thumb|Dikteren Bjørnstjerne Bjørnson grunnla Riksmålsforbundet i 1907 Riksmålsforbundet er en norsk språkpolitisk organisasjon som særlig arbeider for å hevde riksmålets posisjon som offisielt skriftspråk og kulturspråk i Norge. Ifølge forbundet er riksmål «den moderne norske normalformen av det skriftspråk som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjonen på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det.» Riksmålsforbundet har konsekvent motarbeidet myndighetenes samnorskpolitikk og den obligatoriske sidemålsopplæringen.

Historikk og aktiviteter Riksmålforbundet ble stiftet 7. april 1907 av dikteren Bjørnstjerne Bjørnson i Fæstningens GymnastiksalProtestmødet i fæstningens gymnastiksal; taler av Bjørnson, Lorentz Dietrichson og J. Mørland som reaksjon på Stortingets vedtak om sidemålsstil til examen artium.Egil Børre Johnsen: Vårt eget språk (s. 127), forlaget Aschehoug, ISBN 82-03-15108-6 Det organiserte riksmålsarbeidet går tilbake til 1899, og kom som svar på at landsmålsfolk organiserte seg for å gjøre landsmålet til «einaste mål i landet».

Riksmålsforbundet arbeider fortsatt for å bevare og dyrke riksmål som det tradisjonelle standardskriftspråket i Norge.

Markante medlemmer av riksmålsbevegelsen har blant andre vært forfatteren Jens Bjørneboe, hans fetter André Bjerke, Terje Stigen, Carl Keilhau, Agnar Mykle, Arnulf Øverland, Sigurd Hoel, Johan Bernhard Hjort, Knut Wigert, Margrethe Aamot Øverland og Sofie Helene Wigert. Blant uorganiserte talspersoner for riksmålssaken finner man forfatterne Claes Gill, Nils Kjær, Knut Hamsun, Gabriel Scott og Henrik Ibsen.

Etter krigen ble Arnulf Øverland leder for forbundet og sørget for en effektiv reorganisering. Han anså nynorsk som et fullverdig kulturspråk, men tok sterkt til orde mot «samnorsk» som da var betegnelsen for radikalt bokmål, dvs. 1938-rettskrivningen.Egil Børre Johnsen: Vårt eget språk (s. 125)

I mai 1952 fremla forbundet en ordliste som fulgte opp de obligatoriske formene fra 1917-rettskrivningen, men ortografisk endret i samsvar med 1938-rettskrivningen. Arnulf Øverland hyllet ordlisten i Aftenposten: «Lenge og utålmodig har jeg gledet meg til å kunne legge frem Riksmålsforbundets ordliste, som slår fast hvorledes vårt sprog skal skrives, så vi nu endelig engang kan vite det. Og da de første aviser, som efter overenskomst med Riksmålsforbundet tar vårt sprogs virkelige rettskrivning i bruk. Flere kommer efter. Innen utgangen av mai vil antagelig tyngden av norsk presse sendes ut i et naturlig norsk sprog. Så kan departementet sitte og tukle med sin «språknemnd» så lenge det vil - riksmålet er gjeninnført i Norge. Skolebarna blir vel nødt til å terpe sitt «bokmål» ennu noen år. Men de slipper jo ut av skolen efterhvert, de får selv velge sin lesning, sine bøker, sine ukeblad, sin daglige avis. Og det sprog den bruker, det sprog vi leser hver dag, det blir vårt skriftsprog. Lenge prøvet pressen å vise lojalitet overfor departementet. Det kunne ikke gå; departementets illojalitet overfor folket ble for grov...det levende sprog seiret!»Arnulf Øverland i Aftenposten 13. mai 1952

De senere års språkreformer, særlig av 1981 og 2005, innebærer at mange av forbundets mål er oppnådd: Samnorskpolitikken er offisielt forlatt, og offisielt bokmål tillater de aller fleste moderne riksmålsformene.

Høyre har foreslått å få inn fjerning av egen karakter og eksamen i sidemål i sitt partiprogram.«Høyre prøver å kvitte seg med sidemål - igjen», NRK 11. januar 2017

Forbundet har hatt en rekke lokallag, men av disse består kun fire stykker. Dette er Bergens Riksmålsforening, Fredriksstad Riksmålsforening, Haugesund riksmålsforening og Bergenstudentenes riksmålsforening. Av disse er den største og eldste Bergens Riksmålsforening, stiftet allerede i 1900, syv år før Riksmålsforbundet.

Riksmålsforbundet utgir tidsskriftet Ordet, mens avisen Frisprog'' ble utgitt av Foreldreaksjonen mot samnorsk.

Formenn Periode Formann Stilling 1907–1910 Bjørnstjerne Bjørnson Forfatter 1910–1911 Ragna Nielsen Lærerinne 1911–1916 Alfred Eriksen Sogneprest 1916–1918 Johan M. Platou Skoleinspektør 1918–1919 Jens Jørgen Mørland Overlærer 1919–1929 Gerhard Holm Høyesterettsadvokat 1929–1936 Ragnar Ullmann Lektor 1936–1937 Alf Harbitz Forfatter 1937–1939 Gerhard Holm Høyesterettsadvokat 1939–1945 Harald Bakke Lektor 1945–1947 Jonas Hestnes Sekretær 1947–1956 Arnulf Øverland Forfatter 1956–1959 Sigurd Hoel Forfatter 1959–1961 Ernst Sørensen Redaktør 1961–1969 Johan Bernhard Hjort Høyesterettsadvokat 1969–1974 Aksel Lydersen Professor 1974–1983 Knut Wigert Skuespiller 1983–1988 Jan Willoch Fabrikkeier 1988–1990 Erling Granholt Lektor 1990– Trond Vernegg Advokat

Litteratur

Se også

Gullpennen Lytterprisen TV-prisen

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Norske språkorganisasjoner Kategori:Riksmålstematikk Kategori:Etableringer i 1907