Fritz Reuter Leiber Jr. (født 24. desember 1910 i Chicago i USA, død 5. september 1992) var en amerikansk forfatter av fantasy, grøssere og science fiction. Han var også sjakkspiller på ekspertnivå og en mester i fekting.
Biografi Leiber (uttales Li-ber) giftet seg med Jonquil Stephens den 16. januar 1936, og deres sønn Justin Leiber ble født i 1938. Jonquils død i 1969 medførte en tre år lang periode med alkoholisme, men han returnerte til sin opprinnelige form med en fantasy-roman plassert i samtidens San Francisco, Our Lady of Darkness — serialisert i The Magazine of Fantasy and Science Fiction som «The Pale Brown Thing» (1977) — hvor storbyer var hjemsted for nye typer elementaler kalt paramentaler, som kunne påkalles via den mørke kunsten «megapolisomantikk», og hvor disse aktivitetene var sentrert rundt bygningen Transamerica-pyramiden. Our Lady of Darkness vant World Fantasy Award.
I sine siste år giftet Leiber seg på nytt med Margo Skinner, en journalist og poet som han hadde hatt vennskap med gjennom mange år. Mange mennesker trodde at Leiber levde i fattigdom på gata, men sannheten var at Leiber foretrakk å bo enkelt i byen, og heller bruke pengene sine på restauranter, filmer og reising. På slutten av livet var royalty-betalinger fra TSR, produsentene av Dungeons & Dragons, som hadde lisensiert mythosen fra Fafhrd and the Gray Mouser-serien, i seg selv tilstrekkelig til å sikre han en komfortabel tilværelse.
Leibers døde bare noen få uker etter at han kollapset mens han var på reise fra en science fiction-konvensjon i Toronto sammen med Margo Skinner. Dødsårsaken ble oppgitt som «organisk hjernesykdom».
Han skrev en kort selvbiografi, «Not Much Disorder and Not So Early Sex», som finnes i samlingen The Ghost Light (1984). En kritisk biografi, Witches of the Mind av Bruce Byfield, er utgitt på Necronomicon Press, og et essay som undersøker hans litterære forhold til H. P. Lovecraft finnes i S. T. Joshis The Evolution of the Weird Tale (2004). Leibers egen litteraturkritikk, herunder flere banebrytende essays om Lovecraft, ble samlet i boken Fafhrd and Me (1990), utgitt av Wildside Press.
Leiber og teateret Som sønn av to Shakespeareanske skuespillere – Fritz Leiber sr. og Virginia (født Bronson) — var Leiber fascinert av teater og scenekunst. Han beskrev omreisende shakespearianske teatertrupper i historier som «No Great Magic» og «Four Ghosts in Hamlet», og skapte en skuespiller/produsent som hovedperson for romanen A Specter is Haunting Texas.
Selv om Change War-romanen, The Big Time, handler om en krig mellom to grupper, «Snakes» og «Spiders», som endrer historien og endrer den tilbake igjen over hele universet, så foregår hele handlingen i en liten boble av isolert romtid omtrent på størrelse med en teaterscene, med bare en håndful figurer. (The Big Time inneholder forresten en åpenbar numerisk skrivefeil: I et sitat til en kapittel-overskrift sies det at 100 000 meter er lik 5,6 miles, mens det riktige er rundt 60 miles. Ingen amerikanske eller britiske utgivere har noensinne rettet dette).
Leiber spilte også i noen få filmer, en gang med sin far i Warner Bros.' The Great Garrick (1937).
Judith Merril (i sin hyllest til Leiber i juli 1969-utgaven av F&SF — se under) bemerker hans skuespillerferdigheter da han vant et kostymeball på en sci-fi konferanse. Leiber's kostyme bestod av en militær krage i papp over oppbrettede jakkeslag, gradsmerker i papp, et armbånd, og en stor, svart edderkopp tegnet i panna hans, og på den måten ble han forvandlet til en offiser fra «Spiders» (edderkoppene), en av de stridende partene i hans Change War-historier. «Den eneste komponenten i tillegg», skriver Merril, «var Leibers instinkt for teater».
Forfatterkarriere I de første par tiårene av sin karriere var Leiber sterkt påvirket av H. P. Lovecraft og Robert Graves. Fra og med slutten på 1950-tallet, ble han i økende grad influert av Carl Jungs arbeider, og spesielt av konseptene anima og skyggen. Disse konseptene nevnes ofte åpent i historiene hans, spesielt anima, som blir en metode for å utforske hans egen fascinasjon av, men fremmedgjøring fra det kvinnelige.
Leiber var svært glad i katter, og de har betydelige roller i mange av hans historier. Tigerishka i romanen The Wanderer, for eksempel, er en katte-lignende alien som er seksuelt attraktiv for den menneskelige hovedpersonen, men som finner menneskelige vaner frastøtende. Leiber's «Gummitch»-historier er om en kattunge med en IQ på 160, som bare venter på sin rituelle kaffekopp så han også kan bli menneske.
Hans popularitet blant både fans og hans forfatterkolleger var betydelig, og hans science fiction-romaner The Big Time (1958) og The Wanderer (1964), sammen med novellene «Gonna Roll the Bones» (1967), om en gambler som spiller med Døden, og «Ship of Shadows» (1970), vant alle en Hugo Award. «Bones» vant også en Nebula Award.
Mange av Leibers mest hyllede arbeider er noveller, spesielt innen grøsser-sjangeren. I historier som «The Girl With the Hungry Eyes» og «You're All Alone» (også kalt «The Sinful Ones») blir han vidt betraktet som en av forløperne for den moderne urbane skrekkhistorien. (Ramsey Campbell har uttalt at Leiber er en av hans største enkeltstående innflytelser. ) I sine senere år vendte Leiber tilbake til skrekknovellen i arbeider son «Horrible Imaginings», «Black Has Its Charms» og den prisbelønte «The Button Moulder».
Den korte parallell verden-historien «Catch That Zeppelin!» (1975) føyde enda en Nebula og Hugo-pris til samlingen hans. Denne historien viser en plausibel alternativ virkelighet som er mye bedre enn vår egen, mens den typiske parallelt univers-historien beskriver en verden som er mye verre enn vår egen. For «Belsen Express» (1975) vant han enda en World Fantasy Award. Begge historiene reflekterer Leiber's urolige fascinasjon med nazismen — en urolighet forøket av hans blandede følelser vedrørende sin tyske herkomst og hans filosofiske pasifisme under andre verdenskrig.
Fans tildelte han Gandalf (Grand Master)-prisen ved World Science Fiction Convention i 1975, og i 1981 fikk han Science Fiction and Fantasy Writers of Americas «Grand Master»-pris.
Han var også medlem av Swordsmen and Sorcerers' Guild of America (SAGA), en løst sammenknyttet gruppe forfattere innen «heroic fantasy» som ble grunnlagt på 1960-tallet. Noen av gruppens arbeider ble antologisert i Lin Carters Flashing Swords!-antologier.
I en hyllest til Leiber i «Special Fritz Leiber Issue» av The Magazine of Fantasy and Science Fiction i juli 1969, skriver Judith Merril om Leiber's forbindelser med sine lesere: At denne sorten av personlig respons... deles av tusenvis av andre lesere, har blitt gjort klart ved flere anledninger. Ta november 1959-utgaven av Fantastic, for eksempel: Leiber hadde akkurat kommet ut av en av sine tilbakevendende skrivetørker, og redaktør Cele Lalli kjøpte opp alt hans nye materiale til det var nok (fem historier) til å fylle en hel utgave. Magasinet kom ut med en stor, svart overskrift over førstesiden: «LEIBER ER TILBAKE!»
Fafhrd og Gråmuseren Hans arv ser ut til å ha blitt befestet av hans mest berømte produkt; historiene om Fafhrd og Gråmuseren (Fafhrd and the Gray Mouser), skrevet over en periode på 50 år. Den første av disse, «Two Sought Adventure», ble utgitt i Unknown i 1939. Historiene befatter seg med to usannsynlige helter som befinner seg i og rundt byen Lankhmar, i et univers som inspirert av Samuel Butlers utopi Erewhon er kalt Nehwon.Øyvind Myhre: Magiske verdener. Fantasilitteraturen fra Gilgamesj til Richard Adams (Cappelen 1979) s. 97 Fafhrd var basert på Leiber selv og Museren på hans venn Harry Fischer. Disse historiene var blant de forløperne som dannet mønster for mange felles tema og motiv innen sword and sorcery-sjangren (et uttrykk laget av Leiber). De er også bemerkelsesverdige blant sword and sorcery-historier ved at de to heltene, i løpet av historiesyklusen, modnes, påtar seg større ansvar, og til slutt slår seg til ro i giftermål.
Leibers Fafhrd og Gråmuseren-historier var også nominert til og vinnere av priser: «Scylla's Daughter» ble nominert til en Hugo (1961), og både Hugo og Nebula-priser ble tildelt «Ill Met in Lankhmar» (1970). Passende nok var det i hans siste større arbeid, «The Knight and Knave of Swords» (1991), at Leiber brakte serien til en tilfredsstillende slutt, som dog også lot det være rom for mulige etterfølgere. I det siste året han levde vurderte Leiber å la serien bli fullført av en annen forfatter, men hans plutselige død satte en stopper for den ideen.
Historiene var betydningsfulle i formingen av sjangeren, og var også en direkte påvirkning for andres arbeider. Joanna Russ' historier om tyven og leiemorderen Alyx (samlet i 1976 i The Adventures of Alyx) var delvis inspirert av Fafhrd og Gråmuseren, og Alyx hadde faktisk en gjesteopptreden i to av Leibers historier. Mange forfattere har hyllet historiene. For eksempel har Terry Pratchetts by Ankh-Morpork mer enn bare en tilfeldig likhet med Lankhmar (muntert anerkjent av Pratchett ved å plassere sverdmann-tyven «The Weasel» og hans gigantiske barbariske kamerat «Bravd» i åpningsscenen på den første Discworld-romanen).
Conjure Wife Fritz Leiber publiserte først en novelle ved navn «Conjure Wife» i magasinet Unknown Worlds i april 1943. En utvidet versjon kom i antologien Witches Three (1952) sammen med noveller av James Blish og Fletcher Pratt. Romanversjonen som ble utgitt i 1953 forteller om en universitetsprofessors oppdagelse av at hans kone (og alle andre kvinner) regelmessig bruker magi mot hverandre og mot sine ektemenn. Den er utgitt på norsk under tittelen Heksenatten i 1974 på Fredhøis Forlag.
Romanen Conjure Wife har inspirert tre filmer: Weird Woman (1944) Burn, Witch, Burn! (aka Night of the Eagle) (1962) Witches' Brew (aka Which Witch is Which?) (1980)
Bibliografi Romaner Conjure Wife (1953), på norsk som Heksenatten (Fredhøis Forlag 1974) ISBN 82-04-00343-9 Gather, Darkness! (serialisert i Astounding, mai, juni og juli 1943) The Sinful Ones også kalt You're All Alone (1953) The Green Millennium (1953) Destiny Times Three (1957) The Big Time (utvidet 1961 fra en versjon serialisert i Galaxy, mars og april 1958, som vant en Hugo) — en Change War-historie The Silver Eggheads (1961; en kortere versjon ble utgitt i The Magazine of Fantasy and Science Fiction i 1959) The Wanderer (1964) Ships to the Stars (1964) Tarzan and the Valley of the Gold (1966) The Swords of Lankhmar (1968), på norsk som Sverd i Lankhmar (Gyldendal Norsk Forlag 1979) ISBN 82-05-11657-1 A Spectre is Haunting Texas (1969) Night Monsters (1969) The Demons of the Upper Air (1969) You're All Alone (1972) Our Lady of Darkness (1977) The Dealings of Daniel Kesserich (1997) — H. P. Lovecraftisk historie skrevet i 1936 og forsvunnet gjennom flere tiår.
Novellesamlinger Night's Black Agents (1947) Shadows With Eyes (1962) Night Monsters (1969) The Best of Fritz Leiber (1974). Samling av 22 noveller. The Book of Fritz Leiber (1974) The Second Book of Fritz Leiber (1975) The Leiber Chronicles (1990)
Noveller 1939 «Two Sought Adventure» også kalt «The Jewels in the Forest» — Fafhrd & Gray Mouser-historie 1940 «The Automatic Pistol» «The Bleak Shore» — Fafhrd & Gray Mouser-historie 1941 «The Howling Tower» — Fafhrd & Gray Mouser-historie «The Power of the Puppets» «Smoke Ghost» «They Never Come Back» 1942 «The Hill and the Hole» «The Hound» «The Phantom Slayer» også kalt «The Inheritance» «Spider Mansion» «The Sunken Land» — Fafhrd & Gray Mouser-historie 1943 «Conjure Wife» (roman) «Gather, Darkness! (roman) «The Mutant's Brother» «Thieves' House» — Fafhrd & Gray Mouser-historie «To Make a Roman Holiday» 1944 «Business of Killing» «Sanity» også kalt «Crazy Wolf» «Taboo» «Thought» 1945 «Destiny Times Three» «The Dreams of Albert Moreland» «Wanted — An Enemy» 1946 «Alice and the Allergy» «Mr. Bauer and the Atoms» 1947