Fødselsdepresjon, også kalt postnatal depresjon eller postpartum depresjon («etter fødsel»), er en form for klinisk depresjon som kan ramme kvinner etter fødsel (mødredepresjon), og mindre hyppig menn (pappadepresjon). Foreldredepresjon har blitt foreslått som et kjønnsnøytralt begrep.
Studier rapporterer prevalens blant kvinner fra 5 % til 25 %, men metodiske forskjeller mellom studiene gjør at den faktiske prevalensen er usikker. Blant menn, særlig førstegangsfedre, har forekomst av postpartum depresjon vært anslått til mellom 1,2 % og 25,5 %.Paulson JF. http://www.psychiatrictimes.com/display-old/article/10168/1519072 [Focusing on depression in expectant and new fathers: prenatal and postpartum depression not limited to mothers.] Psychiatry Times. 2010;27(2). Postpartum depresjon forekommer hos kvinner etter at de har født et barn, som regel i de første månedene etter fødsel, og kan vare flere måneder helt opp til et år. Symptomer inkluderer tristhet, trøtthet, forandringer i søvn- og spisemønstre, redusert libido, gråt, angst og irritabilitet. Det er antatt at postpartum depresjon noen ganger er forårsaket av mangel på vitaminer,John L. Beard, et. al.; J. Nutr. 135: 267-272, 2005. men studiene har en tendens til å vise at mer sannsynlige årsaker er betydelige endringer i en kvinnes hormonnivåer under svangerskapet. På den annen side har ikke hormonbehandling hjulpet for postpartum depresjon. Mange kvinner blir friske ved hjelp av støttegrupper eller rådgiving.Kinnaman, Gary & Jacobs, Richard. Seeing in the Dark. Michigan: Baker Publing Group, 2006. ^ Agency for Health Care Research and Quality: Perinatal Depression: Prevalence, Screening Accuracy, and Screening Outcomes
Postpartum utmattelse Postpartum utmattelse er forårsaket av søvnmangel, kombinert med hormonelle endringer i kvinnens kropp kort tid etter fødselen. Tilstanden kan være mild eller alvorlig. De fleste tilfellene er registrert hos kvinner som har barn med alvorlig kolikk eller andre underliggende årsaker som fører til unormale søvnmønstre. Postpartum utmattelse er ikke det samme som postpartum depresjon, men kan feilaktig bli klassifisert som en postpartum depresjon. Medisinsk behandling er minimal. Postpartum utmattelse kan vare 1-20 dager, og bedres med tilstrekkelige mengder søvn.
Fødselsdepresjon og nedstemthet Nedstemthet etter fødsel (også kjent som barseltårer) er en mild og forbigående følelsestilstand som rammer opptil 80 % av fødende kvinner (og i noen tilfeller fedre). Symptomer varer vanligvis fra noen timer til flere dager og inkluderer gråt, irritabilitet, hypokondri, søvnløshet, nedsatt konsentrasjon, følelse av isolasjon og hodepine. Dette er ikke det samme som postpartum depresjon og det er heller ikke en forløper til postpartum depresjon eller postnatal psykose.
Symptomer Symptomer på fødselsdepresjon kan oppstå når som helst i det første året etter fødsel ^ The Boston Women's Health Book Collective: Our Bodies Ourselves, pages 489–491, New York: Touchstone Book, 2005 og inkluderer (men er ikke begrenset til) følgende: Tristhet Håpløshet Lav selvfølelse Skyld En følelse av å være overveldet Søvn- og spiseforstyrrelser Manglende evne til å bli trøstet Utmattelse Tomhet Anhedoni Sosial tilbaketrekking Lav eller ingen energi Å bli lett frustrert Føle seg utilstrekkelig i å ta vare på spedbarnet Økt angst eller panikkanfall Nedsatt seksuallyst
En metode for å påvise fødselsdepresjon er bruk av "Edinburgh Postnatal Depression Scale". Hvis moren skårer mer enn 13 på denne skalaen, vil hun trolig utvikle fødselsdepresjon.Edinburgh Postnatal Depression Scale
Risikofaktorer Selv om ikke alle årsaker til fødselsdepresjon er kjent, har en rekke faktorer blitt identifisert som prediktorer for fødselsdepresjon (effektstørrelsen er gitt i parentes, der høyere verdier indikerer større effekter):
Morsmelkserstatning heller enn amming (2,04) En historie med depresjon (1,87) (0,38 to 0,39) Beck (2001) Røyking (1,58) Lav selvfølelse (0,45 til. 0,47) Beck (2001) Stress knyttet til barnepass (0.45 til 0,46) Beck (2001) Prenatal depresjon under svangerskapet (0,44-0,46) Beck (2001) Prenatal angst (0,41 til 0,45) Beck (2001) Livsstress (0,38-0,40) Beck (2001) Lav sosial støtte (0,36 til 0,41) Beck (2001) Dårlig ekteskap (0,38-0,39) Beck (2001) Problemer med spedbarnets temperament / kolikk (0,33 til 0,34) Beck (2001) Fødselsnedstemthet (0,25 til 0,31) Beck (2001) Enslig forsørger (0,21 til 0,35) Beck (2001) Lav sosioøkonomisk status (0,19 til 0,22) Beck (2001) Uplanlagt / uønsket graviditet (0,14 til 0,17) Beck (2001) Av disse har de tre faktorene - mormelkserstatning, en historie med depresjon, og røyking - vist seg å ha additive effekter.
Disse faktorene er kjent for å korrelere med fødselsdepresjon. "Korrelasjon" betyr i dette tilfellet at det for eksempel er høye nivåer av prenatal depresjon assosiert med høye nivåer av postnatal depresjon, og lave nivåer av prenatal depresjon er assosiert med lave nivåer av postnatal depresjon. Men dette betyr ikke at prenatal depresjon er årsaken til postnatal depresjon, de kan begge være forårsaket av en tredje faktor. Enkelte faktorer, som mangel på sosial støtte, er nesten helt sikkert en årsak til fødselsdepresjon. (Den kausale rollen med mangel på sosial støtte ved fødselsdepresjon er sterkt indikert av flere studier, inkludert O'Hara 1985, Field et al;. 1985 og Gotlib et al. 1991.)
I tillegg til Becks meta-analyse som er referert ovenfor, har andre akademiske studier vist en sammenheng mellom mors etnisitet, sosiale klasse og/eller seksuelle legning og postpartum depresjon. I 2006 gjennomført Segre et al. en studie på i hvilken grad rase/etnisitet er en risikofaktor for postnatal depresjon. Segre, Lisa S, Mary E. Losch, Michael W. O'Hara. Race/Ethnicity and Perinatal Depressed Mood. Journal of Reproductive and Infant Psychology. Vol 24 No 2: 99–106 Ved å undersøke 26877 postpartum kvinner fant de at 15,7 % var deprimerte. Av kvinnene som fylte kriteriene til PPD, var 25,2 % svarte, 22,9 % indianere fra Alaska, 15,5 % hvite, 15,3 % var spansktalende, og 11,5 % var asiatiske. Selv når viktige samfunnsmessige faktorer som alder, inntekt, utdanning, ekteskapelig status, og babyens helse ble kontrollert, hadde svarte kvinner fortsatt en signifikant økt risiko for fødselsdepresjon.
Segre et al. fant også en sammenheng mellom en mors sosiale klasse og PPD. Ikke overraskende hadde kvinner med færre ressurser et høyere nivå av postpartum depresjon og stress enn de med mer økonomiske ressurser. Rater av fødselsdepresjon redusert ved økt inntekt viste seg som følger:
Inntekt PPD rate <$ 10 000 24,3 % $ 10 000 - $ 19 000 20,0 % $ 20 000 - $ 29 000 18,8 % $ 30 000 - $ 39 000 15,3 % $ 40 000 - $ 49 000 13,7 % $ 50 000 + 10,8 %
En studie utført av Howell et al. i 2006 bekrefter Segres funn at kvinner som ikke er hvite og i lavere sosioøkonomiske kategorier, har flere symptomer på PPD. Howell, Elizabeth A, Pablo Mora, Howard Leventhal. Correlates of Early Postpartum Depressive Symptoms Maternal and Child Health Journal. Vol. 10 No 2: 149-157
I en studie fra 2007 utført av Ross et al. ble lesbiske og biseksuelle kvinner testet for PPD, sammenlignet med et heterofilt utvalg. Ross et al. fant at lesbiske og bifile biologiske mødre hadde signifikant høyere Edinburgh Postnatal Depression Scale (EDPS)-skåre enn utvalget av heterofile kvinner. Ross, Lori E, L Steele, C Goldfinger, og C Strike. Perinatal Depressive Symptomatology Among Lesbian and Bisexual Women. Archives of Women's Mental Health. Vol. 10 No 2: 53-59 Ross-studien antyder at PPD kan være mer vanlig blant lesbiske og biseksuelle kvinner. Fra en undersøkelse utført i 2005 av Ross hvor det ble funnet høyere rater av PPD hos lesbiske / bifile kvinner enn hos heterofile mødre, kan dette skyldes mindre "sosial støtte, spesielt fra sine opprinnelsesfamilier og av ekstra stress på grunn av homofobisk diskriminering i samfunnet. ^ Ross, Lori E. Perinatal Mental Health in Lesbian Mothers: A Review of Potential Risk and Protective Factors. Kvinner & Helse. Vol 41 Issue 3: 113-128
Selv om klare hormonelle forandringer etter fødsel ofte er hevdet å forårsake PPD, er det lite dokumentasjon for at variasjoner i hormonnivåer under svangerskapet er korrelert med variasjoner i forekomst av PPD. Studier som har undersøkt hormonnivåer under graviditet og PPD, har vanligvis ikke klart å finne en sammenheng (se Harris 1994; O'Hara 1995). Videre har fedre, som ikke gjennomgår dyptgripende hormonelle forandringer, PPD relativt ofte (f.eks. Goodman 2004). Alle mødre opplever disse hormonelle endringene, men bare ca. 10-15 % lider av PPD. Dette betyr imidlertid ikke at hormoner ikke spiller en rolle i PPD.Block et al.(2000) For eksempel hos kvinner med en historie med PPD, kan en hormonbehandling for å simulere graviditet og fødsel forårsake at disse kvinnene får humørsymptomer. Samme behandling forårsaker humørsymptomer hos kvinner uten historie med PPD. En tolkning av disse resultatene er at det er en undergruppe av kvinner som er sårbare for hormonforandringer under graviditet.
Dyptgripende endringer i livsstil forårsaket av omsorg for den nyfødte er også ofte hevdet å forårsake PPD, men det er lite dokumentasjon for denne hypotesen. Mødre som har hatt flere barn tidligere uten å få fødselsdepresjon, kan likevel få dette ved nye fødsler (Nielsen Forman et al. 2000).
Noen ganger kan pre-eksisterende psykiske lidelser blomstre opp gjennom PPD . Dette er allment funnet hos kvinner som har familier med en historie med psykiske lidelser som bipolar lidelse, schizofreni og autisme, og over gjennomsnittlig forekomst av narkotikaavhengighet og alkoholisme.
I 2009 rapporterte forskere ved University of California, Irvine at nivåene for kortikotropin-frigjørende hormon (CRH) under den 25. uken i svangerskapet kan bidra til å forutsi en kvinnes sjanse for å utvikle fødselsdepresjon.
Evolusjonære psykologiske hypoteser Menneskelige spedbarn krever en ekstraordinær grad av omsorg. Mangel på støtte fra fedre og / eller andre familiemedlemmer vil øke kostnadene som bæres av mødre, mens spedbarns helseproblemer vil redusere evolusjonære fordeler (Hagen 1999). Hvis forfedremødre ikke fikk nok støtte fra fedre eller andre familiemedlemmer, kan de ikke ha hatt råd til å oppdra det nye barnet uten å skade eksisterende barn, eller å skade egen helse.
For mødre som lider av mangelfull sosial støtte eller andre stressende eller krevende omstendigheter, kan negative følelser rettet mot et nytt spedbarn være en viktig funksjon utviklet for å få moren til å redusere sin investering i en "kostbart" spedbarn og dermed redusere sine egne kostnader. Tallrike studier støtter sammenhengen mellom postpartum depresjon og mangel på sosial støtte eller andre stressfaktorer knyttet til barnepass (Beck 2001; Hagen 1999).
Mødre med fødselsdepresjon kan ubevisst vise færre positive følelser og mer negative følelser overfor sine barn, være mindre responsiv og mindre følsom for spedbarnets signaler, mindre emosjonelt tilgjengelig, ha en mindre vellykket oppnåelse av morsrolle, og har barn som er mindre godt tilknyttet, og i mer ekstreme tilfeller kan noen kvinner ha tanker om å skade sine barn (1995 Beck, 1996b; Cohn et al. 1990, 1991; Field et al. 1985; Fowles 1996, Hoffman og Drotar 1991; Jennings et al. 1999; Murray 1991; Murray og Cooper 1996).
Ut fra dette synet har ikke mødre med PPD en psykisk lidelse, men i stedet har de ikke "råd" til å ta vare på nye spedbarn uten mer sosial støtte, mer ressurser, etc. Behandlingen bør derfor fokusere på å hjelpe mødre med å få det de trenger. (Se Hagen 1999 og Hagen og Barrett, nd )
Effekter på foreldre-barn-relasjonen Postpartum depresjon kan gjøre mødre inkonsekvente i forhold til barneomsorg. Kvinner diagnostisert med postpartum depresjon fokuserer ofte mer på de negative hendelsene i barneomsorg, noe som resulterer i dårlige mestringsstrategier (Murray).
Sikkerhet