Oldenborrer er biller som har larver som eter planterøtter. Det er velkjente skadedyr i hele verden. De seneste årene har oldenborrer blitt et økende problem grunnet økende grøntarealer. Oldenborrene er en meget formrik gruppe med ca. beskrevne arter.

Utseende Små til ganske store (de fleste mellom 5-50 millimeter) biller med avlang kroppsform. På farge er de gjerne mer eller mindre brunlige, ofte med hvite flekker. Hodet er mer eller mindre firkantet med fint randet forkant, antennene ender i noen lange blader (lameller), disse er særlig påfallende hos hannene. Pronotum er forholdsvis flatt, uten påfallende utvekster. De fleste artene har velutviklede flygevinger og lange dekkvinger som dekker disse, men ofte ikke de ytterste leddene av bakkroppen. Undersiden er ofte helt eller delvis kledt med lange hår. Beina er nokså kraftige, leggene (tibiae) med noen tenner på yttersiden. Larvene er C-formede (scarabaeiforme), vanligvis med tynn og delvis gjennomsiktig hud. De har kraftige kjever og korte bein.

Levevis Larvene lever i ofte to år, og lever av røttene på mange ulike planter. Eggene legges i flere omganger i jorden. For de artene som lever i kaldt klima overvintrer larvene ved å trekke seg ned i jorden under frostlaget. Neste vår kommer de opp og eter videre eller klekker til voksne biller. De voksne billene er oftest skumrings- eller nattaktive og kommer gjerne til lys. De er planteetere, mange eter blader, men det er også en del som lever av pollen.

Skadedyr Flere arter av oldenborrer kan gjøre betydelig skade ved at larvene eter planterøtter. I Nord-Europa er det særlig plener og andre hageanlegg som er utsatt. Størst skade forårsaker ofte fugler, som graver opp plenen for å spise larvene. Når skaden er oppdaget, er plenen ødelagt. Hageeiere kan bli rammet i fire år. Grevlinger er glad i oldenborrelarver og kommer om natten og eter dem. Voksne biller av de nordeuropeiske artene klekker i mai og lever av blader på løvtrær. Noen arter kan gjøre en del skade som voksne, særlig på prydplanter, men de er vanligvis ikke så tallrike at skaden blir stor.

Det forekommer tre arter som kan gjøre skade i Norge: kastanejoldenborre, sankthansoldenborre samt hageoldenborre (sistnevnte hører imidlertid ikke til gruppen oldenborrer, Melolonthinae). Den siste kan bli bekjempet med nyttenematoder. Det er små rundormer som lever naturlig i jorden. De tar livet av larvene etter kort tid. De to øvrige artene kan ikke bekjempes på denne måten.

Siden 1999 har det blitt registrert flere angrep enn normalt i Norge, især på Sørlandet og Østlandet. På den andre siden har vanlig oldenborre (Melolontha melolontha), som tidligere var et beryktet skadeinsekt, gått så mye tilbake i store deler av Europa at den i dag er regnet som sjelden mange steder.

Utbredelse Gruppen er utbredt over hele Jorda bortsett fra polområdene. I Norge forekommer de bare i de sørligste landsdelene.

Systematisk inndeling Sericini og Hopliini blir ofte regnet som egne underfamilier.

Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea Familien skarabider (Scarabaeidae) Latreille, 1806 Underfamilien oldenborrer, (Melolonthinae) Samouelle, 1819 Pachycnemini-gruppen Stammen Anisonychini Stammen Pachycnemini Hopliini-gruppen Stammen Heterochelini Stammen Hopliini Stammen Madahopliini - ca. 230 arter, Madagaskar Stammen Scelophysini Underfamilien småoldenborrer (Sericinae) Kirby, 1837 - ca. 4400 arter Liparetrini-gruppen Stammen Athliini Stammen Comophorinini Stammen Heteronychini Stammen Liparetrini Stammen Maechidiini Stammen Phyllotocidiini Stammen Scitalini Oncerini-gruppen Stammen Oncerini Pachrodemini-gruppen Stammen Pachrodemini Sericini-gruppen Stammen Ablaberini Stammen Sericini Understammen Sericina Brun oldenborre, Serica brunnea - den vanligste arten i Norge Understammen Trochalina Sericoidini-gruppen Stammen Sericoidini Systellopini-gruppen Stammen Automoliini Stammen Systellopini Stammen Colymbomorphini Underfamilien Chasmatopterinae Stammen Chasmatopterini Stammen Lichniini Stammen Podolasiini Underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) (i snever forstand) - noe over 4000 arter Stammen Cretomelolonthini Nikolajev, 1998 - fossil Slekten Cretomelolontha Nikolajev, 1998 Stammen Diplotaxini Stammen Enariini Stammen Heptophyllini Stammen Leucopholini Stammen Melolonthini Slekten Melolontha O. F. Müller, 1764 – 6 arter i Europa, i Norden: Vanlig oldenborre, Melolontha melolontha (Linnaeus, 1758) – ikke i Norge Kastanjeoldenborre, Melolontha hippocastani Fabricius, 1801 Slekten Polyphylla Harris, 1842 – 8 arter i Europa, i Norden: Polyphylla fullo (Linnaeus, 1758) – ikke i Norge Stammen Pegylini Stammen Rhizotrogini Slekten Amphimallon Berthold, 1827 – 42 arter i Europa Stammen Schizonychini Fossile slekter med uklar stammetilknytning: Slekten Eophyllocerus Haupt, 1950 Slekten (?) Melolonthites Heer, 1847 Underfamilien Macrodactylinae - ca. 1200 arter Stammen Ceraspini Stammen Clavipalpini Stammen Dichelonychini Stammen Dicraniini Stammen Diphycerini Stammen Isonychini Stammen Liogenini Stammen Macrodactylini Underfamilien Pachydeminae - ca. 560 arter Stammen Aegosthetini Stammen Pachydemini Underfamilien Diphucephalinae Stammen Diphucephalini Underfamilien Pachytrichinae Stammen Pachytrichini Underfamilien Euchirinae - ofte regnet som en egen familie, Euchiridae Stammen Pachypodini Stammen Tanyproctini

I litteraturen

Knut Hamsun nevner oldenborren i sin roman Pan fra 1894: Hamsuns Pan s. 70, utg. 1954.

Referanser

Kilder Fauna Europaea Web Service Version 2.4 (2011) Utbredelsesdatabase for europeiske dyr Oversikt over gruppene med artstall

Eksterne lenker

Kategori:Skarabider

Kategori:Biller formelt beskrevet i 1819 Kategori:Dyr formelt beskrevet av George Samouelle