Chlosynina Euphydryina Gnathotrichina Melitaeina Phyciodina
thumb|240px| Mørk rutevinge (Melitaea diamina) thumb|250px| Prikkrutevinge, Melitaea cinxia
Rutevinger (Melitaeini) er en gruppe av sommerfugler som tilhører den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). De er stort sett ganske små, brun- eller gulaktige sommerfugler, ofte med mørkt nettmønster på vingene. Det forekommer fire arter i Norge.
Utseende Små til middelsstore (vingespenn 25 – 50 mm) sommerfugler, relativt spinkelt bygde. Som hos de aller fleste flikvinger er frambeina reduserte. Sugesnabelen er velutviklet, antennene middels lange og tydelig kølleformede. Vingene er avrundede, ikke flikete langs ytterkanten. Fargen kan variere en god del, men er ofte gul- eller rødaktig med et mørkt nettmønster. Noen har også mørk grunnfarge. Bakvingenes underside har ofte vekselvise hvite og brunlige tverrbånd, kantet med svart. Larvene er dekket med torner, puppene knudrete.
Levevis Rutevingene er ikke spesielt sterke flygere, og de fleste artene er nokså stedbundne med små, lokale kolonier. De finnes særlig på blomsterenger, og de fleste nordiske artene har larver på planter i maskeblomstfamilien (Scrophulariaceae). Larvene lever selskapelig i silkespinn. De tar opp forsvarsstoffer fra næringsplantene og er derfor trolig usmakelige for rovdyr. De overvintrer som larver.
Metapopulasjoner Arten prikkrutevinge (Melitaea cinxia) har blitt studert gjennom mange år av populasjonsøkologer, først og fremst på Åland i Finland. Denne sjeldne og truede arten har en meget interessant bestandsstruktur. Bestanden består av mange nesten isolerte småbestander (lokalpopulasjoner) som til sammen danner en såkalt metapopulasjon. Hver lokalpopulasjon teller oftest bare noen ti-talls individer. Disse lokalpopulasjonene er ikke stabile over tid, før eller senere vil de fleste dø ut. Men siden det er en viss vandring mellom engene der de lever (som ligger spredt i et skogslandskap), blir de brukbare lokalitetene rekolonisert og nye lokalpopulasjoner oppstår. På denne måten er metapopulasjonen relativt stabil, selv om de lokale bestandene den består av hver for seg ikke er levedyktige over tid. Funnene som er gjort i studiene av prikkrutevingen har fått stor betydning for forståelsen av bestandsdynamikk og for bevaring av sjeldne arter.
Mange truede arter Rutevingene lever ofte på sjeldne lokalitetstyper, og de har begrenset spredningsevne. Dette har medført at forholdsvis mange arter i denne gruppen er utrydningstruede. Et kjent eksempel er den sterkt truede, nordamerikanske arten Euphydryas editha. I Norge regnes prikkrutevingen som truet.
Systematisk inndeling / norske arter thumb|300px| Anthanassa ardys (Phyciodina) thumb|300px| Eresia eunice (Phyciodina). Denne arten etterligner giftige sommerfugler i gruppene Ithomiini eller Heliconiini thumb|300px| Chlosyne lacinia (Chlosynina) thumb|300px| Texola elada (Chlosynina)
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758 Gruppen Glossata Gruppen Coelolepida Gruppen Myoglossata Gruppen Neolepidoptera Gruppen Heteroneura Gruppen Eulepidoptera Gruppen Ditrysia Gruppen Apoditrysia Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera Gruppen dagsommerfugler, Rhopalocera Overfamilien egentlige dagsommerfugler, Papilionoidea Familien flikvinger, Nymphalidae Rafinesque, 1815 Underfamilien Nymphalinae Swainson, 1827 rutevinger, Melitaeini Newman, 1869 – ca. 230 arter, alle verdensdeler Euphydryina – bare én slekt Slekten Euphydryas Scudder, 1872 – 14 arter, Holarktisk, tre arter i Norden: Iduns rutevinge, Euphydryas iduna (Dalman, 1816) – finnes fra Nordland og nordover i Norge Euphydryas maturna (Linnaeus, 1758) – finnes i Sverige og Finland, ikke i Norge Euphydryas aurinia (Rottemburg, 1775) – finnes i Sverige og Finland, ikke i Norge Phyciodina – vel 100 arter, de fleste i Sør-Amerika. Tidligere ble alle regnet til slekten Phyciodes. Slekten Anthanassa Scudder, 1875 – 16 arter Slekten Antillea Higgins, 1959 – 2 arter Slekten Atlantea Higgins, 1959 – 2 arter Slekten Castilia Higgins, 1981 – 13 arter Slekten Dagon Higgins, 1981 – 3 arter Slekten Eresia Boisduval, 1836 – 18 arter Slekten Janatella Higgins, 1981 – 3 arter Mazia amazonica (Bates, 1864) Slekten Ortilia Higgins, 1981 – 9 arter Slekten Phyciodes Hübner, 1819 – 11 arter Phystis simois (Hewitson, 1864) Slekten Tegosa Higgins, 1981 – 15 arter Slekten Telenassa Higgins, 1981 – 8 arter Tisona saladillensis (Giacometti, 1911) Gnathotrichina – fire arter i to slekter, Sør-Amerika Slekten Gnathotriche Felder & Felder, 1862 – 2 arter Slekten Higginsius Hemming, 1964 – 2 arter Melitaeina – bare én slekt Slekten Melitaea Fabricius, 1807 – ca. 90 arter Prikkrutevinge, Melitaea cinxia (Linnaeus, 1758) – bare langs kysten på Sørøst-landet i Norge Mørk rutevinge, Melitaea diamina (Lang, 1789) – finnes spredt nord til Møre og Romsdal Melitaea britomartis Assmann, 1847 – finnes lokalt i Sverige, ikke i Norge. Sjelden og truet. Marimjellerutevinge, eller vanlig rutevinge, Melitaea (=Mellicta) athalia (Rottemburg, 1775) – utbredt over det meste av Norge Chlosynina – ca. 35 arter, Amerika Slekten Chlosyne Butler, 1870 – 26 arter Dymasia dymas (Edwards, 1877) Microtia elva Bates, 1864 Poladryas minuta (Edwards, 1861) Slekten Texola Higgins, 1959 – 2 arter
Kilder Wahlberg, N. og Brower, A.V.Z.(2006) Melitaeini på Tree of life Carter, D. (1994) Sommerfugler fra hele verden. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0438-0 Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7 Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Eksterne lenker
Svenska Fjärilar, med bildegalleri Norges sommerfugler
Kategori:Nymphalinae Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1870