Sidney Arthur Lumet (1924–2011)Kjersti Nipen, «Sidney Lumet er død», Aftenposten.no (9.4.2011), http://www.aftenposten.no/kul_und/film/article4088589.ece var en amerikansk regissør, skuespiller og produsent. Han laget over 50 filmer, inkludert 12 edsvorne menn (1957), The Pawnbroker Serpico, den siste ærlige purk (1973), Mord på Orientekspressen (1974), Het ettermiddag (1975), Network (1976) og Dommen (1982). Lumet ble tildelt æres-Oscar i 2005.
Lumet var en produktiv håndverker og arbeidet i flere filmsjangre og -stiler uten tydelig personlig preg. Han var kjent for sitt sosiale engasjement og sosiale samvittighet som ble reflektert i mange av filmene han laget. Han hadde særlig talent for teaterpregede innspillinger i lukkede rom og trange omgivelser. Lumets oppsiktsvekkende kinodebut 12 edsvorne menn regnes som et tidenes beste rettssalsdrama.
Selv syntes han det var flaut og pretensiøst å omtale seg som auteur, og mente at han som regissør arbeidet for forfatteren. Lumet var høyt respektert i bransjen og særlig hos andre filmregissører for sine ferdigheter i regi. Lumets filmer gjorde det godt kommersielt.
Bakgrunn
Sidney Arthurt Lumet ble født 25. juni 1924 i Philadelphia, USA. Foreldrene Baruch og Eugenia var jiddisch-talende jøder og hadde et par år tidligere innvandret fra Polen. Familien flyttet til New York City et par år etter at Sydney ble født. De bosatte seg i det fattige strøket Lower East Side som var dominert av jødiske innvandrere fra Øst-Europa. Lumet-familien var svært fattige da Sydney vokste opp. Moren Eugenia var danser og døde da Sidney Lumet var ung.
Sidney Lumets eldre søster var født i Polen. Lumet beskrev seg selv som kulturell, ikke religiøs, jøde. Foreldrene var strengt ortodokse. Faren Baruch Lumet var en kjent teaterskuespiller på jiddisch-teater i USA. Faren hadde tidligere blant annet medvirket på et teater i Polen før han emigrerte.
Sidney Lumet medvirket som barn (fra 4 år gammel) på teateret sammen med faren samt på jiddisch-talende radio sammen med faren. Sidney debuterte på Broadway i 1935 i Sidney Kingsleys Dead End. I 1937 medvirket han som unge Jesus i Max Reinhardts The Eternal Road. Sydney Lumet medvirket i flere oppsetninger frem militærtjeneste i 1941. Baruch hjalp Sidney tidlig i karrieren blant annet for å få audition på Broadway; Sidney hjalp faren til å få rolle blant annet i film av Woody Allen. Sidney Lumets morsmål var jiddisch.
Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i Army Signal Corps fra 1941 blant annet i India og Burma. Sidney Lumet og Gloria Vanderbilt var gift fra 1956 til 1963; han giftet seg på nytt med Gail Jones (datter av Lena Horne) i 1963.
Virke Lumet anså seg alltid som newyorker og unngikk Hollywood til fordel for uavhengig arbeid i New York. Han laget film i Hollywood første gang i 1986. Lumet tilstrebet alltid full kontroll over sine produksjoner. Han satte selv særlig pris på filmer som Sykkeltyvene, Det syvende segl og Casablanca. Lumet innså at han ikke var god til å lage komedie og likte ikke sentimentalitet.
Han var kjent for sitt sosiale engasjement og sosiale samvittighet som ble reflektert i mange av filmene han laget. For eksempel 12 edsvorne menn viser dramaet når rasjonaliteten seirer over fordommer og rasisme. Lumets filmer var kjent for dramatisk kvalitet og han overførte til dels teaterstykker til film. Han hadde særlig talent for innspilling i lukkede rom og trange omgivelser. For eksempel The Fugitive Kind (1960) var basert på et drama av Tennessee Williams og Long Day's Journey into Night var basert på Eugene O'Neills teaterstykke.
Den ledende filmkritikeren Pauline Kael syntes at Lumets filmer hadde mer teaterpreg enn kinopreg. Han arbeidet med fremstående skuespillere som til dels ble hentet fra teater, blant andre Ralph Richardson, Katharine Hepburn, Richard Burton, James Mason, Geraldine Fitzgerald og Vanessa Redgrave. Lumets oppsiktsvekkende kinodebut 12 edsvorne menn regnes som et tidenes beste rettssalsdrama og juryens diskusjoner brukes som eksempel i sosialpsykologien. 12 edsvorne menn ble tildelt Gullbjørnen i Berlin.
Lumet var en produktiv håndverker og arbeidet i flere filmsjangre og -stiler uten tydelig personlig preg. Filmene kombinerer ofte samfunnsengasjement med tradisjonell underholdning eller spenning. Filmene fremstiller ofte intelligente, velartikulerte karakterer og han viste med sitt arbeid respekt for det skrevne ord. Lumet fremholdt at filmproduksjon var samarbeidsprosjekter og han hadde lite til overs for auteur-teorien som legger vekt på regissøren som enerådende kunstner i produksjonen. Lumet var kjent for å dele kreative ideer med manusforfattere, skuespillere og andre medvirkende.
Selv syntes han det var flaut og pretensiøst å omtale seg som auteur, og mente at han som regissør arbeidet for forfatteren. Lumet ansees som en auteur som valgte prosjekter som tillot ham å uttrykke sine sosiale og humanistiske instinkter. Lumet var høyt respektert i bransjen og særlig hos andre filmregissører for sine ferdigheter i regi. Lumets filmer gjorde det godt kommersielt og filmene hans spilte inn mer enn Martin Scorseses filmer fra samme tid for eksempel Mean Streets og Taxi Driver.
The Pawnbroker var Lumets første betydelige kommersielle suksess og filmen ble tildelt British Academy Award. The Hill (premiere i 1965) var Lumets første innspilling i Europa. Dog Day Afternoon (1975) ble nominert til Oscar for beste film og beste regi. Network (1976) ble nominert til Oscar for beste regissør og for beste film, og Lumet ble tildelt Golden Globe for regien.
Het ettermiddag (original: Dog Day Afternoon) hadde premiere i oktober 1975 og ble nominert til Oscar for beste regi og som beste film. The Verdict hadde premiere i 1982 og Lumet ble for denne nominert til Oscar og til Golden Globe. Jaget av fortiden (original: Running on Empty; 1988) omtales som en av Lumets best.
Lumet ble tildelt æres-Oscar i 2005 for sin «briljante bidrag og inspirasjon til manusforfattere, skuespillere og filmkunsten». Lumets arbeider ble nominert til Oscar 40 ganger i flere kategorirer fordelt på 14 filmer (herunder 4 ganger for beste film) uten å nå opp. Lumet har mottatt D.W. Griffith Award (regi) og Evelyn F. Burkey Award (manus). Tre av Lumets filmer er med i boken 1001 filmer du se før du dør.
Fra 1951 regisserte han 150 episoder av det halvtimes programmet Danger på CBS TV. I 2004 kom Strip Search på HBO.
The Pawnbroker
The Pawnbroker (Pantelåneren, 1964) var den første amerikanske filmen som dramatiserte holocaust og konsentrasjonsleirene under nazistene. Den sjokkerte amerikansk publikum med sitt tema og med nakenscener. Filmbransjens såkalte produksjonskode (selvsensur) tillot i utgangspunktet ikke visning av filmen på grunn av nakescener; Lumet fikk unntak fra reglene og filmen ble vist fra mars 1965. I praksis var unntaket begynnelsen på slutten for selvsensuren og produksjonskoden ble i 1968 erstattet av et rating-system.
Noen kritikere i samtiden beskrev filmen som den viktigste på mange år, andre mente den var preget av liberale plattheter fremstilt i pretensiøs stil. Med Pantelåneren forlot Lumet den stramme teaterrammen og laget en film i typisk kino-stil med hyppige skifte av scener, flashbacks og opptak på gater og andre steder utendørs. King: A Filmed Record... Montgomery to Memphis I 1969 assisterte han og Joseph L. Mankiewicz Ely Landau i produksjonen av King: A Filmed Record... Montgomery to Memphis. Dette er en dokumentar om Martin Luther King Jr og borgerrettsbevegelsen. Den er satt sammen av originale filmopptak, inkludert Kings berømte tale "I have a dream" i Washington 1963. Mellom originalklippene la Lumet på klipp av et titall filmstjerner (inkludert Sidney Poitier, Charlton Heston og Burt Lancaster) som leste dikt og annen litteratur. Blant andre leste James Earl Jones fra Dick Gregorys selvbiografi..
Filmen er på 185 minutter og New York Times klaget over at den var for lang og at diktlesingen var avsporinger. Med unntak av Harry Belafontes bidrag ble stjernenes opptreden mellom originalklippene fjernet da dokumentaren ble gitt ut på video. Dokumentaren ble nominert til Oscar for beste dokumentarfilm. Filmen var Lumets eneste dokumentarfilm.Guz, S. S. (2010). America's Film Legacy: The Authoritative Guide to the Landmark Movies in the National Film Registry. Bloomsbury Academic. ISBN 9780826429773 Den har blitt anbefalt brukt i undervisning om karismatisk lederskap.
Landau sporet blant annet opp tilfeldige opptak av King fra tiden før han var særlig kjent, blant annet ved hendelsene i Montgomery i 1955. Filmen omfatter de viktigste hendelsene i Kings politiske virke og ble ikke ledsaget av fortellerstemme. Det sammensatte materialet utgjorde til sammen over 4 timers spilletid. Landau laget en kortere versjon som ble vist på kino over hele USA og der billettinntektene skulle gå uavkortet til organisasjonen stiftet av King. Filmen ble vist samtidig i flere hundre kinoer 24. mars 1970. Landau hadde tidligere produsert Lumets film The Pawnbroker.
Filmografi +Som regissørÅrFilmFilmselskapUtmerkelser 1957 12 Angry Men United Artists Gullbjørnen; nom. Oscar for beste regi, beste film, beste manus, beste skuespiller. 1958 Stage Struck RKO Pictures 1959 That Kind of Woman Paramount Pictures 1960 The Fugitive Kind (Slangeskinn) United Artists 1962 A View from the Bridge Continental Film Long Day's Journey into Night Embassy Pictures Nom. Gullpalmen Cannes.1964 Fail Safe Columbia Pictures1965The PawnbrokerParamount PicturesBAFTA beste skuespiller; nom. Oscar beste skuespiller 1965 The Hill Metro-Goldwyn-MayerNom. BAFTA; nom. Gullpalmen Cannes. 1966 The Group United Artists 1967 The Deadly Affair Columbia PicturesNom. BAFTA 1968 Bye, Bye, BravermanWarner Bros. The Sea Gull 1969 The Appointment Metro-Goldwyn-MayerNom. Gullpalmen Cannes. 1970 Last of the Mobile Hot Shots Warner Bros. 1971 The Anderson Tapes (Millionkupp på bånd) Columbia Pictures 1972 Child's Play Paramount Pictures 1973 The Offence United Artists1974 Serpico Paramount PicturesGolden Globe; nom. Oscar beste regi, manus og skuespiller; nom. BAFTA Lovin' Molly Columbia Pictures Mord på Orientekspressen Paramount PicturesOscar for beste birolle. 2 BAFTA for biroller; nom. BAFTA 1975 Dog Day Afternoon Warner Bros.Nom. Oscar og BAFTA for beste regi 1976 Network MGM / United ArtistsGolden Globe best regi; Oscar for manus, skuespiller, kvinnelig hovedrolle, kvinnelig birolle; nom. Oscar beste film, regi, mannlig hovedrolle, foto og klipp; nom. BAFTA. 1977 Equus United ArtistsNom. Oscar for beste mannlige skuespiller, manus og birolle. 1978 The Wiz Universal Pictures 1980 Just Tell Me What You Want Warner Bros. 1981 Prince of the City Warner Bros. / Orion Pictures Nom. Oscar for beste filmatisering; nom. Gulløven i Venezia. 1982 Deathtrap Warner Bros. 1982 The Verdict 20th Century FoxNom. Oscar for beste regi, film, skuespiller og manus; nom. Golden Globe. 1983 Daniel Paramount Pictures 1984 Garbo Talks (Jakten på Garbo) Metro-Goldwyn-Mayer 1986 Power 20th Century Fox The Morning After 1988 Running on Empty (Jaget av fortiden) Warner Bros. 1989 Family Business Tri-Star Pictures 1990 Q&A 1992 A Stranger Among UsBuena Vista PicturesNom. Gullpalmen Cannes. 1993 Guilty as Sin 1996 Night Falls on Manhattan Paramount Pictures 1997 Critical Care LIVE Entertainment 1999 Gloria Columbia Pictures 2006 Find Me Guilty Freestyle Releasing Nom. Gullbjørnen i Berlin. 2007 Before the Devil Knows You're Dead ThinkFilm
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
FilmForce-profil New York Film Festival 2007: «Sidney Lumet on the Digital Revolution» (video) Fresh Air-intervju fra 2006 (lyd)
Kategori:Regissører fra USA Kategori:Personer fra Philadelphia