Charles Teilman Hoff (1902–1985) var en norsk friidrettsutøver som konkurrerte i stavsprang, lengde og tresteg samt korte løpdistanser. Under andre verdenskrig var han medlem av Nasjonal Samling (NS) og Rikshirden og ble en engasjert idrettspolitiker.
Idrettslig og politisk karriere thumb|Rikshirden, Nasjonal Samlings nazistiske «elitetropper», marsjerer på Karl Johan i Oslo under andre verdenskrig i september 1941. Foran fra venstre går regimentsfører Sverre Tidemand Ruud, stabssjef Orvar Sæther og adjutant Ola Woxen Johansen. Charles Hoff, da 39 år, ivrig hirdmann og idérik idrettsleder og -ideolog, går ytterst til høyre på andre rekke. Hoff var den første europeiske utøveren som hoppet over 4 meter i stavsprang, da han hoppet 4,02 meter under NM i friidrett 1922.Aage Møst (red): Raskest, høyest, lengst i 100 år : norsk friidrett 1896-1996 (side 12) Han satte ny verdensrekord i stavsprang 22. juli 1922 i København med 4,12. Han forbedret rekorden flere ganger og i 1925 hoppet han 4,25 under et idrettsstevne i Åbo. Rekorden sto til 1927. Hoff var i 1923 norsk rekordholder på 400 meter med 49,2, 800 meter med 1,55,9 og i lengdehopp med 7,32.
Etter en turne i USA i 1926, der han hadde mottatt betaling for enkelte opptredener, ble han dømt for brudd på amatørbestemmelsene, og erklært som profesjonell. Dette førte til en langvarig konflikt med ledelsen i norsk idrett.
27. september 1931 hoppet han 4,32 i stavsprang i Hønefoss, noe som ville vært ny verdensrekord, men rekorden ble ikke ratifisert av International Association of Athletics Federations (IAAF) på grunn av betalingen i 1926.
Med verdensrekordene i stavsprang var Hoff første nordmann til å inneha en verdensrekord i friidrett, og frem til Sverre Strandli satte verdensrekord i slegge i 1952, var Hoff eneste nordmann som hadde innehatt en verdensrekord i friidrett.
Etter at han returnerte til Norge arbeidet han som journalist i bladet Idrætsliv og som redaktør i Sportsmanden frem til 1935.
Han ble ekspedisjonssjef i det nazistiske idrettsdepartementet høsten 1940. I 1942 ble han «idrettsfører», det vil si leder for det nazistiske idrettsforbundet. Hans lederskap ble ingen suksess siden mesteparten av idrettsutøverne i Norge boikottet alt av aktivitet under krigen. Men enkelte av Hoffs planer for organiseringen av idretten i Norge ble senere gjennomført f.eks. opprettelsen av Norsk tipping og Norges idrettshøyskole. Ved landssvikoppgjøret i 1947 ble han dømt til ni års straffearbeid.
Medaljer i norske mesterskap Plassering Øvelse ÅrGull 200 meter 1923, 1924Gull 400 meter 1924Gull Stav 1922, 1923, 1924, 1925, 1933Gull Tresteg 1922, 1923Sølv Stav 1921Sølv Lengde 1922, 1923, 1925Bronse 100 meter 1925
Se også Verdensrekord i stavsprang Mestvinnende utøvere i NM i friidrett
Bibliografi thumb|Hoff som medarbeider i «Hirdstaben», taler under et møte for «hirdførere» sommeren 1941. Ved siden av sitter stabssjefen Sæther. Systemet, roman, 1925 Fra New York til Hollywood. Mine oplevelser i Amerika, 1927 Tippingens ABC (sm.m. M. Brenden), 1941 Idretten, i Norges nyreising, bd. 1, 1942, s. 205–222 medarb. i Norske røster. Inntrykk fra Tyskland, 1942 Treneren og hans oppgaver, 1944 Døden i Bygdø Allé (under pseudonymet Texas Bang), kriminalroman, 1952
Referanser friidrett.no: NM 100 meter menn. friidrett.no: NM 200 meter menn. friidrett.no: NM 400 meter menn. friidrett.no: NM Tresteg menn. friidrett.no: NM Stav menn. friidrett.no: NM Lengde menn.
Litteratur «Charles Hoff», fra Norsk biografisk leksikon «Bjørn Morstøl – Charles Hoff», fra tidsskriftet Fortid Bjørn Morstøl, Charles Hoff - persona non grata, 2015
Eksterne lenker
Kategori:Norske stavhoppere Kategori:Norske lengdehoppere Kategori:Norske journalister Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1924 Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1924 Kategori:Kongepokalvinnere i friidrett Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune Kategori:Norgesmestere i friidrett Kategori:Verdensrekordsettere i friidrett Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen