Kanariøyene (spansk Islas Canarias, antagelig av latin Insulae canariae, «Hundeøyene») er en spansk øygruppe og autonom region. Øygruppen ligger i Atlanterhavet, utenfor Afrikas nordvestlige kyst. Øyene ligger ca. fra det spanske fastlandet. Geografisk regnes Kanariøyene som en del av Afrika da de ligger på den afrikanske kontinentalsokkel, men politisk og kulturelt regnes de som en del av Europa fordi de er en del av Spania.

Øygruppen består av sju større øyer: Tenerife, Gran Canaria, Lanzarote, La Palma, La Gomera, Fuerteventura og Hierro, samt flere mindre øyer.

Kanariøyene er en autonom enhet som består av to provinser, Las Palmas og Santa Cruz de Tenerife. Disse provinsenes hovedsteder (Santa Cruz de Tenerife og Las Palmas de Gran Canaria) deler hovedstadsstatusen i den autonome enheten. Hver av de sju øyene styres av et ting som kalles cabildo insular, eller øyrådet på norsk.

Kanariøyene ble tidlig et populært mål for charterturister fra Skandinavia, etter en enkelt tur i januar 1955 som ble utført av det svenske flyselskapet Svenska Aero. Året etter startet flyvningene for fullt med serieflyvninger, og nye turoperatører og flyselskaper kom fort på banen.

Geografi thumb|Kart over Kanariøyene thumb|Kanariøyenes unge geologi strekker seg fra 20 millioner år siden på La Gomera (blått), til 1800-tallets lavabergarter på Lanzarote (oransje). Kanariøyene er en del av Makaronesia sammen med Azorene, Kapp Verde, Madeira og Selvagensøyene. Vulkanen Teide på Tenerife er Spanias høyeste fjell og den tredje største vulkanen i verden. Øyenes geografiske plassering og passatvindene gjør at klimaet kan være mildt og fuktig eller veldig tørt. Den nærmeste øya i øygruppen, Lanzarote, ligger 108 km fra den afrikanske kysten.

Hovedøyene i øygruppen er fra vest til øst: Hierro, La Palma, La Gomera, Tenerife, Gran Canaria, Fuerteventura og Lanzarote. Nord for Lanzarote ligger flere små øyer som utgjør øygruppen Chinijoøyene. Øya Isla de Lobos ligger nord for Fuerteventura.

Hierro thumb|Hierro delvis dekket av skyer. Hierro er den vestligste og sørligste øya og har et areal på 268,71 km². Øya er den minste både i areal og i befolkning (10 558 i 2007) av de sju hovedøyene. Den er også den geologisk yngste. Øyas høyeste punkt er Malpaso på 1 501 moh. og Valverde er hovedstaden.

Punta de la Orchilla på øya ble lenge ansett som nullmeridianen, da det var det vestligste punktet i den kjente verden.

Hele øya ble i januar 2000 erklært som biosfærereservat.

Som alle de andre øyene på Kanariøyene er Hierro en turistdestinasjon og er kjent for sine vindskeive einer (Juniperus turbinata), det hellige treet Garoé og Hierro-kjempeøglen. I Valverde ligger øyas flyplass og fergeterminal, som begge har forbindelse med Tenerife. I løpet av 2007 hadde flyplassen 184 843 passasjerer, en økning på 7,8% fra året før.

Energiforsyningen på øya var tidligere knyttet til et kraftverk drevet på diesel på 10MW og 5% av energitilførselen kom fra fornybar energi, som bestod av to vindmøller nær Valverde på 100 kW og 180 kW. I 1997 vedtok øyrådet at alt energiforbruk på øya skulle komme fra en fornybar kilde, som sol-, vind- eller vannkraft. Prosjektet er finansiert av Generaldirektoratet for energi og transport som er underlagt Europakommisjonen og administrert av Instituto Tecnológico de Canarias. Så langt er det installert anlegg for termisk solenergi og fotovoltaisk solenergi.

Fuerteventura thumb|Satellittbilde av Fuerteventura. Kanariøyenes nest største øy og den som ligger nærmest Afrika. Fuerteventura er Kanariøyenes nest største øy, etter Tenerife, og ligger 97 km vest for det afrikanske fastlandet. Øya er 100 km lang og 31 km bred på det bredeste og dekker et areal på 1 660 km², 80 km² mer enn den norske øya Senja. Administrativt er øya en del av provinsen Las Palmas og består av seks kommuner, som totalt har 100 bosetninger. Øya har 94 386 innbyggere (2007) og 28 357 bor i Puerto del Rosario, øyas hovedstad. Høyeste punkt er Pico de la Zarza med 812,4 moh, som ligger sørvest på øya. Nord for Fuerteventura ligger den ubebodde øya Isla de Lobos på 6 km².

Øya ligger på samme breddegrad som Florida og Mexico og temperaturene faller sjelden under 18 ℃ eller over 24 ℃. Øya har 152 strender. 50 km av disse består av fin hvit sand og 25 km med svart vulkansk singel.

Fuerteventura er den eldste av Kanariøyene og ble dannet ved et vulkanutbrudd for 20 millioner år siden. Brorparten av øya er 5 millioner år gammel og er siden den gang erodert av vær og vind.

Det første turisthotellet ble bygd på øya i 1965 etterfulgt av byggingen av Fuerteventura lufthavn. I løpet av 2007 hadde lufthavnen 4 629 877 passasjerer, en økning på 3,8% fra året før.

Gran Canaria thumb|Satellittbilde av Gran Canaria med halvøya La Isleta i nord. Gran Canaria ligger sørøst for Tenerife og vest for Fuerteventura. Øya har et areal på 1 560 km² med en diameter på 50 km. Total kystlengde er 174,5 km og avstanden til Afrika er 190 km. Administrativt er øya en del av provinsen Las Palmas og er inndelt i 21 kommuner med totalt 815 379 innbyggere (2007). Øya er den nest største målt etter befolkning, etter Tenerife. Nær halvparten av øyas befolkning bor i hovedstaden (377 203). Andre store kommuner er Telde (98 399), Santa Lucía de Tirajana (58 335), San Bartolomé de Tirajana (49 601), Arucas (35.280), Ingenio (28 132) og Agüimes (27 310).

Øyas største by er Las Palmas de Gran Canaria, som også er hovedstad for provinsen Las Palmas og den autonome regionen Kanariøyene (sammen med Santa Cruz de Tenerife). Øyas høyeste punkt er Pico de Las Nieves på 1 949 moh., plassert midt på øya.

I 2005 ble en tredjedel av øyas sørvestside et biosfærereservat. Området dekker tre kommuner, deler av en kommune og alt over 300 moh. i tre andre kommuner. Gran Canaria internasjonale lufthavn har kapasitet på 53 landinger og avganger i timen. Flyplassen ligger øst på Gran Canaria ved Bahía de Gando, ca. 18 km fra Las Palmas og 25 km fra turistområdene i sør. I løpet av 2007 hadde lufthavnen 10 354 903 passasjerer, en økning på 0,7% fra året før.

Lanzarote thumb|Satellittbilde av Lanzarote med Chinijoøyene i nord. Lanzarote ligger lengst øst i øygruppen, 11 km nordøst for Fuerteventura. Lanzarote er den fjerde største øya i øygruppen og har et areal på 845,9 km². Øya er 60 km lang, 25 km bred og har en kystlinje på 213 km. Av øyas 132 366 innbyggere bor 56 834 i øyas største by Arrecife. På grunn av øyas relativt lave høyde og lite vegetasjon, så fanger øya lite av passatvindens fuktighet og nedbør er begrenset til 115 mm årlig. Plantene er derfor tilpasset et tørt klima og drikkevann kommer fra avsalting av sjøvann. På tross av det tørre klimaet har øya en rik flora, hvor 20 planter er endemiske.

Timanfaya nasjonalpark ble dannet etter et vulkanutbrudd som fant sted mellom 1730 og 1736. Det høyeste punktet er Peñas del Chache, i Massif de Famara, med 670 meter. Hele øya ble erklært et biosfærereservat 7. oktober 1993.

Viktigste næringsvei er turisme som startet i 1960-årene. Arkitekt og kunstner César Manrique er født på Lanzarote og står blant annet bak Jameos del Agua, Jardin de Cactus og Mirador del Río.

Øya ble navngitt av Angelino Dulcert som Insula de Lanzarotus Marocelus, etter den genovesiske navigatøren Lancelotto Malocello.

La Gomera thumb|Satellittbilde av La Gomera. Skogen midt på øya er en del av Garajonay nasjonalpark. La Gomera er den nest minste av hovedøyene og har et areal på 369,76 km². Øya er av vulkansk opprinnelse som de øvrige øyene og er rund, med en diameter på 22 km.

Garajonay nasjonalpark ble etablert som nasjonalpark i 1981 og tatt opp på UNESCOs verdensarvliste i 1986. Nasjonalparken ligger midt på og nord på øya og dekker et område på 40 km². I nasjonalparken ligger øyas høyeste punkt Garajonay på 1487 moh.

Øya er en del av provinsen Santa Cruz de Tenerife og er inndelt i seks kommuner. Øyas største by og hovedstad er San Sebastián de La Gomera, hvor nær en tredjedel av øyas 22 259 innbyggere bor (2007).

La Gomera var siste havn for Christofer Columbus før han krysset Atlanterhavet i 1492.

La Palma thumb|Satellittbilde av La Palma. På midten av øya sees krateret til Caldera de Taburiente. La Palma er den nordvestligste av Kanariøyene og er den femte største øya med et areal på 706 km². La Palma har 85 933 innbyggere (2007). og Santa Cruz de La Palma er øyas største by. Vulkanen Teneguía hadde sitt siste utbrudd i 1971 og øya har i dag ikke tegn til vulkansk aktivitet. Den nordlige delen av La Palma er dominert av Caldera de Taburiente, som er 9 km bred og 1500 meter dyp. Kalderaen er omgitt av fjell på 1600 til 2400 meter over havet. Bare den dype kløfta Barranco de las Angustias fører inn til de indre områdene av kalderaen, som er en nasjonalpark. Kanariøyenes nest øyeste fjell, Roque de los Muchachos med 2 423 moh, ligger på øya.

Som resten av Kanariøyene har La Palma flere endemiske arter, slik som La Palma kjempeøgle, kanarigransanger, kanarivaktel (Coturnix gomerae), vestkanarifuglekonge (Regulus regulus ellenthalerae), vestkanariøgla (Gallotia galloti), og graja (Pyrrhocorax pyrrhocorax barbarus), som er en endemisk underart av alpekråke.

Opprinnelig ble øya navngitt San Miguel de La Palma, som refererer seg til Erkeengelen Mikael siden øya ble erobret for Corona de Castilla på mikkelsmessen i 1492.

Tenerife right|thumb|200px|Satellittbilde av Tenerife. På midten av øya sees vulkanen Teide. Tenerife har et areal 2 034 km² og er den største øya i øygruppen og med 865 071 innbyggere (2007) er også øya den mest folkerike. På Tenerife ligger vulkanen Pico del Teide som med sine 3718 meters høyde, er Spanias høyeste fjell og verdens tredje største vulkan.

Santa Cruz de Tenerife er hovedstaden på øya og sete for øyrådet (cabildo insular). Santa Cruz de Tenerife er den nest største byen på Kanariøyene etter Las Palmas de Gran Canaria, samt hovedstad i det autonome området Kanariøyene sammen med Las Palmas de Gran Canaria. Mellom 1833 og 1927 var Santa Cruz de Tenerife den eneste hovedstaden på Kanariøyene.Real Decreto de 30 de noviembre de 1833 en wikisourceReal Decreto de 30 de noviembre de 1833 en el sitio web oficial del Gobierno de Canarias

Tenerife besøkes årlig av ca. 5,1 millioner turister, hvor de viktigste feriesentrene er Puerto de la Cruz i nord og Los Cristianos og Playa de las Américas i sør. I landbruket produseres hovedsakelig bananer, poteter, tomater og vin. Klimaet på Tenerife er ganske jevnt året rundt; på nordsiden kan temperaturen være litt lavere enn på sørsiden av øya.

Det er den eneste øya som har to store flyplasser og to store havner (Reina Sofía internasjonale lufthavn, Los Rodeos internasjonale lufthavn) og havnen i Los Cristianos og Santa Cruz de Tenerife. Øya er den av Kanariøyene som mottar det største antallet passasjerer og turister fra forskjellige steder. Verdens nest største karneval går årlig av stabelen i Santa cruz. Bare karnevalet i Rio de Janeiro er større og mer kjent.

Chinijoøyene Chinijoøyene er en øygruppe nord for Lanzarote og består av øyene Montaña Clara, Alegranza, Graciosa, Roque del Este, Roque del Oeste og flere mindre øyer av vulkansk opphav. Øyene har et samlet areal på 192,7 km² og hører administrativt til kommunen Teguise i provinsen Las Palmas (Lanzarote). Øyene ble vernet i 1986 og omklassifisert og gjort om til et spesielt vernet område for fugler i 1994.

La Graciosa er den eneste bosatte øya av øyene med om lag 600 innbyggere.

Nasjonalparker Fire av Spanias nasjonalparker ligger på Kanariøyene og ingen andre spanske autonome regioner har så mange:

Parque Nacional de la Caldera de Taburiente på La Palma Garajonay nasjonalpark på La Gomera Teide nasjonalpark på Tenerife Timanfaya nasjonalpark på Lanzarote

Biologi Kanariøyenes flora

Klima Klimaet på Kanariøyene er overveiende subtropisk.