Johan Jørgen Holst (1937–1994) var en norsk statsviter og politiker (Ap). Han var forsvarsminister 1986–1989 og 1990–1993, og deretter utenriksminister fra 1993 til sin død i 1994. Holst er trolig mest kjent for sin medvirkning til Oslo-avtalen som utenriksminister i 1993. Hans stil var intellektuell, men hans forskning var mer preget av interesse for det praktiske, for det som kunne bidra til en fremsynt politikk og især fremme rustningskontroll.

Familie og bakgrunn Holst hadde examen artium fra Oslo katedralskole fra 1956, gjennomførte Forsvarets russiskkurs 1956–1958, og ble uteksaminert med bachelor (B.A.) i statsvitenskap fra Columbia University i 1960. Holst ble mag.art. i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1965. Han var vitenskapelig assistent ved Forsvarets forskningsinstitutt 1960–1962, forskningsstipendiat ved Center for International Affairs ved Harvard University, 1962–1963, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt 1963–1967, samt ved Hudson Institute i USA 1967–1969. Deretter var han forskningssjef ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) 1969–1976. Holst ble tilbudt stilling som direktør for International Institute of Strategic Studies (IISS) i London i 1970. Han ble da oppfordret av Trygve Bratteli til å bruke sin kompetanse i et norsk miljø.

Holsts kone, Marianne Heiberg, var søster av Karin Stoltenberg, og Holst var dermed svoger med sin forgjenger Thorvald Stoltenberg og onkel til Jens Stoltenberg.

I slutten av november 1993 ble Holst innlagt på sykehus. Kort tid etter utskrivning i desember fikk han hjerneslag. Etter noen ukers opphold på Rikshospitalet ble han overført til rehabilitering på Sunnaas sykehus på Nesodden utenfor Oslo, der han døde plutselig dagen etter ankomsten, mens han enda var i embetet som utenriksminister. Trolig hadde fredsprosessen vært en stor fysisk belastning for ham.

Virke På 1960-tallet ble Holst brukt som taleskriver og rådgiver for Arbeiderparti-politikere. I 1969 ble han medlem av Arbeiderpartiets internasjonale utvalg. Han var styremedlem i Europabevegelsen fra 1973, herunder formann 1982–1986. Han ble statssekretær i Forsvarsdepartementet, under Rolf Hansen, fra 1976. Etter at Knut Frydenlund ble utenriksminister i 1974, var Holst, Frydenlund og Thorvald Stoltenberg nøkkelpersoner i utformingen og gjennomføringen av Arbeiderpartiets utenrikspolitikk. Holst flyttet til Utenriksdepartementet som statssekretær i 1979. Mens Arbeiderpartiet var ute av regjeringskvartalene under Kåre Willochs regjering 1981–1986, var Holst direktør ved NUPI. Han var senere forsvarsminister 1986–1989 og 1990–1993, og utenriksminister fra april 1993 til januar 1994. Han hadde et vidstrakt internasjonalt kontaktnett som inkluderte nøkkelpersoner i utformingen av diplomatiet under den kalde krigen, spesielt innen NATO, men også i nøytrale land og i Warszawapakten. thumb|Holst (t.v.) og William Perry utenfor Pentagon i 1993.

Han var sammen med sin kone, NUPI-forskeren Marianne Heiberg, FAFO-forskeren Terje Rød-Larsen og hans kone, Mona Juul, engasjert i fredsarbeidet i Midtøsten, og ble gitt mye av æren for Oslo-avtalen i 1993. Ved Holsts bortgang skrev Israels utenriksminister Shimon Peres:Aftenposten, 22. januar 1994

Utmerkelser I 1994 ble Holst kåret til Årets europeer, sammen med ektefellen Marianne Heiberg, og ble samme år tildelt Fredsprisen fra Harry S. Truman-instituttet i Jerusalem og Fredsprisen fra den amerikanske veldedighetsorganisasjonen Pax. Få dager før sin død fikk Holst melding om at han var nominert til Nobels fredspris for 1994, men ettersom denne kun kan gis til levende personer, ble Yasir Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin, alle kjent fra Oslo-prosessen, tildelt prisen i desember.

En byste av Holst, utført av Per Ung, ble avduket på Akershus festning i mai 1999. I Gaza by er aktivitetssenteret Holst Park, for barn fra 6 til 16 år, oppkalt etter Holst. Johan Jørgen Holsts minnefond, som Marianne Heiberg administrerte inntil sin død, ble opprettet like etter hans død. Venner av Israel i norsk arbeiderbevegelse (VINA), samlet inn penger til en skog som ble plantet i hans minne i Israel.

Bibliografi 1967 – Norsk sikkerhetspolitikk i strategisk perspektiv I–II 1969 – Why ABM? Policy Issues in the Missile Defence Controversy, med William Schneider 1972 – Security, Order, and the Bomb 1972 – Hvorfor ja til EF 1972 – EF – Norges vei 1973 – Five Roads to Nordic security 1974 – Norge og rustningskontroll i Europa 1977 – New Strategic Factors in the North Atlantic, med Christoph Bertram 1977 – Beyond Nuclear Deterrence: New Arms, New Aims, med Uwe Nerlich 1978 – Vår forsvarspolitikk 1985 – Norsk utenrikspolitikk 1985 – Norwegian foreign policy in the 1980's 1985 – Deterrence and Defence in the North

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Norske utenriksministre Kategori:Norske forsvarsministre Kategori:Ap-statsråder Kategori:Statsråder i Regjeringen Brundtland II Kategori:Statsråder i Regjeringen Brundtland III Kategori:Norske statsråder etter 1945 Kategori:Statssekretærer fra Ap Kategori:Ledere for Europabevegelsen Kategori:Norske statsvitere Kategori:Personer tilknyttet Harvard Kategori:Personer fra Oslo Kategori:Ledere av Norsk utenrikspolitisk institutt Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole Kategori:Begravelser på statens bekostning Kategori:Personer begravet på Vestre Aker kirkegård