrannen.
1898 11. september: Slagen kirke i Tønsberg i Vestfold brant. Ny kirke innviet i 1901.
1899 20. mars: Ranem kirke brant så bare murene stod igjen. Kirken ble gjenoppbygget og innviet i 1900.
1900–1939 18. mai: Øyestad kirke i Øyestad i Aust-Agder brant. 15. august: Steinkjer kirke gikk tapt i bybrann. Ny kirke vigslet 1902. 1902 12. januar: Fiskum (nye) kirke i Øvre Eiker brant. 25. desember: Åsen kirke brant etter et lynnedslag. 1903 26. januar: Buksnes kirke på Vestvågøy i Nordland ble truffet av lynet og brant. 1904 23. januar: Ålesund kirke totalskadet ved bybrannen. 13. april: Borgund kirke i Ålesund i Møre og Romsdal påtent og brant. 2. juli: Plassen kirke i Trysil i Hedmark ble truffet av lynet og brant ned. Ny kirke ble oppført og innviet i 1907. 1908 27. mai: Tune kirke i Østfold brant. Ny kirke innviet i 1910. 1913 26. september: Brattvær kirke på Smøla ble truffet av lynet og brant ned. Ny kirke vigslet 1917. 1915 15. juli: Aas kirke i Vestre Toten i Oppland ble truffet av lynet og brant ned. 1918 23. juni: Frogner gamle kirke i Sørum i Akershus ble truffet av lynet og brant. Bare murene sto igjen. 1920 3. februar: Dolm kirke på Hitra i Trøndelag brant for fjerde gang. 1921 Taket i Søre Elvdal kirke i Engerdal i Hedmark brant som følge av gnister fra en ovn. 1923 23. januar: Aure kirke brant etter lynnedslag. Dagens kirke vigslet 24. oktober 1924. 1926 16. april: Vikebygd kirke i Vindafjord i Rogaland brant. 1929 7. april: Volda kirke fra 1858 brant og med den mye inventar overført fra en tidligere kirke. Ny kirke innviet i 1932. 1930 8. desember: Vikebygd kirke i Vindafjord i Rogaland brant. 1933 23. juli: Heidal kirke brant ned og med den kirkeinventaret til Jakob Klukstad. Den nye kirken laget som kopi av den gamle. 1934 Herdla kirke brant så bare murene stod igjen. Gammelt inventar gikk tapt i brannen. Kirken ble gjenoppbygget og tatt i bruk i 1935.
1940–1945 1940 1. januar: Fiskum (nye) kirke i Øvre Eiker brant. Gjenreist kirke innviet 22. mai 1945. April: Kirker i Molde og Kristiansund brant etter tysk bombing. 20. april: Namsos kirke ble ødelagt ved bombing. 21. april: Steinkjer kirke ble ødelagt ved bombing. 26. april: Kvam kirke i Nord-Fron i Oppland ble ødelagt under kampene mellom tyske og britiske soldater. Brann i Os kirke i Hedmark. Kirken ble senere satt i stand igjen. 27. mai: Kirken i Bodø brant etter bombing.
1943 24. mai: Hole kirke ble truffet av lynet og brant.
1944