En søndagsbokstav (latin littera dominicalis) er én av de syv latinske bokstavene A, B, C, D, E, F, G. Den angir dagsbokstaven for søndagene i et år. Dermed kan man finne ukedagen for alle datoene i et år.Søndagsbokstav (snl.no)
Søndagsbokstaven kan for eksempel angi datoen for den første søndagen i et år: Søndagsdato 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. januar Søndagsbokstav A B C D E F G slik at man lett kan finne datoen for alle de andre søndagene i det året.
Søndagsbokstaven var viktig for beregningen av årets påskedato i tidligere århundrer mens man ennå benyttet den julianske kalenderen. Etter at man gikk over til den gregorianske kalenderen, erstatter et års epakt søndagsbokstaven i påskeberegningen.
Kalender Hvert eneste døgn i året har fått en dagsbokstav efter et fast mønster, der 1. januar alltid har bokstaven A, 2. januar alltid bokstaven B, 3. januar C, osv. gjennom hele året. Systemet er syklisk, slik at når man er ferdig med den syvende bokstaven, begynner man på nytt igjen. Således har 7. januar alltid G, 8. januar A, 9. januar B, osv. Deler man normalårets 365 døgn på 7, får man 52 uker og 1 døgn som rest. Det betyr at 31. desember også alltid har dagsbokstaven A. Alle datoer med samme dagsbokstav faller på samme ukedag (i et normalår). thumb|right|En side i Calendarium Parisiense (fra sent 1300-tall, nå i det polske nasjonalbiblioteket i Warszawa). Dagsbokstavene for januar(ius) står i andre rekke fra venstre. Legg merke til at A er skrevet med stor bokstav, mens de andre bokstavene (b – g) er skrevet med små for å gjøre det lettere å se hver bokstavsyklus. Måned Døgn i måneden 1. 8.15.22. 2. 9.16.23. 3.10.17.24. 4.11.18.25. 5.12.19.26. 6.13.20.27. 7.14.21.28. 29. 30. 31. Januar A B C D E F G A B C Februar D E F G A B C D1 – – Mars D E F G A B C D E F April G A B C D E F G A – Mai B C D E F G A B C D Juni E F G A B C D E F – Juli G A B C D E F G A B August C D E F G A B C D E September F G A B C D E F G – Oktober A B C D E F G A B C November D E F G A B C D E – Desember F G A B C D E F G A Tabell 1A: Dagsbokstaven for hvert døgn i året.Tabell 1A og 1B viser det samme, men på to forskjellige måter.For å gjøre det lettere å se hver bokstavsyklus,er dagsbokstaven A skrevet med fet skrift.1 29. februar (skuddår) og 1. mars får samme dagsbokstav.Derfor skiftes søndagsbokstaven etter 29. februar.(Når det var skuddår i den julianske kalenderen hos romerne,ble 24. februar et dobbeltdøgn hvor skuddagen var det første døgnet.) mini|Zimmer-tårnet i Lier, Belgia. Klokken i midten viser timer og minutter; rundt fra toppen vises med klokken:månefasen,Metons syklus og epakt,tidsjevningen,dyrekretsen,søndagsbokstaven(e) og soltallene,ukedagen,en globus som viser midt på dagen,måneden,døgnet i måneden,årstiden,tidevannet,månens alder.Foto tatt lørdag 19. februar 2005 kl. 13:57. mini|Fra Zimmer-tårnet, detalj som viser søndagsbokstaven(e) (ytterst) og soltallene (innerst).Foto tatt en mandag i oktober/november i 2015. Døgn Jan.(31) Feb.(28/29) Mar.(31) Apr.(30) Mai(31) Jun.(30) Jul.(31) Aug.(31) Sep.(30) Okt.(31) Nov.(30) Des.(31) 1. 8. 15. 22. 29. A D1 D G B E G C F A D F 2. 9. 16. 23. 30. B E E A C F A D G B E G 3. 10. 17. 24. 31. C F F B D G B E A C F A D G G C E A C F B D G B 5. 12. 19. 26. E A A D F B D G C E A C 6. 13. 20. 27. F B B E G C E A D F B D 7. 14. 21. 28. G C C F A D F B E G C E Tabell 1B: Dagsbokstaven for hvert døgn i året.Tabell 1B og 1A viser det samme, men på to forskjellige måter.Den siste dagsbokstaven i hver måned er skrevet i et lysegrått felt.De fire datoene 28., 29., 30. og 31. kan være den siste datoen i en måned og er skrevet i et grått felt.1 29. februar (skuddår) og 1. mars får samme dagsbokstav. Derfor skiftes søndagsbokstaven etter 29. februar.(Når det var skuddår i den julianske kalenderen hos romerne, ble 24. februar et dobbeltdøgn hvor skuddagen var det første døgnet.)
Hvis et års første søndag faller på 1. januar, er søndagsbokstaven A, og hvis den faller på 2. januar, er søndagsbokstaven B, osv. 7. januar er den senest mulige datoen for et års første søndag og søndagsbokstaven er da G (se tabell 1). I skuddår benyttes dobbel søndagsbokstav, der den første brukes til og med 29. februar, mens den andre brukes for årets øvrige døgn (som om året hadde begynt ett døgn senere): År … 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 …Søndagsbokstav(er) … G F E D C B A G F E D … Tabell 1 viser at dagsbokstaven for 17. mai er D. Det betyr at når søndagsbokstaven er D (i normalår), faller både 4. januar og 17. mai og alle andre døgn som har dagsbokstaven D, på en søndag. For å finne ukedagen til en annen dato er det bare å telle ukedager fra en søndag. For eksempel når søndagsbokstaven er A, vil 17. mai falle på en onsdag.
Fordelen med dette systemet er at man kan benytte den samme kalenderen hvert eneste år. Det eneste man trenger å vite er årets søndagsbokstav(er), og man kan med én gang se hvilke ukedager alle datoene får. Slike kalendere ble mye brukt i middelalderen. Idag brukes systemet imidlertid meget sjeldent, ettersom kalenderforlagene utgir en ny kalender hvert år.
Kalendere kan i prinsippet lages på to måter: Alle datoene står fast og bare de syv ukedagene flyttes så dato og ukedag sammenfaller riktig hvert år. Kalendere før boktrykkerkunsten var blitt tatt i bruk, ble gjerne laget på denne måten. Den samme kalenderen kunne brukes i mange år, men man trengte å vite søndagsbokstaven(e) for hvert år. Det går fint an å bruke en slik type kalender også idag. Ukedagene står fast og alle de 365/366 datoene må flyttes så ukedag og dato sammenfaller riktig hvert år. Kalendere etter at boktrykkerkunsten var blitt tatt i bruk, blir gjerne laget på denne måten. Ingen søndagsbokstav er nødvendig, men man trenger en ny kalender hvert år. Det er slike kalendere vi er vant til å se idag.
Første dagsbokstav i måneden A B C D E F G Måned Januar(31 døgn) Mai(31 døgn) August(31 døgn) Februar(28/29 døgn) Juni(30 døgn) September(30 døgn) April(30 døgn) Oktober(31 døgn) Mars(31 døgn) Desember(31 døgn) Juli(31 døgn) November(30 døgn) Dato 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 31. Tabell 2: Måneder som begynner med samme dagsbokstav.Den øverste halvdelen viser hvilke måneder som har samme bokstavmønster.Den nederste halvdelen kan være til hjelp når man vil finne ukedagen for en dato i en av årets måneder. Tabell 1 viser at flere av månedene begynner med samme dagsbokstav, de har dermed samme bokstavmønster så lenge hver av månedene varer. Rekkefølgen av månedenes første dagsbokstav (fra januar til desember) er: (= venstre bokstavrekke i tabell 1A = øverste bokstavrad i tabell 1B).
Fra tabell 2: Finn ukedagen for 24. februar og 24. desember 2016. Skuddåret 2016 hadde søndagsbokstavene (se tabell 4). For 24. februar må man bruke søndagsbokstaven C. Siden C var søndag, ble 1. og 22. februar mandager fordi det er én dag fra C frem til februar (D). Dermed ble 24. februar en onsdag. For 24. desember må man bruke søndagsbokstaven B. Siden B var søndag, ble 1. og 22. desember torsdager fordi det er fire dager fra B frem til desember (F). Dermed ble 24. desember en lørdag.
Ukedag1. januar Åretsførstesøndag Normalår SkuddårSøndags-bokstav Antallpr. 400 år(Gregor1) Antallpr. 28 år(Julius2) Søndags-bokstaver Antallpr. 400 år(Gregor1) Antallpr. 28 år(Julius2) Søndag 1. januar A 43 3 A G 15 1 Lørdag 2. januar B 43 3 B A 13 1 Fredag 3. januar C 43 3 C B 15 1 Torsdag 4. januar D 44 3 D C 13 1 Onsdag 5. januar E 43 3 E D 14 1 Tirsdag 6. januar F 44 3 F E 14 1 Mandag 7. januar G 43 3 G F 13 1 Sum 303 21 97 7 Tabell 3: Ukedag 1. januar, årets første søndag og tilhørende søndagsbokstav(er)samt antallet av hver bokstav i én gregoriansk syklus (400 år) og én solsyklus (28 år).1 Gregor = gregoriansk kalender, 2 Julius = juliansk kalender.
Utregninger og tabell 2. Velg deto sistesifrene iårstallet. 1. Velg århundre i den gregorianske kalenderen. Kun ett av firehundreår erskuddår i dengregorianskekalenderen. 1300170021002500 – 1400180022002600 – 1500190023002700 1600200024002800 – 00 C – E – G B A – B C D E F G A 02 30 58 86 A B C D E F G 03 31 59 87 G A B C D E F 04 32 60 88 F E G F A G B A C B D C E D 05 33 61 89 D E F G A B C 06 34 62 90 C D E F G A B 07 35 63 91 B C D E F G A 08 36 64 92 A G B A C B D C E D F E G F 09 37 65 93 F G A B C D E 10 38 66 94 E F G A B C D 11 39 67 95 D E F G A B C 12 40 68 96 C B D C E D F E G F A G B A 13 41 69 97 A B C D E F G 4 42 70 98 G A B C D E F 15 43 71 99 F G A B C D E 16 44 72 E D F E G F A G B A C B D C 17 45 73 C D E F G A B 18 46 74 B C D E F G A 19 47 75 A B C D E F G 20 48 76 G F A G B A C B D C E D F E 21 49 77 E F G A B C D 22 50 78 D E F G A B C 23 51 79 C D E F G A B 24 52 80 B A C B D C E D F E G F A G 25 53 81 G A B C D E F 26 54 82 F G A B C D E 27 55 83 E F G A B C D 28 56 84 D C E D F E G F A G B A C B 00 D C E D F E G F A G B A C B Allehundreårer skuddår iden julianskekalenderen. 2. Velg deto sistesifrene iårstallet. 0 70014002100 100 80015002200 200 90016002300 300100017002400 400110018002500 500120019002600 600130020002700 1. Velg århundre i den julianske kalenderen. Tabell 4: Søndagsbokstav(er) for årene 5 – 2899.Etter Hermann Grotefend: Zeitrechnung des deutschen Mittelalters und der Neuzeit. 2 Bände, Hahnesche Hofbuchhandlung, Hannover 1891 – 1898, Tafel II Sonntagsbuchstaben.(Kursive tegn gjelder kun den julianske kalenderen.) I den gregorianske kalenderen gjentar søndagsbokstavene seg på samme måte og med de samme to siste sifrene i årstallet med 400 års mellomrom; det samme skjer i den julianske kalenderen med 700 års mellomrom (25 solsykluser).
I 2007 falt 1. januar på en mandag. Søndagsbokstaven var derfor G (se tabell 3). I 2008 falt 1. januar på en tirsdag og søndagsbokstaven var F. Men siden 2008 var skuddår, ble søndagsbokstaven F bare benyttet i januar og februar og skiftet til E i årets øvrige ti måneder. Skuddårene får dobbel søndagsbokstav og mønstret for søndagsbokstavene gjentar seg etter 28 år (én solsyklus) (så lenge det er skuddår hvert fjerde år).
I løpet av 28 år (én solsyklus) får en dato samme ukedag etter 5, 6 eller 11 år med et sirkulerende mønster: 6 år → 11 år → 6 år → 5 år → …, f.eks. 2008, 2014, 2025, 2031 og 2036 (se Soltall-tabell og f.eks. desember-dagene i tabellen i Inneklemt arbeidsdag). Skuddårsdagene derimot får ingen gjentagende ukedager i løpet av 28 år.
Enkel utregning av søndagsbokstav Søndagsbokstavene kan også enkelt beregnes (modifisert Augustus De MorgansAugustus_De_Morgan. (snl.no) regelDominical letter. (ipfs.io)): Søndagstallet i gregoriansk kalender, stg = 7 − (år + år div 4 − år div 100 + år div 400 − 1) mod 7 Søndagstallet i juliansk kalender, stj = 7 − (år + år div 4 − 3) mod 7 hvor år er et årstall, div betyr heltallsdivisjon (dvs. at resten etter en divisjon tas ikke med) og mod gir resten etter en heltallsdivisjon. Søndagstallene 1 til 7 tilsvarer henholdsvis søndagsbokstavene A til G. I skuddår gir formlene som er vist, søndagstallet for årets ti siste måneder. Søndagstallet for skuddårets to første måneder til og med 29. februar, finnes ved å øke det utregnede søndagstallet med 1; hvis tallet da blir større enn 7, må det endres til 1. Eksempel: Finn søndagstallet for skuddåret 2012 (i den gregorianske kalenderen). stg2012 = 7 − (2012 + 2012 div 4 + 2012 div 400 − 2012 div 100 − 1) mod 7 stg2012 = 7 − (2012 + 503 + 5 − 20 − 1) mod 7 stg2012 = 7 − (2520 − 21) mod 7