thumb|Eldre bygårder i Harbin Harbin (forenklet kinesisk: 哈尔滨; tradisjonell kinesisk: 哈爾濱; pinyin: Hā'ěrbīn, Wade-Giles: Hā-ěrh-pīn; russisk Харбин; Kharbin; navnet kan oversettes med «et sted å tørke garnene» Erika Fatland: Grensen - En reise rundt Russland gjennom Nord-Korea, Kina, Mongolia, Kashakstan, Aserbajdsjan, Georgia, Ukraina, Belarus, Litauen, Polen, Latvia, Estland, Finland og Norge, samt Nordøstpassasjen side 133) er hovedstad i provinsen Heilongjiang i det nordøstlige Kina. Befolkningen innen bygrensene anslås til 4,6 millioner, og hele det subprovinsielle området har 9,6 millioner innbyggere. Byen het tidligere Pinkiang.
Blant de mange ting som minner om russerne, er også noen lokale matskikker. Harbins bakerier er kjente for brødet lie-ba (kommer fra det russiske ordet khleb for brød). Harbins pølser har også et russisk eller europeisk preg. En rekke dialektord kommer fra russisk. Byens nordlige beliggenhet, og strenge kulde om vinteren gjør at den blir kalt Kinas Sibir.
Sentralt i byen ligger den gamle gresk-ortodokse Sankta Sofia-kirken.
Elven Songhua renner gjennom byen.
Historie thumb|Sankta Sofia-kirken i Harbin Det moderne Harbin går tilbake til 1898 og russernes utbygging av jernbanenettet i denne delen av Kina. Frem til det russiske nederlag under den russisk-japanske krig (1904–05) var den russiske innflytelse meget sterk i Harbin (de ble kalt harbinrussere). Men så avtok den, samtidig som det strømmet til så meget som 160.000 utlendinger fra 33 land (som USA, Tyskland og Frankrike) til det som ble en internasjonal metropol for industri, handel og finans.
I desember 1918, under den russiske borgerkrig etter revolusjonen, inntok russiske «hvite» tropper med kinesisk hjelp byen. Da kom det igjen en del russere til byen, blant dem et stort antall jøder.
Japanerne okkuperte Harbin den 4. februar 1932. I Harbin etablerte Enhet 731 og noen andre beslektede enheter seg og ble viktigste sted for japanske militærmedisinere under ledelse av Shirō Ishii som eksperimenterte på mennesker av alle aldre og tilgjengelige etnisiteter. De kalte seg Avdeling for epidemiforebygging og vannrensing innen Kwantunghæren.Yuki Tanaka, Hidden Horrors, 1996, p. 136. Hovedanlegget for Enhet 731 ble bygd i 1935 i distriktet Pingfang, om lag 24 km sør for Harbins byområde den gang. Mellom 3.000 og 12.000 borgere. Det var menn, kvinner og barnDavid C. Rapoport. "Terrorism and Weapons of the Apocalypse". In James M. Ludes, Henry Sokolski (eds.), Twenty-First Century Weapons Proliferation: Are We Ready? Routledge, 2001. pp. 19, 29.Khabarovsk War Crime Trials. Materials on the Trial of Former Servicemen of the Japanese Army Charged with Manufacturing and Employing Biological Weapons, Moscow: Foreign Languages Publishing House, 1950. p. 117. — hvorav 600 i året ble innbragt av KempeitaiYuki Tanaka, Hidden Horrors, Westviewpress, 1996, p. 138.— døde i menneskesksper8imentene utført av Enhet 731 bare i Pingfang-anlegget, men i tillegg var det anlegg en rekke andre steder. Nesten 70 prosent av de ofre som døde i Pingfang-leiren var kinesere, både sivile og militære. Nær 30 prosent var russere. Det russiske fascistparti hadde oppgaven å fange inn «upålitelige» russere bosatt i Harbin og overbringe tul Enhet 731 for eksperimentering.Bisher, Jamie: White Terror: Cossack Warlords of the Trans-Siberian, London: Routledge, 2005 p.305.
Andre ofre var sørasiatere eller fra Japans kolonier i stillehavsøyene, en mindre antall var krigsfanger fra de vestallierte makter i Andre verdenskrig (skjønt mange flere allierte krigsfanger ble ofre for Enhet 731 andre steder). Krigsfanger ble underkastet viviseksjon uten anestesi, etter å ha blitt infisert med forskjellige sykdommer. Fanget ble gitt smittesprøyter med sykdommer, foregitt å være vaksiner, og så ble effektene studert. Enhet 731 og de tilknyttede enheter (Blant annet Enhet 1644 og Enhet 100) drev på med forskning, utvikling og ensperimentell anvendelse av epidemi-utløsende biologiske våpen i angrep mot kinesisk befolkning (både sivile og militære ansamlinger) undser verdenskrigen. Mennesker ble også benyttet for å teste granater posisjonert på forskjelluige måter og varierende avstander. Flammekastere ble utprøvd på mennesker, Mennesker vle bundet til staker og brukt som mål for smittespredningsbomber, kjemiske våpen og eksplosive bomber,Monchinski, Tony (2008). Critical Pedagogy and the Everyday Classroom. Volumen 3 de Explorations of Educational Purpose. Springer, p. 57. .Neuman, William Lawrence (2008). Understanding Research. Pearson/Allyn and Bacon, p. 65. .
Sovjetarmeen inntok Harbin den 20. august 1945. Riktignok overgav de formelt, i henhold til avtale, gjenerobringen til Republikken Kina, men sovjetiske styrker forble stasjonert der. Med deres stilltiende samtykke kunne det kinesiske kommunistiske parti ta kontroll der allerede i 1946. Industrianleggene der skulle så bli et viktig grunnlag for den kommunistiske seier i den kinesiske borgerkrig.
Harbin er en av Kinas vakreste byer. Den er kjent for sin russiskpåvirkede arkitektur og har fått tilnavnet «Orientens Moskva».
Byen har hatt et vesentlig russisk innslag. Den hadde også et av de største jødiske innslag i Det fjerde Østen, både russiske og andre jøder. I 1920-årene kan det ha vært 20.000 jøder i byen. Blant dem var foreldrene til Ehud Olmert, tidligere statsminister i Israel.
I november 2005 ble byen rammet av et benzen-utslipp, forårsaket av en eksplosjon som førte til utslipp i elven som renner gjennom byen. Myndighetene stengte av for drikkevanntilførselen, samtidig ble vann transportert inn til byen i store mengder.
Økonomi Næring Andel Primær12,8%Sekundær37,7%Tertiær49,5%
Administrative enheter thumb|Gammelt gatebilde fra den russiskpregede forretningsgaten kjent som Kitaiskaja ulitsa; bildet viser tre nasjoners nærvær.
Den subprovinsielle byen Harbin har jurisdiksjon over 9 distrikter (区 qū), 2 byfylker (市 shì) og 7 fylker (县 xiàn).
Den 15. august 2006 ble Dongli (动力区) slått sammen med Xiangfang (香坊区).
Kart 300px # Navn Hanzi Hanyu Pinyin Befolkning (2010 est.) Areal (km²) Tetthet (/km²)Distrikter1Daoli道里区Dàolǐ Qū923 762479.21 9282Nangang南岗区Nángǎng Qū1 343 857182.97 3473Daowai道外区Dàowài Qū906 421618.61 4654Xiangfang香坊区Xiāngfáng Qū916 408339.52 6995Pingfang平房区Píngfáng Qū190 25398.01 9416Songbei松北区Sōngběi Qū236 848736.33227Hulan呼兰区Hūlán Qū764 5342 185.93508Acheng阿城区Àchéng Qū596 8562 452.12439Shuangcheng双城区Shuāngchéng Qū825 6343 112.0265Byfylker10Shangzhi尚志市Shàngzhì Shì585 3868 824.96611Wuchang五常市Wǔcháng Shì881 2247 502.0117Fylker12Yilan依兰县Yīlán Xiàn388 3194 616.08413Fangzheng方正县Fāngzhèng Xiàn203 8532 968.66914Bin宾县Bīn Xiàn551 2713 844.714315Bayan巴彦县Bāyàn Xiàn590 5553 137.718816Mulan木兰县Mùlán Xiàn277 6853 600.07717Tonghe通河县Tōnghé Xiàn210 6505 675.53718Yanshou延寿县Yánshòu Xiàn242 4553,149.677
Samferdsel Fly Byen betjenes av Harbin Taiping internasjonale lufthavn.
Jernbane Hada-banen, en høyhastighetsbane åpnet i 2012, fører fra Harbin til Dalian.
Vei Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet.
Kinas riksvei 221 begynner i Harbin og løper til Tongjiang, også i Heilongjiang. Kinas riksvei 222 fører fra Harbin til Yichun i Heilongjiang.
Kinas riksvei 301 går fra Suifenhe via blant annet Mudanjiang, Harbin og Qiqihar til Manzhouli i Indre Mongolia.
Litteratur Thomas Lahusen: Harbin and Manchuria: Place, Space, and Identity. 2001. ISBN 0-8223-6475-1.
Referanser
Eksterne lenker
Infoside (kinesisk) Reiseinntrykk
Kategori:Bosetninger etablert i 1898