miniatyr|Gruvearbeider i Sulitjelma thumb|Christian VII stoll på Kongsberg thumb|Fyrsettingsstoll i Clara stoll på Blaafarveværket thumb|right|Titania A/S dagbrudd på Tellnes, Sokndal miniatyr|Slag fra slagghaugene til Røros Kobberverk Gruvedrift er uttak av malm, mineraler og edelstener fra jorda. Gruvedrift kan finne sted under jorden (underjordsdrift), over bakken (dagbrudd) eller på havbunn.
Gruvedrift er ofte kombinert med et anlegg for mineralprosessering, oppredning, som skiller ut de verdifulle metallene og gråberget fra malmer til videre behandling.
Utvinning Det er flere former for utvinning, den enkleste formen for gruvedrift er dagbrudd, hvor hele gruveområdet er synlig. Gruvene kan være i fjell som må sprenges ut eller jord som kan graves ut. Blant norske dagbrudd har man for eksempel Bjørnevatn, Rana Gruber og Titania. Norske dagbrudd er fjellbrudd men i andre deler av verden er det kjempestore dagbrudd hvor massen graves ut med store spesialbyggede gravemaskiner. I Chile ligger det største kobber-dagbruddet i verden, Chuquicamata. I Indonesia ligger verdens største diamantgruve, Cempaka, og Nevada Gold Mines (USA) er den største gullgruven i verden.
Det er også mange gruver med underjordsdrift og i Norge har man hatt denne formen for gruvedrift langt tilbake i tid. Kongsberg Sølvverk, Folldal Gruver og Røros Kobberverk er eksempler på dette. Killingdal gruver er den dypeste i Norge, og Nord-Europa, med 1446 meter dybde.
I senere tid har gruvedrift på havbunn blitt mer og mer aktuelt. Det er snakk om utvinning av mineraler på dyp fra 200 til 6500 meter. Japan var først ute i 2017 og senere har man også startet utenfor Papua Ny-Guinea og Cookøyene. Norge kunngjorde i desember 2023 at det var flertall på Stortinget for trinnvis åpning for gruvedrift på norsk kontinentalsokkel, og i januar 2024 ble det vedtatt av Stortinget.
Bergindustrihistorie
Den eldste kjente gruven er «Lion Cave» i Swaziland. Karbondatering viser at denne gruven er år gammel. Steinaldermennesker skjerpet på det jernholdige mineralet hematitt, som de malte for å lage det røde pigmentet oker. Skjerp av tilsvarende alder hvor neandertalere kan ha skjerpet flint til våpen og verktøy er funnet i Ungarn.
Oldtidens egyptere drev malakitt-gruver ved Wady Maghareh på Sinaihalvøya og ved Timnadalen i Negev. Først ble de lysegrønne steinene brukt for ornamentering og keramikkglassur, men ca. 1200 f.Kr. oppdaget egyptere at malakitt kunne omdannes til kobber ved tilførsel av intens varme og luft.
Romerne startet gruver over hele Europa som de kontrollerte. Etter at Romerriket kollapset, stengte mange av de større gruvene. I renessansen ble mange gruver åpnet igjen og gruvedriften startet for alvor. Rike funn ble gjort i Tyskland, i delstater som Sachsen og Harz. På 1100-tallet var gruvearbeiderne i Tyskland med på å åpne gruver i Italia,[Ungarn og Transylvania. I de følgende århundrene ble det åpnet gruver i Norge, Sverige og Serbia.
I USA er det forhistoriske kobber-gruver langs Lake Superior som var del av et omfattende innenlandsk handelsnettverk av kobberverktøy, spyd, pilhoder og kulturgjenstander. Enkelte kobberspyd er over 3000 til 4000 år gamle, og kobber ble handlet over hele kontinentet langs de større elverutene. I tillegg ble det også skjerpet på kvarts, flint og andre metaller. I Manitoba er det antikke kvartsgruver i nord og sørvest ved elva Winnipeg i Whiteshell Provincial Park.
Turkis ble skjerpet i førkolumbisk Amerika i Cerillos Mining District i New Mexico, hvor en 60 meter høy og 90 meter bred stein ble tatt ut med steinredskaper; gruvesjakten er på m². Svartkrutt ble først brukt i en gruvesjakt under Banská Štiavnica i Slovakia i 1627, i samme by som en av verdens første gruveskoler ble etablert i 1762.
Gruvedrift ble utbredt i USA i det 19. århundre. Skjerping på mineraler og edle metaller, som gullrushet i California midt på 1800-tallet, var svært viktig for vestlig ekspansjon til stillehavskysten ved siden av landbruk og utvinning av petroleum. På denne tiden reiste mange hvite amerikanere og frigitte afrikanske slaver vestover med tog for å prøve seg med gruvedrift. Mange vestlige byer som Denver (Colorado) og Sacramento (California) ble etablert som gruvesamfunn.
Norsk gruvedrift Se utdypende artikkel: Norsk bergindustrihistorie miniatyr|Fra Norsk Bergverksmuseum, Kongsberg I Norge har det vært drevet gruvedrift etter blant annet jernmalm, koboltmalm, kobberkis, svovelkis, sinkblende, bly, sølv, molybden og gull. Under den nordiske bronsealderen, 1300–700 f.Kr, var det gruver ved Hunn ved Fredrikstad. Det er funnet rester etter bergverk fra 1300-tallet ved Kopperå, Meråker. Dette tror man kan ha vært Norges første bergverk. I Meråker har det blitt funnet spor etter det man antar er Norges eldste bergverk for utvinning av kobber, datert til 1300-tallet. Da gruvedrift ble viktig næringsvei for Norge på 1600-tallet, ble kapital og fagfolk hentet fra Tyskland. Gradvis ble det bygget opp norsk kompetanse, og i 1757 ble Bergseminaret på Kongsberg opprettet som ett av de første i Europa. Det var den første høyere læreanstalt i Norge. Bergsteder vokste opp rundt gruvedriften. Helt frem til 1960-årene hadde Norge en betydelig gruveindustri. I dag drives det gruvedrift flere steder i Norge på ressurser som pukk, forskjellige malmer og industrimineraler. I flere sammenhenger regnes også teglverk inn i samme industrigren som bergverk og stenindustri.
Bergindustrien i Norge var sterkt preget av alle tyske fagfolkene som kom til landet, det kom også fagfolk fra Storbritannia og andre land men de var ikke på langt nær så mange. At det var tyskere som ledet gruvedriften har satt sine tydelige spor innen norske betegnelser på verktøy og faguttrykk. Og også på stedsnavn og bygninger der det var gruvedrift som på Kongsberg og Røros.
Flere gruver i Norge er blitt åpnet for turister, noen eksempler er Blaafarveværket, Kongsberg Sølvverk, Folldal gruver, Sulitjelma, Olavsgruva og Smeltehytta på Røros. Røros bergstad er også på UNESCO sin verdensarvliste.
Gruvedrift i resten av verden miniatyr|Corta Atalaya kobbergruve, Andalusia Spania miniatyr|Aitik kobbergruve i Sverige
Europa I Skandinavia og over hele resten av Europa har det vært gruvedrift langt tilbake i tid. I Spania, ved Minas de Riotinto, har det vært gruver siden før kobberalderen, Corta Atalaya var det største dagbruddsgruven i Europa, 1200 meter lang, 900 meter bred og 350 meter dyp. Gruven produserte kobber frem til 1992 og ble fylt med vann i 1994. I Østerrike har det vært saltgruver i Hallstatt, i Salzkammergut, helt tilbake til 1100 f.kr.
I Sverige var det jernutvinning ved Norberg gruve allerede på 1100-tallet. På slutten av 1700-tallet ble det i Ytterby gruve funnet en rekke uvanlige mineraler som ga opphavet til grunnstoffene erbium, terbium, ytterbium, yttrium, scandium, holmium og thulium. Aitikgruve er Skandinavias største dagbrudd og en av Europas største kobbergruver. Driften her startet i 1968 og det er estimert at det er kobber til drift frem til 2029. Kirunagruven er verdens største underjordiske gruve for jernmalm, anlagt på begynnelsen av 1900-tallet. Malmen fra Kiruna blir fraktet med jernbane på Ofotbanen til Narvik hvor den blir lastet over på skip.
Tyskland har lange gruvetradisjoner, og det var herfra den meste av ekspertisen kom til norske gruver. Erzgebirge/Krušnohoří gruveområde, som også strekker seg inn i Tsjekkia, er et område hvor mye sølv ble utvinning fra 1460 til 1560. I Harz var det mange gruver rundt syv gruvebyer, gruvedriften skal ha startet for rundt 3000 år siden, i bronsealderen. Det er blitt utvinnet forskjellige mineraler som bly, sink og kilder fra 1199 nevner kobberskifer, den siste gruven avsluttet virksomheten i 2007. Hambach er en stor kullgruve i Nordrhein-Westfalen, den ble startet i 1978. I 2017 dekket bruddet 43,8 km2, er 500 meter dyp og går 299 meter under havnivå, noe som gjør den til det dypeste dagbruddet. Andre store dagbrudd i Nordrhein-Westfalen er Inden som også utvinner kull, driften ble start i 1957 og Garzweilergruven hvor driften ble start i 2006. Blant andre store kullgruve dagbrudd kan nevnes Welzow-Süd i Brandenburg og Nochten i Sachsen-Anhalt.
Andre steder i Europa som er det også kullgruver som Belchatow i Polen, Maritsa East i Bulgaria og Ptolemais South i Vest-Makedonia (Hellas). Og i Storbritannia, spesielt i Wales, har det vært kullproduksjon langt tilbake i tiden. Ved Tower Colliery har det vært gravd opp kull av lokalbefolkning, men storproduksjonen startet først i 1805 og fortsatte frem til 2008, da hadde man nådd en dybde på 160 meter.
Også annet enn kull blir utvinnet i Europa, det var et kortvarig gullrush i Wicklowfjellene i Irland på slutten av 1700-tallet, og på Grønland utvinner man gull ved Nalunaq Guldmine. Det er også planer om utvinnes sjeldne mineraler som tantal, niob, zirkonium, yttrium, litium og beryllium ved Kvanefjeld, det er også forekomster av uran der.
Amerika miniatyr|Klondike gullrushet Det har blitt utvinnet kobber ved Lake Superiors siden forhistorisk tid og gullrushet i Amerika fant sted i løpet av 1800-tallet i USA og Canada. Dahlonega i Georgia, Cripple Creek i Colorado, Nome i Alaska og ikke minst Klondike-regionen i Canada er kjente steder fra gullrush gjennom bøker og filmer. miniatyr|Gruveåpning med ponnier. S. C. Streams Black Diamond Mine, Indiana County (Pennsylvania) i 1946 Mayaene (ca. 2000 f.Kr. til 250 e.Kr.) i Mexico, Belize, Guatemala, Honduras og El Salvador, Inkaene (1100 til 1533) i Peru, Ecuador, Bolivia og de nordligste delene av Argentina og Chile, og Aztekerne (ca. 1200 til 1521) i Mexico fant mesteparten av edelmetallet og edelstenene i elver men de hadde også gruver. De brukte mye gull men også sølv, av edelstener var jade og turkis mye brukt. Spanjolene sendte mange skip med edelmetaller og edelstener tilbake til Spania.
I Chile er det mange kobbergruver, verdens største koppergruve målt i produksjon er Escondida som blei satt i drift i 1990. Andre kobbergruver i Chile er Collahuasi, Radomiro Tomic og El Teniente. Mexico utvinner også kobber som i Buenavista gruven, men Mexico er også det landet hvor det utvinnes mest sølv i verden, som i Naica gruven. Brasil har flere jerngruver som Carajás gruven , den største jernmalm gruven i verden, hvor det også utvinnes kobber, nikkel, mangan, bauksitt og gull. Også i Peru er det gull utvinning som i Yanacocha, men det er først og fremst kobber som blir i utvinnet her og en av de største gruvene er Cerro Verde. Potosi-distriktet i Bolivia er en av verdens mest produktive tinnområder og Bolivia har også en betydelig sølvproduksjon og Argentina er det landet som produserer mest sølv i verden.miniatyr|Diavik diamantgruve Det utvinnes også mye edelstener i Sør-Amerika, og Colombia er er kjent for sin høye kvalitet på smaragder. Muzo er viden kjent som verdens smaragd-hovedstad. Andre byer, som Chivor og Coscuez, er også kjent for sine smaragder. Men det er også en rekke andre edelstener som ametyst fra Brasil. I Nord-Amerika er det diamantene fra gruver som Gahcho Kue, Diavik og Ekati i Canada som er mest kjent.
Canada har også jerngruver, som Mont Wright (Québec Cartier Mining Company) i Québec, og kobbergruver som ved det største dagbruddet i Canada Highland Valley Copper Mine i British Columbia som startet driften på slutten av 1880-årene og fremdeles er i drift. Men også mer sjeldne mineraler finnes i Canada som niob i St Honoré gruven, dette mineralet finnes for øvrig også i gruver i Brasil. I Mountain Pass gruven i California, USA, finnes flere sjeldne sjeldne jordarte inkludert cerium, lantan, neodym og europium, utvinningen startet i liten skala i 1952 og i 2020 sto denne gruven for 15,8 % av verdens produksjon av sjeldne jordarte. USA har også flere store åpne dagbrudd med kobberutvinning som Morenci (Arizona), i USA med utvinning siden 1872 og ennå er i drift.
Asia miniatyr|Grasberg gruve, Indonesia