For det liechtensteinske gothic metal-bandet, se Elis (band), og for mannsnavnet, se Elis (navn). thumb|Elis' akropolis. thumb|Ruiner etter teateret i Elis. thumb|Ruiner fra oldtidsbyen Elis Elis (gammelgresk: Ἦλις, Ēlis; dorisk gresk: Ἆλις, Alis; moderne gresk: Ἦλις, Ilida) eller Elea<ref>[https://www.britannica.com/place/Elis Amy Tikkanen: «Elis», Britannica]</ref> er et landskap i antikkens Hellas. Det svarer til prefekturet Vest-Hellas (frem til 2011 med navnet Ilia) i dagens Hellas, beliggende på halvøya Peloponnes, og grenset i nord mot Akhaia, øst ved Arkadia, i sør ved Messenia, og i vest av Det joniske hav.
Den lokale formen av navnet Elis var Valis eller Valeia, trolig med betydningen «lavlandet». De fysiske forholdene tilsvarte landskapene i Akhaia og Arkadia med fjell i forlengelse av det arkaiske høylandet, der de viktigste elvene har sitt utspring.
De første olympiske leker ble organisert i Olympia i Elis av myndighetene. Tradisjonen daterer de første lekene i 776 f.Kr. Lekenes dommere, kalt hellanodikai (bokstavelig: «grekeres dommere»), kom fra Elis.Hellanodikai]</ref>
Historie Området har vært bebodd nesten sammenhengende fra rundt 130.000 f.Kr. frem til den tidlige byzantinske perioden på 600-tallet, da byen ble forlatt. Sagnskikkelsen Oxylos fra Aetolia ble ansett som byens grunnlegger på 1100-tallet f.Kr. Han skal ha benyttet seg av den doriske invasjon til å underlegge seg området på 1100-tallet f.Kr., og hans etterkommer, kong Iphitos, stiftet de olympiske leker.<ref>[https://visitworldheritage.com/en/eu/archaeological-site-of-elis/5f1f5051-f0d2-494a-8eed-c46269f483f1 Det arkeologiske stedet Elis, World heritage Det het seg at de to elvene i Elis, Peneus og Alfeus, ble skilt av Herakles.Mytologi rundt Elis Bystatens største by, Elis, ble reist på nordbredden av Peneus, ifølge StrabonStrabon: Geografika Bok 8.3.3 i år 471 f.Kr. Byen ble ansett som hellig og ukrenkelig, og var derfor uten ytre forsvarsmurer.
Lekene påvirket bebyggelsen: Foruten buleuterion, den bygningen som rommet bulen, rådsforsamlingen i de antikke greske demokratiene, som her ble huset i ett av gymnasene, var alle offisielle bygninger knyttet til lekene: to gymnasion, et palaestra (bryteskole), og hellanodicae stoa (de olympiske dommernes hus). Den antikke geografen Pausanias har omtalt disse.Pausanias: Beskrivelse av Hellas, bok 5,6 Elis
I gresk mytologi var Aethlius, Deucalions barnebarn, områdets første hersker. Enten var det han eller Zevs som var far til Endymion, som i gresk mytologi ledet aeolierne ut av Thessalia og grunnla Elis der han regjerte som konge. Månegudinnen Selene elsket ham, og fikk femti døtre med ham. Zevs oppfylte Endymions ønske om å sove for alltid, uten å dø eller eldes. Andre hevder at det var søvnens gud Hypnos som forelsket seg i Endymion, og la ham til hvile med øynene åpne, så han kunne se inn i øynene hans uavbrutt.Endymion, sagnkonge av Elis
Beboerne som barbarer På 300-tallet f.Kr. ble innbyggerne karakterisert som «de største barbarer», barbarotatoi, av Stratonikos fra Athen som revolusjonerte antikkens musikk ved å introdusere sitar:Stratonikos fra Athen fra Athen: «Og da han en gang ble spurt av en eller annen om hvem som var de ondskapsfulle folket, svarte han: «Det er i Pamfylia, folket fra Phaselis som er de verste; men at sidetae var de verste i hele verden.» Og da han ble spurt igjen, ifølge en redegjørelse gitt av historikeren Hegesander fra Delfi,Hegesander fra Delfi i antikke kilder om hvem som var de verste barbarer, de fra Boiotia eller de fra Thessalia, svarte han: «De fra Elis».» Begrepet «barbarer» ble vanligvis brukt om enhver utlending, ikke-greker. Hos Hesykhios av Alexandria (det vil si βαρβαρόφωνοι) og i andre antikke leksikalske skrifterTowle, James A.: Commentary on Plato: Protagoras, 341c. ble beboerne i Elis listet som barbarophones''. Dette er påfallende med tanke på byens status i forbindelse med lekene, og årsaken er uklar, om de ikke gjenspeiler en førgresk fortid som fortsatt var levende. Den nordvestlige doriske greske dialekten i Elis har vært betraktet som blant de vanskeligste å forstå for moderne lesere av epigrafiske tekster.Minon, Sophie: [http://ccat.sas.upenn.edu/bmcr/2007/2007-11-07.html Les Inscriptions Éléennes Dialectales (VI-II siècle avant J.-C.)]. Volume I: Textes. Volume II: Grammaire et Vocabulaire Institutionnel. École Pratique des Hautes Études Sciences historiques et philogiques III. Hautes Études du Monde Gréco-Romain 38. Genève: Librairie Droz S.A., 2007. ISBN 9782600011303
Referanser
Se også Antikkens olympiske leker
Eksterne lenker Kart fra det greske kulturdepartement Elis – byen til de olympiske leker (engelsk)
Kategori:Landskap i antikkens Hellas Kategori:Elis