Lluís Companys i Jover (1882–1940) var en katalansk politiker og leder for partiet Esquerra Republicana de Catalunya. Han var marineminister under Den andre spanske republikken, og president av Catalonia fra 1934 og til den spanske borgerkrigens slutt.
Liv og virke thumb|Companys portrett. thumb|Companys besøker l'Institut Escola M. B. Cossío 16. mars 1937. thumb|Companys sammen med baskernes president José Antonio Aguirre i 1938.
Leder av Catalonia I 1931 anerkjente Den andre spanske republikken Catalonias rett til selvbestemmelse. Statuttene om Catalonias autonomi ble vedtatt samme år. Generalitat de Catalunya ble gjenopprettet i 1933 og ledet av Francesc Macià fram til hans død i 1932, da han ble etterfulgt av Lluís Companys.
Etter en rekke radikale reformer, særlig til fordel for fattige og jordløse bønder, bestemte regjeringen i Madrid i april 1934 at den autonome katalanske regjeringen ikke hadde noen myndighet i slike spørsmål. Dermed var den katalanske regjeringen de facto strippet for sitt begrensede selvstyre. Dette ledet til at Companys proklamerte den katalanske stat (Estat Català) 6. oktober 1934. Opprøret ble slått hardt ned, Companys og 3400 katalanske nasjonalister ble arrestert og statuttene om Catalonias autonomi ble suspendert. Etter Frente Populars valgseier i 16. februar 1936 ble Companys og hans allierte satt fri og returnerte til Generalitat de Catalunya.
Under den spanske borgerkrigen og andre verdenskrig Under den spanske borgerkrigen var han på republikanernes side. Etter borgerkrigen levde han i eksil i Frankrike, hvor han avslo flere tilbud om å forlate landet fordi sønnen lå alvorlig syk på et sykehus i Paris.Preston, Paul: The Spanish Holocaust, side 493, Harper Press, 2012 London
Han ble arrestert i La Baule-les-Pins ved Nantes 13. august 1940 og fengslet i La Santé Prison. Han ble utlevert av de nasjonalsosialistiske tyske myndighetene i Spania tidlig i september 1940 hvor han ble fengslet i cellene i politihovedkvarteret i Madrid. Han ble holdt her i fire uker i total isolasjon, torturert og slått, mens folk i høye posisjoner i Franco-regimet besøkt ham i cellen, hånte ham og kastet mynter og brødsmuler på ham.Juliá, Santos; Casanova, Julián; Solé i Sabaté, Josep Maria; Villarroya; Moreno, Francisco: Victimas de la guerra civil, side 331, Ediciones Temas de Hoy, 1999, Madrid
Henrettelse Etter en kort behandling i en miliærdomstol hvor han var anklaget for «militært opprør», ble han henrettet på MontjuïcMcDonogh, Gary: Iberian Worlds. Taylor & Francis, 2009 Google Books i Barcelona 15. oktober 1940 kl 6:30. Han nektet å få bind for øynene, og ble satt foran en eksekusjonspelotong fra Guardia Civil, og da de skjøt, ropte han 'Per Catalunya!' (norsk: For Catalonia!).
Companys ligger begravet i Cemintire del Sud-Oest, like ved festningen på Montjuïc.
Ettermæle Hovedstadionet under de olympiske leker 1992 ble gitt navnet Estadi Olímpic Lluís Companys, og han har også fått en gate oppkalt etter seg, i form av promenaden Passeig de Lluís Companys.
Under en pressekonferanse om den politiske krisen i Catalonia 10. oktober 2017 skapte høyrepartiet Partido Populars pressetalsmann Pablo Casado sjokkbølger i spansk politikk da han advarte den katalanske presidenten Carles Puigdemont om at han kunne «ende opp som Companys».
Referanser
Kategori:Katalanske politikere Kategori:Personer fra provinsen Lleida Kategori:Spaniere fra den spanske borgerkrig Kategori:Deltakere i den spanske borgerkrig (republikanere) Kategori:Henrettede personer