Retoromansk er et romansk språk som tales av deler av befolkningen i den sveitsiske kantonen Graubünden. Språket heter rumantsch på retoromansk. Innbyggerne i Surselva bruker imidlertid betegnelsen romontsch om språket på sin sursilvan-dialekt. Retoromansk har anslagsvis 60 000 brukere (en tredjedel av Graubündens befolkning), men mange av disse bruker tysk som førstespråk. Språket er Sveits' fjerde offisielle språk ved siden av tysk, fransk og italiensk, men har en mer begrenset offisiell stilling enn disse tre språkene. I praksis er det bare i Graubünden at språket brukes som forvaltningsspråk. Graubünden heter il Grischun på retoromansk, altså med bestemt hankjønnsartikkel.
5 hoveddialekter Retoromansk består av fem hoveddialekter som hver har sitt eget skriftspråk. Bestrebelser for å skaffe og innføre et felles skriftspråk (Rumantsch Grischun = «Graubünden-retoromansk») i skoler, media og statlige etater har møtt en del motstand, fordi det av mange oppfattes som et kunstig språk. De 5 dialektene er: Sursilvan i Surselva (Vorderrhein-dalen) Sutsilvan i enkelte kommuner i Sutselva, dvs. Hinterrhein-distriktet og Imboden-distriktet Surmiran i Surmeir (Planoiras / Lenzerheide, Val d´Alvra, Sursés og Bravuogn / Bergün) dvs. distriktet Albula Putèr i Øvre Engadin Vallader i Nedre Engadin og Val Müstair
Tredeling thumb|Kart over de 5 hoveddialektene av retoromansk. Tyske og italienske dialektområder er også med. Man inndeler de 5 ovennevnte hoveddialektene på to måter, og begge måtene resulterer i en tredeling. Disse inndelingene skyldes at noen av dem hører tettere sammen språklig sett. Tredelingene ser slik ut :
Sursilvan Sutsilvan & Surmiran Putèr & Vallader Kan kalles sentral-retoromansk, etter den midtre regionen "Grischun central" i kanton Graubünden. På tysk kan disse 2 betegnes som mittelbündnerisch. Kan kalles engadinsk eller ladinsk ( NB: det refereres ikke til ladinsk i Nord-Italia ). På retoromansk treffer man på betegnelsen "Rumantsch ladin" om disse 2 dialektene.
Det er også mulig å gruppere de 2 "rhinske" dialektene sammen. Felles for disse to er at de står langt unna norditaliensk og at de har en god del felles gloser. Inndelinga ser da slik ut : Rhinske dialekter langs elven Rhinen Språklig "bro" Engadinske dialekter langs elven En / Inn Sursilvan Surmiran Putèr Sutsilvan Vallader
Surmiran blir sett på som en språklig "bro" mellom den rhinske og den engadinske gruppen med elementer fra dem begge, i tillegg til sine egne særtrekk. Innslag av norditalienske elementer er større i putèr og vallader enn i de andre retoromanske dialektene. Her opptrer også bokstavene ü og ö. Dette, i tillegg til et noe forskjellig ordvalg for enkelte gloser og lydutvikling for vokaler, diftonger og konsonanter, gjør at dialektal avstand mellom den rhinske (sursilvan og sutsilvan) og den engadinske (putèr og vallader) dialektgruppen kan sammenliknes med ulikhetene mellom bokmål og nynorsk. Ordforrådet i surmiran synes å ha mer likhetstrekk med de rhinske dialektene sursilvan / sutsilvan enn med de engadinske dialektene putèr / vallader (se tabell).
Eksempler
Forskjellene og likhetene mellom de 5 skriftlige retoromanske hoveddialektene i Sveits illustreres i følgende tabell :
Norsk Sursilvan Sutsilvan Surmiran Putèr Vallader 1 in, ina egn, egna egn, egna ün, üna ün, üna 2 dus, duas dus, duas dus duos duos 3 treis tres treis trais trais 4 quater quater quatter quatter quatter 5 tschun tschentg tschintg tschinch tschinch 6 sis sis seis ses ses 7 siat seat set set set 8 otg otg otg och ot 9 nov nov nov nouv nouv 10 diesch diesch diesch desch desch 11 endisch endesch endesch ündesch ündesch 12 dudisch dudesch dodesch dudesch dudesch 13 tredisch tredesch tredesch tredesch traidesch 14 quitordisch quitordesch quittordesch quattordesch quattordesch 15 quendisch quendesch quindesch quindesch quindesch 16 sedisch sedesch sedesch saidesch saidesch 17 gissiat gisseat dischset dischset deschset 18 schotg schotg dischdotg dischdoch deschdot 19 scheniv schenev dischnov dischnouv dischnouv 20 vegn veintg vantg vainch vainch 30 trenta trainta trenta trenta trenta 40 curonta curànta curanta quaraunta quaranta 50 tschunconta tschuncànta tschuncanta tschinquaunta tschinquanta 60 sissonta sissànta sessanta sesaunta sesanta 70 siatonta satànta settanta settaunta settanta 80 otgonta otgànta otganta ochaunta ottanta 90 navonta novànta novanta nonaunta novanta 100 tschien tschient tschent tschient tschient 1000 melli meli mella milli milli først (mask.) emprem amprem amprem prüm prüm annen (mask.) secund savund, sagund sagond seguond seguond jeg jeu jou ia eau eu du ti tei te tü tü mer dapli daple daple dapü daplü god dag bien gi, bien di bùn gi bun de bun di bun di god kveld buna sera buna sera buna seira buna saira buna saira nyttår daniev, biemaun biemàn, biamàn, daniev bumang bümaun büman år onn on onn an on mandag gliendisgis, gliendisdis gliendasgis glindasde lündeschdi lündeschdi tirsdag margis, mardis margis marde mardi mardi onsdag mesjamna measeanda, measeamda mesemda marculdi marcurdi torsdag gievgia gievgia gievgia gövgia gövgia fredag vendergis, venderdis vendergis vendarde venderdi venderdi lørdag sonda sonda, somda sonda sanda sonda søndag dumengia dumeingia dumengia dumengia dumengia juni zercladur zarcladur zarcladour gün gün juli fenadur fanadur fanadour lügl lügl tysk tudestg tudestg tudestg tudas-ch, germanais tudais-ch, germanais retoromansk romontsch rumàntsch rumantsch rumauntsch rumantsch Graubünden Grischun Grischùn Grischun Grischun Grischun ja gie gea, ea ea, gea schi, hei schi, hai (hei) nei na na na na na ikke buc, buca betg, betga na…betg nu, nun nu, nun blant annet denter auter trànter oter tranter oter traunter oter tanter oter hus casa tgea, tgeasa tgesa, tga chesa chasa ost caschiel caschiel caschiel chaschöl chaschöl melk latg latg latg lat lat vann aua aua ava ova aua å drikke beiber beber, bever bever baiver baiver dame dunna, femna femna donna duonna duonna mann um (pl: umens) um (pl: umens) om (pl: omens) hom (pl: homens) hom (pl: homens) sted, kommune vitg, vischnaunca vitg, vischnànca, vaschinadi vischnanca vschinauncha cumün ting, sak caussa tgossa tgossa chosa chosa hospital spital spital spital ospidel ospidal høy(t) ault òlt ot ot ot igjen puspei puspe puspe darcho darcheu bare, kun mo me angal be be men mo, denton mo ma ma, però ma, però etter, etterpå suenter suainter siva zieva davo ettermiddag suentermiezgi, suentermiezdi suaintermiezgi sivamezde zievamezdi davomezdi uke jamna eanda, eamda emda eivna eivna tid temps tains, taimp taimp temp temp å spørre dumandar dumandar, amparar dumandar dumander dumandar å se veser vaser, ver veir, vaseir vzair, vair verer å danse saltar saltar saltar, ballar suter, baller sotar, ballar å ha haver adaver, aver, ver aveir avair avair å være esser easser esser esser esser å bli daventar davantar davantar dvanter dvantar å komme vegnir vagnir neir gnir gnir å forstå entelgir, entellir antalir ancleir incler incleger
Den romerske provinsen Raetia
Dagens retoromanske språk i kanton Grischun / Graubünden i Sveits stammer fra den latin som romerne brakte med seg da Tiberius og Drusus erobret et større område, og opprettet den romerske provinsen Raetia i år 15 f.Kr. Den gangen omfattet provinsen de østlige kantonene i Sveits, Vorarlberg og Tirol i Østerrike, samt deler av Bayern og Württemberg i Tyskland. Opp gjennom historien har romansk (latinsk) språk gradvis blitt fortrengt av tysk og italiensk. Retoromansk i Sveits har kun overlevd i kanton Grischun / Graubünden, og kan altså føre sine over 2000 år gamle romanske røtter tilbake til år 15 f.Kr.
Kanton Grischun / Graubünden var opprinnelig bebodd av blant annet keltiske stammer, retere og andre folk, men ble i år 15 f.Kr. erobret av romerne og lagt til provinsen Raetia Prima. Hovedstaden i den romerske provinsen Raetia Prima ble i år 15 f.Kr. Cuira / Chur, den gang på romersk kalt Curia.
Språkene i de retiske områdene ble i løpet av de første århundrene gradvis romaniserte. Således oppstod det særegne romanske språket retoromansk.
I år 1291 gikk de 3 første kantonene sammen og dannet spiren til konføderasjonen Sveits, som i dag består av 26 kantoner, inkludert halvkantoner. Kanton Grischun / Graubünden ble en del av konføderasjonen Sveits i år 1803. Da hadde kantonshovedstaden Cuira / Chur allerede vært tyskspråklig siden midten av 1400-tallet, da retoromansk måtte vike plassen for tysk.
Etter en historisk folkeavstemning i Sveits den 20. februar 1938 fikk retoromansk status som det 4. nasjonalspråket i Sveits, med rett til å brukes som offisielt språk i kanton Grischun / Graubünden.
Også et samlebegrep
thumb|300px|Retoromanske språk Retoromansk brukes også som et samlebegrep for de tre språkene friulisk, ladinsk og retoromansk (i egentlig forstand). Det antas at disse tre språkene er nært beslektet og dermed utgjør en felles språkgruppe innenfor de romanske språkene, kalt retoromanske språk. Et fjerde, utdødd retoromansk språk er tergestinsk som ble talt i Trieste ( tidligere Tergeste ) og Istria. Dette språket ble fortrengt av italiensk og døde ut rundt år 1900.
Likheter med lombardisk på 2 steder
I den italienskspråklige dalen Val Bregaglia i kantonen Graubünden tales en dialekt som kalles bargajot. Denne dialekten, som er en lombardisk dialekt, oppviser likhetstrekk med den retoromanske dialekten putèr i Øvre Engadin.
Nord i den italienskspråklige nabokantonen Ticino (Tessin) ligger dalen Valle Leventina. Også i dette dalføret har den lokale lombardiske dialekten likhetstrekk med retoromansk, og da særlig i den øvre del av Valle Leventina.
Kuriositeter
Språket gjorde seg bemerket på fjernsyn i Europa i 1989 i Eurovision Song Contest da Sveits deltok med sangen "Viver senza tei". Sanggruppa het "ils furbaz" og sang på retoromansk, nærmere bestemt på dialekten sursilvan (Viver senza tei, 1989).
Gruppen "Ils furbaz" er også kjent for melodien "Da cumpignia". Sangen kan høres ved å velge "Da cumpignia" i nedtrekksmenyen øverst til høyre, eller i dette radioinnslaget med Georgina Janki fra Vuorz i Surselva.
I 2013 kunne "ils furbaz" feire sitt 30-årsjubileum. Gruppen ble dannet i 1983 i Mustér / Disentis og består av medlemmene Marie Louise Werth, Giusep Quinter, Ursin Defuns og Gion Andrea Casanova. Reportasje med tv-intervju i anledning jubileumet kan sees her (samme intervju i youtubeversjon).
Den sveitsiske langrennsløperen Dario Cologna er fra dalen Val Müstair som er en sidedal til Nedre Engadin. Dario Cologna snakker jauer-varianten av vallader.
Referanser
Eksterne lenker
RadioTelevisiun Svizra Rumantscha – Radio- og TV-sendinger på retoromansk. Kurs i Rumantsch Grischun i Graubünden av Lia Rumantscha. Norsk infoside om retoromansk Ord og uttrykk på retoromansk. Eksemplene her er skrevet på sursilvan, dialekten i Surselva. Ordbok engelsk-retoromansk Ordbok tysk-Rumantsch Grischun (RG) Hefte med tall og fakta om retoromansk, utgitt av Lia Rumantscha på tysk. Hefte med tall og fakta om retoromansk, utgitt av Lia Rumantscha på retoromansk (Rumantsch Grischun, RG, felles skriftspråk lansert 1982). Detaljert kart over Graubünden. Grammatikk for felles skriftnorm RG : "Rumantsch Grischun" Lia Rumantscha. Språkorganisasjon. Ferieportal med mulighet for bestilling av brosjyrer om Graubünden. "Wander-Karte, Graubünden : Weit wandern" er kart over kanton Graubünden. "Die Entstehung der romanischen Idiome Graubündens". Tysk dokument om de 5 retoromanske dialektene i Sveits. "Viver senza tei". Deltakersang i Eurovision Song Contest i 1989 på retoromansk, og teksten på sursilvan.