Shetland, eller Shetlandsøyene, er en øygruppe, en region og et stattholderskap i Skottland. Øygruppen består av 15 bebodde og 85 ubebodde øyer som strekker seg 150 km fra nord til sør og 75 km fra øst til vest. Hjaltland var i flere hundre år en del av Norgesveldet, men ble i 1469 pantsatt til Jakob III av Skottland av kong Christian I som betaling av medgift for prinsessen Margrete av Danmark. Stedsnavn og språk har fortsatt et nordisk preg. Tilknytningen til det nordiske og særlig Norge er tydelig i shetlandsk næringsliv, kunst og kulturelle arrangement, som den kjente vikingfestivalen Up Helly Aa.
Den største øya er Mainland, og her ligger Lerwick, som er øygruppens administrasjonssenter og eneste by. Øygruppen har et areal på 1462 km² og en befolkning på 22 920 i 2019.«Shetland Islands Council Area Profile», National Records of Scotland. April 2020. Arkivert fra originalen den 5. mai 2020. Shetlands motto er det norrøne Með lögum skal land byggja, — «Ved lov skal land bygges», som er hentet fra Jyske Lov av 1241. Denne formuleringen finnes også i Frostatingsloven i Norge og i Upplandsloven i Sverige. Nærmeste by på nærliggende fastland er Bergen (350 km.).
Geografi og naturforhold
Beliggenhet thumb|Satellittbilde av Shetland tatt av NASA i forbindelse med World Wind. thumb|Klipper ved Eshaness i nordlige Mainland Shetland strekker seg fra 59'51°N til 61°N og '45°V til 1'45°V. Den nordligste øya Unst ligger på linje med Anchorage i Alaska, Bergen, St. Petersburg i Russland og den sørlige delen av Grønland. Fra hovedstaden Lerwick er det kortere avstand til polarsirkelen enn til Storbritannias hovedstad London. Fra nord til sør på Shetland er det 150 km og fra øst til vest er det 75 km. Kystlinjen er på 1450 km.
Øyer thumb|Kart over Shetland Øygruppen består av omkring 100 øyer og holmer, hvor kun 15 er bebodd og Mainland den mest befolkede.
Øvrige bebodde øyer i hovedøygruppen
Bressay Bruray Burra Fetlar Foula Muckle Roe Papa Stour Trondra Vaila Unst Whalsay Yell.
Bebodde øyer utenfor hovedøygruppen
Fair Isle Out Skerries (Housay og Bruray)
Noen ubebodde øyer
Balta Grunay Lamba Mousa Muckle Flugga Noss Ve Skerries Vementry
Geologi Shetlands geologi er kompleks, med tallrike forkastninger og foldeakser. Disse øyene er den nordlige utpost på den kaledonske fjellkjedefolding. Det finnes blotninger av de metamorfe bergartene lewisian, dalriadan og moine, med tilsvarende historier som sine ekvivalenter på det skotske fastlandet. Tilsvarende er det også avsetninger av old red sandstone og granittintrusjoner. Den mest unike blotning er en ultrabasisk ofiolitt peridotitt og gabbro på Unst og Fetlar, som er rester etter gammel havbunn fra det tidligere Iapetushavet.Gillen, Con (2003) Geology and landscapes of Scotland. Harpenden. Terra Publishing. ISBN 1-903544-09-2 Store deler av Shetlands økonomi er avhengig av de oljeførende sedimentene i havområdene utenfor.Keay, J. & Keay, J. (1994) Collins Encyclopaedia of Scotland. London. HarperCollins. ISBN 0-00-255082-2
Landskap Sentrale og vestlige Mainland er preget av sund, innsjøer og tradisjonelle smågårder. Langs kysten ligger landsbyene Whiteness, Weisdale, Aith og Walls. I denne delen av Shetland ligger Tingwalldalen som under norrønt styre var sete for et årlig parlament kalt Allting. Dette lå på Lawting Holm i Tingwall Loch. Nordlige Mainlands kystlinje preges av takkete, svarte klipper, steinhauger, skjær og blåsehull. Den smale halvøya som strekker seg 40 km sør fra Lerwick er kjent som sørlige Mainland. Landskapet preges av sjøfuglkolonier, og området har en stor konsentrasjon av arkeologiske funnsteder.
Øya Yell preges av forblåste heier. Unst er den nordligst befolkede øya på De britiske øyer, og har store klipper, lyngåser og ferskvannsinnsjøer, og en sub-arktisk steinørken. Hermaness naturreservat ligger her.
Fetlar er kjent som Shetlands hage. Navnet kommer fra norrønt og betyr Fettland på grunn av fruktbare beiter og gode, dyrkbare land.
Øya Noss, som ligger på østsiden av Bressay, er et nasjonalt naturreservat og har store sjøfuglkolonier på sommerstid.
Foula, som betyr fugleøya på norrønt, har blitt utpekt som et spesielt beskyttelsesområde for fugler, og har verdens største ansamling av storjo. Foulas klipper er de høyeste på Shetland, med høyder opp til 360 meter.
Shetlands mest fjerntliggende øy, Fair Isle (Fridarey – Fredsøya), er kjent for sine strikkeprodukter og store sjøfuglkolonier med sjeldne trekkfugler hver vår og høst.
Out Skerries' landskap består av forrevne klipper, steinhauger, bukter og strender. Papa Stour ligger vest for Mainland og har samme landskapsprofil som Out Skerries.
Whalsay (Hvaløya) har en lang tradisjon som sentrum for fiskeriene. Øya har vært befolket i mer enn 4000 år, og det er mange spor etter bosetting og kultivering over hele øya, inkludert megalittisk monumenter.
Klima thumb|Sandtombolo mellom Mainland og St. Ninian's Isle Shetland har temperert atlanterhavsklima, som fører til at somrene som regel er yre, lyse og kjølige. De mest solfylte månedene er perioden fra april til august. På det meste er det 19 timer sollys i løpet av døgnet. Vintrene er mørke og milde, og antall soltimer per dag er under 6.
Gjennomsnittlig årlig nedbør er 1037 mm, som er halvparten av Fort William på Skottlands vestkyst. Tre fjerdedeler av nedbøren faller om vinteren. Den tørreste perioden er fra april til august, og tåke er vanlig på østkysten av Mainland om sommeren.
Gjennomsnittstemperatur i kaldeste månedKilde: Shetlands turistbyrå , 8. november 20063,5°C (februar)Gjennomsnittstemperatur i varmeste måned12,1°C (august)Antall dager i året med kuldegrader33 dagerÅrlig nedbør1037 mmAntall dager i året med snøfall70 dagerAntall dager i året med nedbør269 dager
Klimatabell for Lerwick:
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Dagstemperatur °C 4 4 6 9 12 13 15 15 12 10 7 5 9,3 Nattemperatur °C 1 0 1 3 5 7 9 9 7 5 2 1 4,1 Soltimer pr dag 1 2 3 4 5 6 6 5 4 2 1 0 3,2 Regndager pr måned 22 19 16 15 14 15 16 17 18 20 23 21 216 Vanntemperatur i havet °C 5 5 5 6 7 9 11 12 11 10 8 6 8
Flora thumb|Myrull. Shetlands landskap er preget av beitende får og lite trær. Floraen består av arktisk-alpine planter, villblomster, bladmoser og lav. Landskapet på nordlige Mainland og Unst er preget av fjellmark, hvor vegetasjonen er sparsom og domineres av stein. Plantene som vokser her er som regel arktiske og noen er stedegne, slik som Cerastium nigrescens var. nigrescens.
Rundt halvparten av Shetland er dekket av torv, noen steder opp til over en meter tykk. Disse områdene er som regel våtmark og mangler næringsstoffer, slik at kun et begrenset antall plantearter vokser der. Eksempel på slike planter er myrull, rome, blåfjær og tepperot.
Fauna Shetland har en de største fuglekoloniene i Nord-Atlanteren, med over en million fugler. 21 sjøfuglarter hekker på øygruppen hver sommer. De fleste holder til i store kolonier på Hermaness, Foula, Mousa, Noss, Sumburgh Head og Fair Isle. Noen av fuglene er havsule (54 000), lomvi (175 000), lundefugl (200 000), havhest (360 000), stormsvaler, vipe og gjerdesmett. Mange arktiske fugler overvintrer på Shetland, blant annet sangsvane og islom.
thumb|Havhesten er Shetlands vanligste fugl. Det er store kolonier av havsule, lundefugl og andre alkefugler på Noss og Hermaness, og noen mindre på Foula og Fair Isle. Et stort antall av den aggressive fuglen storjo og et mindre antall tyvjo hekker på Hermaness og Foula. Bestanden av rødnebbterne har i de senere årene gått ned, men fuglenes nærvær anses av øybeboerne som et signal om at sommeren har kommet.
Andre vanlige fugler er måser, ærfugl og skarver, men disse bestandene er små i forhold til havhestbestanden på 360 000. Stormsvaler hekker i store kolonier på Mousa.
Etter hekkesesongen blir fuglekoloniene forlatt, ternene drar sørover, mens alkene og svalene drar til havs.
Sjøfuglbestanden har de senere årene økt i både antall individ og arter, som havsule, havhest, storjo og alkefugler. Noen arter, som terne og krykkje har derimot hatt tilbakegang
Alle landpattedyrene på Shetland er innført av mennesker. Det antas at oter, skogmus og husmus kom til øyene ved starten av den norske koloniseringen. Alle andre landpattedyr, bortsett fra brunrotte har kommet til i løpet av de siste århundrene.
Hvaler er et vanlig syn langs kysten med nise som den vanligste. Større hvaler observeres ved ytterkanten av kontinentalsokkelen, og kan komme inn mot land om sommeren, særlig ved Sumburgh Head. De vanligste større hvaler er vågehval og knølhval, som følger strømmen av makrell og sild. Delfiner av typen kvitskjeving (Lagenorhynchus acutus), kvitnos (Lagenorhynchus albirostris), rissodelfin (Grampus griseus) er ofte sett langs østkysten. I tillegg har flere flokker av spekkhogger fast tilhold rundt øygruppen.
thumb|Steinkobbe er en av tre pattedyr som føder på Shetland. Oteren holder til for det meste på ubebodde steder, og bestanden utgjør 800 individer. Shetlands strender og skjermede sund er tilfluktssted for både gråsel og steinkobbe. Selbestanden er på henholdsvis 3500 og 6200 for gråsel og steinkobbe. Den største steinkoberkolonien er på Mousa og utenfor Lerwick, mens gråselen har tilhold på ubebodde øyer hvor den største kolonien er på Ve Skerries. Sammen med niser er selene de eneste sjøpattedyr som føder på Shetland. I tillegg har Shetland Storbritannias største bestand av oter, og de fleste har tilhold på Yell.
Shetland har flere stedegne og sjeldne raser, som shetlandsponni, shetlandsku, shetlandsgås, shetlandsand og shetlandssau. Bestanden av Shetlandssau utgjør over 330 000 og finnes i 50 fargevariasjoner.
Strømsild finnes langs kysten, spesielt ved Shetlands mange skipsvrak. I tillegg er det delfiner og spekkhoggere langs kysten, spesielt på sørspissen av Mainland.
Befolkning thumb|To damer med Shetlandsponni. Bildet er tatt i 1900 på Shetland miniatyr|Shetlandsponni Shetland hadde en befolkning før pikterne kom til øyene, men det er lite man vet om denne folkegruppen. Historiske, arkeologiske og lingvistiske forhold, samt stedsnavn, indikerer en sterk norrøn kulturell dominans på øyene i vikingtiden.Jones G. (1984) A History of the Vikings Oxford University, Forlag: Oxford. Det er ukjent om pikterne ble tatt opp i den norrøne befolkningen eller fordrevet. Noen få stedsnavn kan ha piktiske stedsnavn, men dette er omtvistet. Flere genetiske undersøkelser har blitt utført på dagens befolkning for å få klarhet i dens opprinnelse. Øybefokningen har tilnærmet identiske andeler av skandinaviske mannlige og kvinnelige gener (44%), noe som tyder på at øyene ble befolket av både skandinaviske menn og kvinner. Disse funnene gjelder også for Orknøyene og Skottlands nordlige og vestlige kystlinje. Steder på De britiske øyer som ligger lengre fra Skandinavia enn Shetland og Orknøyene viser tegn til å være kolonisert av skandinaviske menn som stiftet familie med lokale kvinner.Artikkel i Nature: Genetic evidence for a family-based Scandinavian settlement of Shetland and Orkney during the Viking periods
Etter at Shetland ble overført til Skottland emigrerte tusenvis av skotske familier til øyene på 1500- og 1600-tallet. Kontakt med tyskere og nederlendere gjennom fiskehandelen førte til en mindre immigrasjon fra disse landene. Andre verdenskrig og funn av olje har også medført befolkningsøkning på grunn av immigrasjon.Visit Shetlands side om befolkningen
Befolkningsutvikling