Ny-Caledonia er et fransk territorium (collectivité sui generis) i Stillehavet. I 2017 var innbyggertallet beregnet til . Hovedstaden heter Nouméa og hadde i 2014 innbyggere. To tredeler av befolkningen i Ny-Caledonia bor i Stor-Nouméa.
Ny-Caledonia tilhører Frankrike (France d’outre-mer), men har omfattende indre selvstyre. Siden 1986 har FNs spesialkomité for avkolonisering inkludert Ny-Caledonia på FNs liste over ikke-selvstyrte områder. I folkeavstemninger 4. november 2018, 4. oktober 2020 og 12. desember 2021 ble det flertall mot at Ny-Caledonia skulle bli en selvstendig stat.
Ny-Caledonia består av hovedøya Grande Terre, Loyautéøyene og en rekke mindre øyer. Det har et landområde på til sammen på 18 576 km². Myntenheten er CFP-franc.
Geografi mini|Mont Panié Ny-Caledonia dekker km².Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique, Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Nouméa.
Etter fransk lov omfatter Ny-Caledonia øya Grande Terre, île des Pins, Bélep-øyene, Huon og Surprise, Chesterfieldøyene og Bellone-revene, Loyautéøyene, Walpole, Astrolabe-revene, Matthew og Hunter.Jf. paragraf 1 i Loi organique n° 99-209 du 19 mars 1999 relative à la Nouvelle-Calédonie, Legifrance. Lest 18. juli 2014. Vanuatu gjør også krav på Matthew og Hunter.Prescott, Victor og Clive Schofield: The Maritime Political Boundaries of the World, Martinus Nijhoff, 2005, s. 272 og 402. Lest 18. juli 2014 via Questia (krever abonnement).
Geologi og landformer Geologisk er Ny-Caledonia en del av Norfolkryggen.Rawling, Timothy: «New Caledonia, Geology», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 645-648.
I Grande Terres lengderetning går en fjellkjede. Høyeste punkt er Mont Panié i nord på 1628 moh. Andre fjelltopper i nord er Mont Colnett på 1505 m og Mont Ignambé på 1311 m. I sør er Mont Humboldt høyeste punkt med 1618 meters høyde. På østsiden av fjellkjeden er landskapet bratt opp mot fjellene. På vestsiden flater fjellene ut i sletter. Jordsmonnet er rikt på mineraler og er næringsfattig. Om lag en tredel av jorda er ultramafisk.
Grand-Terre er rik på naturressurser. Det finnes store forekomster av nikkel. Forekomsten av garnieritt har et høyt nikkelinnhold på inntil 3 %. Ny-Caledonia har 16 % av verdens nikkelreserver. Det finnes også krom, jern, gull, kopper, bly, sink, sølv, mangan og kobolt.Rapport annuel 2013, Paris: IEOM Nouvelle-Calédonie, 2014, s. 16. Lest 30. juli 2014.
I forlengelsen av Grande Terre ligger mindre øyer: île des Pins i sør og i nord Bélep-øyene og d'Entrecasteaux-revene. Øygruppen Loyautéøyene ligger øst for Grande Terre. Disse koralløyene er opprinnelig vulkanske og et resultat av hevning. Øyene er en del av Loyautéryggen, som løper parallelt med nordenden av Norfolkryggen.
Klima Ny-Caledonia har subtropisk klima, med en middeltemperatur på mellom 22 og 24 ℃. Det er to årstider. Den varme årstiden varer fra midten av november til midten av april, mens den kalde årstiden strekker seg fra midten av mai til midten av september. I den varme årstiden ligger temperaturen på mellom 25 og 27 ℃. Dette er også perioden for orkaner. I den kalde årstiden ligger temperaturen på mellom 20 og 23 ℃.«Climat en Nouvelle-Calédonie» , Météo Nouvelle-Calédonie. Lest 27. juli 2014.
Årsnedbøren er på 1700 mm, med stor lokal variasjon. Det er fem ganger mer nedbør på østsiden enn på vestsiden.
Plante- og dyreliv Ny-Caledonia har et distinkt plante- og dyreliv. Artsrikdommen, med endemiske og relikte arter, er særskilt stor for en øy av denne størrelsen. Ny-Caledonia er den minste enkeltstående globale biologiske hotspot.Petit, Jérôme og Guillaume Prudent: Climate Change and Biodiversity in the European Union Overseas Entities, Gland/Brussel: International Union for Conservation of Nature, 2010, s. 110–113.
mini|Den flygeudyktige kaguen er en emblematisk fugleart for Ny-Caledonia Det biologiske mangfoldet er svært stort, både på land og i havet. Floraen har en av de høyeste andelene endemiske arter i verden. Plantemangfoldet er stort med stedegne arter. Det finnes 106 endemiske reptilarter, blant annet Rhacodactylus leachianus, den største gekkoen i verden. Seks endemiske flaggermusarter finnes. 90 % av de artene virvelløse dyr er endemiske. Blant de 23 endemiske fugleartene finnes den flygeudyktige kaguen (Rhynochetos jubatus) og goliatkeiserdue (Ducula goliath).
Ny-Caledonia har vært isolert siden oppsplittingen av Gondwana for 80 millioner år siden.Murienne, Jérôme: «New Caledonia, Biology», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 643-645. Tidligere ble artsmangfoldet med de mange endemiske og relikte artene forklart som et resultat av isolasjonen som fulgte ved oppsplittingen av Gondwana. Imidlertid lå Ny-Caledonia for mellom 65 og 45 millioner år siden under havnivå og relikte arter er ikke eldre enn 40 millioner år. Artene på Ny-Caledonia er spredt fra nærliggende områder, og har utviklet seg lokalt i et mangfoldig og spesielt miljø, med mulighet for at det kan ha eksistert refugier.
Grande Terre har både regnskog og tørr skog. Videre finnes det områder med krattskog (maki), mangrove og sump. Østsiden av Grande Terre har et fuktig klima med regnskog, fra 300 meters høyde og oppover til de høyeste punktene. Regnskogen dekker 21 % av arealet.
mini|Amborella trichopoda Vestsiden av øya ligger i le for vinden og er tørrere enn østsiden. Opprinnelig vokste det her tørr skog fra havnivå opp mot 400 meters høyde. Denne typen skog har 262 endemiske plantearter. Treet som står som symbol for Ny-Caledonia, Melaleuca quinquenervia, hører hjemme på vestsiden. 60 plantearter finnes bare i disse skogsområdene. De tørre skogene er også habitat for særegne reptiler, virvelløse dyr og fugler. 33 sommerfuglarter lever kun i disse skogene. Den sklerofylliske skogen med eviggrønne trær på 10-15 meter er den mest truede vegetasjonstypen. Mye av den tørre skogen er erstattet av savanne med lave planter. Spredte områder av den tørre skogen er bevart, til sammen 50 km² fordelt på 253 steder.
I krattskogen er 89 % av planteartene endemiske, mens andelen er 82 % i regnskogen og 57 % i sklerofyllskogen. På savannen er derimot 6 % av planteartene endemiske.
Av 19 arter i apeskrekkslekten (Araucaria), er 13 endemiske på Ny-Caledonia. Amborella trichopoda er det eneste medlem av familien Amborellaceae, søstergruppen til alle resterende blomsterplanter.
Mellom 150 og 200 km² av kysten er dekket av mangrove.
Livet i havet mini|Satellittfoto av nordenden av Grande Terre, med barriererevene som danner lagunen som omslutter og øya strekker seg nordover mot Bélep-øyene Barriererevet er med km verdens nest lengste. Revet omgir en lagune på km². Barriererevet og lagunen inneholder til sammen km² rev. En tredel av bunnen i lagunen er dekket av sjøgras. Barriererevet er siden 2008 et verdensarvområde.
Artsmangfoldet i havet er også stort, men andelen endemiske arter er mindre enn på land (5 %). En opptelling av livet i havet fant arter, inkludert fiskearter, arter bløtdyr, arter krepsdyr, 600 svampearter og 300 arter koralldyr.
Det finnes omkring et dusin marine pattedyr. Blant disse er den truede dugong (Dugong dugon). Tre skilpaddearter yngler i Ny-Caledonia: suppeskilpadde (Chelonia mydas), karett (Eretmochelys imbricata) og glattkarett (Caretta caretta).
Miljøtrusler
Gruvedrift som miljøtrussel i form av forurensing og sedimentering. Dumping av masse fra nikkelgruvene har et sted skapt et 3 km bredt delta som strekker seg 300-400 meter ut i lagunen.
På 1800-tallet ble store deler av landet avskoget på grunn av tømmerhogst, rydding av jordbruksland, dyrehold og skogbrann. Av den opprinnelige tørre skogen er rundt 1 % bevart. Regnskogen på østsiden dekket opprinnelig 70 % av arealet, sammenlignet med 21 % i dag.
Skogbrann, hovedsakelig skapt av mennesker, er den største trusselen mot vegetasjonen. Plante- og dyrelivet er under press fra invaderende arter, slik som hjort (Rusa timorensis), gris, hund, rotter og maur (Wasmania auropunctata). Invaderende plantearter som Lantana camara og guava (Psidium guajava) er også et problem. Maur introdusert i 1960 rammer både mennesker og dyr, samt leddyr på en måte som kan få følger for hele næringskjeden.
Skogbrann, kvegdrift med nedbeiting og gruvedrift fører til erosjon og bidrar til sedimentering som truer lagunen og revene. Problemet forverres av tropiske stormer og er særlig merkbart på østkysten.
Tropiske stormer påvirker korallene og livet ellers i lagunen. Hyppigere eller sterkere tropiske stormer kan få store konsekvenser for det marine miljøet. Stigende havnivå som følge av klimaendringer er en trussel for først og fremst for de lave øyene, slik som Ouvéa, men også for strender med yngleområder for skilpadder, elveutløp med mangrove og lave kystområder andre steder. Mangroveskogen er truet, særlig i sør ved Nouméa.
Mange naturområder er vernet, men dette har hatt liten effekt i å beskytte planteartsmangfoldet.
Demografi mini|Kanakene er den opprinnelige befolkningen, men har kommet i mindretall. Omkring 39 % er kanaker, 27 % europeere (2014) Beregnet folketall for 1. januar 2017 var .«Bilan démographique 2016», Institut de la Statistique et des Etudes Economique (ISEE). Lest 18. juli 2018. Folketellingen i 2014 viste et innbyggertall på .
To tredeler av landets befolkning bor i Stor-Nouméa, som i 2014 hadde en befolkning på .Population, ménages et logement par commune, Institut de la Statistique et des Etudes Economique (ISEE). Hovedstaden Nouméa hadde samme år innbyggere.
Etniske grupper Kanakene er den opprinnelige befolkningen. Kolonisering med innvandring fra Frankrike og andre land har gjort at kanakene er i mindretall. Kanakene talte ved folketellingen i 2014 i alt personer, en andel på 39,1 % av innbyggertallet. Europeerne talte personer eller 27,2 %. Personer fra Wallis- og Futunaøyene utgjorde 8,2 % av befolkningen, franskpolynesiere 2,1 %, indonesiere 1,4 %, vanuatuere 1, % vietnamesere 0,9 %, asiater 0,4 % og andre 1,3 %. 8,6 % av befolkningen identifiserer seg som tilhørende mer enn én folkegruppe.«4-Population», Institut de la Statistique et des Etudes Economique (ISEE). 7,4 % oppga kaledonsk tilhørighet.
Ved folketellingen i 2014 var 75 % av innbyggerne født i Ny-Caledonia, mens 16 % var født i Frankrike, inkludert oversjøiske departementer. 2,7 % var født i Wallis- og Futunaøyene og 1,5 % i Fransk Polynesia. 4,8 % var født i andre land. 90 % av de som ikke var født på Ny-Caledonia bodde i Stor-Nouméa.«Recensement de la population 2014. Une démographie toujours dynamique», Synthèse, nr. 35, Institut de la Statistique et des Etudes Economique (ISEE).
Kanakene er i mindretall i den folkerike provinsen Sud, der 33 % er europeere, 26 % kanaker og 11 % fra Wallis- og Futunaøyene. I provinsen Nord er kanakene i flertall (70 % kanaker, 12 % europeere). Andelen kanaker er 86 % i kommunene på østkysten av hovedøya, 53 % i kommunene på vestkysten. På Loyautéøyene utgjør kanakene 94 % av befolkningen.
Språk Fransk er offisielt språk. Blant kanakene tales det 28 forskjellige språk.Akademiet for kanakiske språk regner med 28 kanakspråk, jf. «Les langues kanak», Académie des Langues Kanak. Lest 30. juli 2014. I andre kilder kan tallet være høyere.
De kanakiske språkene tilhører den austronesiske språkfamilien og gruppen av oseaniske språk. Alle, bortsett fra ett språk, hører hjemme i undergruppen Ny-Caledonia og Loyautéøyene-språk. Unntaket er fagauvea, som tilhører den kjernepolynesiske undergruppen av polynesiske språk. Videre finnes det franskbaserte kreolspråket tayo.