William Godwin (født 3. mars 1756, død 7. april 1836) var en engelsk journalist, politisk filosof og forfatter. Han blir betraktet som en av de første tenkerne som fremmet nyttemoral, og en av de første i moderne tid som sto for en minarkistisk filosofi, det vil si at statens rolle bør begrenses. Godwin er mest kjent for to bøker som begge ble utgitt i løpet av et år: An Enquiry Concerning Political Justice (En undersøkelse angående politisk rettferdighet), som var et angrep på politiske institusjoner, og Things as They Are or The Adventures of Caleb Williams (Tingene slik de er, eller Caleb Williams’ opplevelser), som var et angrep på aristokratiets privilegier. Sistnevnte kan også betraktes som den første mysterieromanen.
Suksess som kom fra begge bøker førte til Godwin framtredende i de radikale sirkler i London på 1790-tallet. I den påfølgende konservative reaksjonen på den engelske radikalismen ble Godwin angrepet, delvis for hans ekteskap med den tidlige feministiske skribenten Mary Wollstonecraft i 1797, og hans åpenhjertige biografi om henne etter hennes død. Deres barn, Mary Godwin (den senere Mary Shelley) forfattet romanen Frankenstein og giftet seg med poeten Percy Bysshe Shelley. Godwin skrev produktivt i en rekke litterære sjangre gjennom hele livet; romaner, historie og demografi. Sammen med sin andre hustru, Mary Jane Clairmont, skrev han begynnerbøker for barn om bibelske og klassiske historiske emner, foruten at han som utgiver også utga verker som Charles og Mary Lambs Tales from Shakespeare (Fortellinger fra Shakespeare).
Foruten at Godwin stundom blir sett som grunnleggeren av filosofisk anarkismeStanford Encyclopedia of Philosophy slår det fast som et faktum: «William Godwin (1756–1836) var grunnleggeren av filosofisk anarkisme»., hadde han også betydelig påvirkning på engelsk litteratur og litterære kultur.
Tidlig liv og utdannelse thumb|left|William Godwin thumb|Godwins datter Mary, den senere Mary Shelley, 1840 Godwin var født i Wisbech i Cambridgeshire som sønn av John og Anne Godwin. Familien var middelklasse både på mor- og farssiden, og det var antagelig en spøk da Godwin hevdet at han kunne spore sin slekt tilbake til den store angelsaksiske jarlen Godwin av Wessex. Godwins foreldre var religiøst tilsluttet en streng form for kalvinisme. Hans far, som hadde meldt seg ut av den engelske statskirken, døde i ung alder og han synes tilsynelatende ikke å ha vist større kjærlighet til sin sønn, men det var det alltid en skjør hengivenhet mellom mor og sønn fram til hun døde i høy alder, til tross for den store meningsforskjellen mellom dem.
William Godwin ble utdannet for sin fars profesjon ved akademiet Hoxton hvor han studerte under biografen Andrew Kippis og Abraham Rees, utgiveren av leksikonet Cyclopaedia. Godwin var i begynnelsen mer kalvinistisk enn sine lærere og ble en tilhenger en streng kristen sekt grunnlagt av John Glas. Han beskrev Glas som en framstående nordlig (skotsk) apostel som etter Jean Calvin hadde «fordømt nittini av et hundre mennesker, og som hadde tenkt ut en plan for å fordømme nittini av et hundre av Calvins tilhengere».
Han fungerte deretter som prest ved Ware, Stowmarket og Beaconsfield. Ved Stowmarket kom han i kontakt med franske filosofer via en venn, Joseph Fawcet, som hadde sterke republikanske meninger. Godwin kom til London i 1782, fortsatt formelt som prest, for å forbedre samfunnet med sin penn. Han var en entusiast teoretiker i henhold til de premisser som han la ned; han overtok prinsippene til encyklopedianerne, og hans mål ble at alle eksisterende institusjoner, politiske, sosiale og religiøse, måtte veltes fullstendig overende. Han mente likevel at kjølige diskusjoner var en nødvendighet ved hver eneste omgripende endring av samfunnet, og fra begynnelsen til slutten av hans karriere avviste han enhver form for vold eller voldelige endring av samfunnet. Han var en filosofisk radikal i den strengest oppfatning av begrepet.
Tidlige skrifter right|thumb|Tittelsiden fra den første utgaven av Caleb Williams Godwins første utgitte verk var den anonymt utgitte Life of Lord Chatham (Lord Chathams liv) i 1783. Under sitt eget navn utga han Sketches of History (Skisser fra historien) i 1784, bestående av seks prekener om de bibelske figurene Aron, Hasael og Jesus hvor han, til tross for at han holdt et ortodoks kalvinistisk syn, forkynte påstanden «Gud selv har ingen rett til å være en tyrann».
Introdusert av Andrew Kippis begynte han i 1785 å skrive for New Annual Register og andre periodiske magasiner, og skrev samtidig tre romaner som nå er glemt. Hans hovedbidrag for magasinet var Sketches of English History (Skisser fra engelsk historie) som han skrev årlig og som var oppsummeringer av politiske hendelser både innenriks og utenriks. Han ble medlem av en klubb kalt «Revolutionists», og ble nært assosiert med den britiske vitenskap- og statsmannen Charles Stanhope, politikeren og filologen John Horne Tooke, og dramatikeren og forfatteren Thomas Holcroft.
En undersøkelse angående politisk rettferdighet og Caleb Williams I 1793 mens den franske revolusjonen var i full gang utga Godwin sitt store verk om politisk vitenskap, An Enquiry Concerning Political Justice and its Influence on General Virtue and Happiness (En undersøkelse angående politisk rettferdighet, og dets Påvirkning på den generelle dyd og lykke) som den fulle tittelen lyder som. Den første delen av boken var stort sett en sammenfatning av Edmund Burkes Vindication of Natural Society (Forsvar for et naturlig samfunn), som var en anarkistisk kritikk av staten. Godwin anerkjente Burkes påvirkningen for denne delen, men resten av boken består av Godwins positive visjon av hvordan et anarkistisk (eller minarkistisk) samfunn kan fungere. Politisk rettferdighet hadde en stor påvirkning på sin tid: etter Burke og Paine var Godwins bok den mest populære engelske svar på den franske revolusjon. Godwins bok ble sett på av mange som en opplysende mellomting mellom de heftige ytterlighetene til både Burke og Paine. Statsminister William Pitt har i en berømt bemerkning sagt at det var ikke noe behov for å sensurere boken da dens utsalgspris på over ett pund var altfor kostbart for en gjennomsnittlig engelskmann å anskaffe seg. Imidlertid var vanlig på den tiden at var mange som enten delte boken eller fikk den lest opp for ikke lesekyndige medlemmer. Den solgte uansett i over 4000 kopier og gjorde forfatteren berømt.
Godwin hans andre utgivelse av tilsvarende popularitet, Things as They Are or The Adventures of Caleb Williams (Tingene slik de er, eller Caleb Williams’ opplevelser) fortalte historien om en tjener som oppdager en mørk hemmelighet om Falkland, hans aristokratiske herre, og ble tvunget til å flykte på grunn av denne kunnskapen. Caleb Williams er å betrakte som verdens første kjente thriller eller spenningsroman: Godwin bemerket skjevt at det noen lesere svelget unna i løpet av en natt tok det ham over et år å skrive. Romanens berømmelse hadde ikke minst sin årsak i bokens portrett av det engelske rettssystem på denne tiden og den spennende beskrivelsen av innenlandsk spionasje.
Ved bokens konklusjon får Caleb Williams endelig konfrontert Falkland, og da han fatalt skader sin herre innrømmet Falkland at Williams’ sak var rettferdig. Langt unna en følelse av lettelse eller lykke så Williams kun ødeleggelsen av en som for ham er en adelig, om enn en ødelagt person. Underforstått bekrefter Caleb Williams forfatterens påstand om at samfunnet må bli reformert for at den enkeltes oppførsel skal endres, noe som knytter Godwin mer til marxisme og anarkisme enn til liberalisme. Godwins litterære metode, som han beskriver i romanens innledning, var også innflytelsesrik: Godwin begynte med handlingen hvor Caleb Williams ble jaktet på gjennom hele England og Irland, og således utviklet en nyskapende fortellerteknikk hvor romanens intrige ble fortalt baklengs. Både Charles Dickens og Edgar Allan Poe har begge kommentert Godwins dyktighet i hans gjennomføring av denne fortellerteknikken.
Ektemann og far thumb|Godwin skrev en biografi over sin hustru Mary Wollstonecraft som ble beryktet for dens åpenhjertighet. Da Godwin var blitt berømt fikk han et mer sosialt liv og begynte å dyrke vennskap med intellektuelle kvinner. Han klippet håret kort i 1791 og kledde seg bedre. Mot 1796 var det flere kvinner han vurderte som ekteskapskandidater, særlig Samuel Parrs døtre, men det var Mary Wollstonecraft som trakk til seg hans fulle oppmerksomhet. Han hadde først møtt henne ved et middagsselskap kort tid etter at Politisk rettferdighet ble utgitt, et møte hvor ingen av dem ble spesielt imponert av den andre. Hun hadde da levd i revolusjonære Frankrike og hadde et barn med en amerikaner, Gilbert Imlay. Etter at Godwin i lengre tid hadde korrespondert med Wollstonecraft ble de kjærester i august 1796.
Deres brev viser et øm filosofisk fellesskap som gradvis gikk over til varme følelser. I desember ble Wollstonecraft gravid og de ble gift i 1797 etter å kjempet med deres egne innbyrdes prinsipper. Etter å ha født et barn i september 1797 døde Wollstonecraft ti dager etter av fødselskomplikasjoner, og etterlot en knust og tynget Godwin med omsorg for deres felles barn Mary Godwin, den senere Mary Shelley, Imlays barn Fanny, foruten også en nevø, Thomas Cooper, som han hadde adopterte allerede i 1788, og han fikk en voksende gjeld som han forsøkte å holde tilbake ved å kaste seg ut i arbeid som skribent.
Han reviderte Politisk rettferdighet for tredje og siste gang, skrev en hastig biografi over Wollstonecraft, forberedte en samling av hennes skrifter, og skrev sin andre betydelige roman, St Leon, utgitt i 1799. Wollstonecrafts innflytelse på hans egen tenkning har blitt påvist i et bind med essayer, The Enquirer (Den som spør) i 1798, og hans siste revisjon av Politisk rettferdighet, utgitt på slutten av 1799. Hans biografi over sin hustru, Memoirs of the Author of a Vindication of the Rights of Woman, provoserte fram en storm av kritikk, spesielt hans beskrivelser av Wollstonecrafts ukonvensjonelle seksuelle oppførsel og at han fortalte også at hun hadde forsøkt å begå selvmord to ganger; den slags intime detaljer var uhørte. Flere av hans tidligere bekjentskap gikk imot ham og han ble angrepet i avisene, og hans filosofiske meninger ble parodiert og latterliggjort i romaner, anmeldelser og pamfletter, noe han selv hevet seg over med verdighet.
Datteren Mary og Godwins siste år Godwin innså at han ikke kunne oppdra sine døtre alene og etter å ha kurtisert en rekke kvinner møtte han Mary Jane Clairmont, en enke med to yngre barn, som han giftet seg med. Clairmont var derimot en vanskelig kvinne med et bråsinne og som ikke kom overens med hans barn, særlig Mary Godwin, og Clairmont mislikte at hennes stedatter fikk en utmerket utdannelse, noe som var uvanlig for unge kvinner på denne tiden.
thumb|Portrett av Percy Shelley av Amelia Curran (1819) Den unge poeten Percy Bysshe Shelley besøkte William Godwins hjem og bokhandel i London. Den gjeldstyngede Godwin fikk også økonomisk hjelp fra Shelley. Hos Godwin møtte Shelley Godwins unge døtre, først og fremst den intellektuelle Mary Godwin og de ble forelsket. Shelley var misfornøyd med sitt da tre år gamle ekteskap med Harriet Westbrook. Dessverre for dem oppdaget Godwin deres forhold, og han la ned absolutt forbud mot at de så hverandre. Mary forsøkte innledningsvis å innrette seg etter sin fars påbud, men da Shelley truet med å begå selvmord ga hun etter for ham.