Sergej Viktorovitsj Lavrov (født 1950) er en russisk diplomat som er Russlands utenriksminister fra 24. februar 2004. Han er den lengstsittende utenriksministeren siden tsar-perioden.
Han var Russlands ambassadør til FN fra 22. september 1994 til 12. juli 2004.
Fram til Russlands krigføring mot Ukraina ble skalert opp til en fullskala invasjon 24. februar 2022, var Lavrov internasjonalt anerkjent som en særdeles dyktig diplomat og forhandler. Han regnes som svært lojal til Vladimir Putin og har forsvart Russlands angrep på Ukraina. Lavrov har påstått at Russland ikke har invadert Ukraina og har blitt sammenlignet med Mohammed Said al-Sahhaf («komiske Ali»). Ifølge professor Jardar Østbø var trolig Lavrov mot annekteringen av Krim i 2014 og ønsket en diplomatisk løsning med Ukraina i 2022. Lavrov var trolig ikke informert om okkupasjonen av Krym før operasjonen var i gang.
Han er under personlige sanksjoner i Norge,«Veileder om sanksjoner som svar på Russlands militære aggresjon mot Ukraina» Norges Regjering (28. oktober 2024) Den europeiske union, USA, Canada, Storbritannia, Australia og Japan for sin rolle i Russlands invasjon av Ukraina.
Bakgrunn og utdanning Lavrov ble født i Moskva den 21. mars 1950 av en armensk far fra Tbilisi, Georgia og en russisk mor fra Noginsk. Farens opprinnelige etternavn var Kalantaryan. Moren hans jobbet i det sovjetiske departementet for utenrikshandel. Ettersom favorittfaget hans på skolen var fysikk, hadde Lavrov tenkt å studere ved Russlands Nasjonale Atomforskingsinstitutt eller Moskvas Institutt for Fysikk og Teknologi, men begynte heller å studere på MGIMO, hvor han ble uteksaminert i 1972. På MGIMO studerte han internasjonale relajsoner, og han lærte seg singalesisk og dhivehi. Han lærte seg også engelsk og fransk, men har uttalt at han ikke behersker fransk flytende. Mens han var student ved MGIMO, ble han og flere medstudenter sendt for å hjelpe til å bygge Ostankinotårnet i Moskva.
Etter tre år med studier, giftet Lavrov seg. Han har én datter.
I forbindelse med sanksjoner innført i 2022 kom hans antatte elskerinne og hennes datter (lukseriøst bosatt i London) i britiske myndigheters søkelys. Som ledd i sanksjonene fikk Polina Kovaleva sine eiendeler i London frosset.
Karriere
Sovjetisk diplomat på Sri Lanka (1972–1975) Lavrov ble uteksaminert fra MGIMO i 1972. Reglene den gang da sa at man var nødt til å jobbe for utenriksdepartementet i en periode etter man hadde gått på MGIMO. Lavrov ble ansatt på ambassaden på Sri Lanka som rådgiver, ettersom at han allerede hadde spesialisert seg på landet. På denne tiden hadde Sovjetunionen og Sri Lanka et godt handels og- økonomisamarbeid. Lavrov sine oppgaver var å kontinuerlig analysere situasjonen i landet, samtidig som han var oversetter og personlig sekretær og assistent for Rafiq Nishonov, som senere skulle bli førstesekretær for kommunistpartiet i Usbekistan.
Fra 1976 til 1981 arbeidet han i utenriksdepartementet i Moskva og fra 1981 til 1988 i den sovjetiske FN-delegasjonen i New York. I 1988 vendte han tilbake til Moskva og arbeidet i det russiske utenriksdepartementet, fra 1992 som viseutenriksminister. I 1994 ble han Russlands FN-ambassadør, noe han var i ti år.
Russisk utenriksminister (2004–) Den 9. mars 2004 utnevnte daværende president Vladimir Putin ham til utenriksminister i samband med en større utskifting av regjeringa for det russiske presidentvalget. I januar 2005 uttalte Lavrov at Russland anerkjente Georgias og Ukrainas rett til å føre sin egen utenrikspolitikk og at Russland ikke ville blande seg inn i disse.
I 2010 undertegnet utenriksminister Jonas Gahr Støre og Lavrov overraskende en erklæring om at landene var enig om en delelinje i Barentshavet basert på en kompromiss mellom Norges og Russlands krav. Den gode relasjonen mellom landene og mellom Støre og Lavrov personlig medvirket til at avtalen kom på plass.
Russlands invasjon av Ukraina i 2022 Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 hevdet Lavrov at Russland ikke hadde angrepet Ukraina «Kremlin’s Lavrov Somehow Manages to Say ‘We Didn’t Attack Ukraine’ With Straight Face», The Daily Beast, 10. mars 2022 (bare gjennomført en spesiell militæroperasjon), at Russland ikke hadde noe annet valg enn å angripe,«Ukraine War: West Wants To Destroy Russia, Had No Choice, Says Foreign Minister Sergey Lavrov», Outlook India, 25. september 2022 at Russland har et plettfritt rykte,«Lavrov told the BBC: Russia is Not Ashamed» , Novinete, 17. juni 2022 og at Vesten støtter et folkemord i Ukraina.«Sergej Lavrov fyrer løs», Dagbladet, 30. januar 2023 Lavrov har blitt beskyldt for å lyve ved flere anledninger.«Hva skal man gjøre med sånne som plutselig bare juger?», Aftenposten, 15. mars 2022«- Troverdighet i ruiner», Dagbladet, 25. mars 2022«Bjørnar Moxnes: – Sergej Lavrov er en løgner», ABC nyheter, 26. april 2022«"Sjefløgner" og "Putins håndlanger"», Dagbladet, 3. mai 2022«Russisk FN-topp trekker seg i protest: – Aldri skammet meg så mye», Finansavisen, 23. mai 2022
Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 holdt Lavrov en tale i Forente Nasjoners nedrustningskonferanse 1. mars. De andre representantene snudde ryggen til i protest mot invasjonen. Senere samme dag holdt han en tale i FNs Menneskerettighetsråd, der han begrunnet Russlands angrep med at Ukraina skulle ha brutt menneskerettigheter. Han hevdet at Ukraina skulle ha undertrykt den russiske minoriteten i Ukraina. Titalls tilhørere forlot salen i protest mot hva de så på som løgner. Ukrainas representant Sergiy Kyslytsya sa han heller ville lytte til Russland under en rettssak om krigsforbrytelser.«Lavrov anklager Ukraina for å ville skaffe seg atomvåpen», ABC nyheter, 1. mars 2022«Russian isolation exposed in mass walkout from Sergei Lavrov’s UN speech», Evening Standard, 1. mars 2022
Lavrov har mange ganger hevdet at Russland ikke angriper sivile mål med hensikt.«Russia does not intentionally target civilians in Ukraine, says Lavrov» Reuters (30. juni 2023)«Lavrov: Russia never deliberately struck non-military targets Fact checking minister’s remarks amid latest attack on Kyiv» Caliber (28. august 2025) I Ukraina har Russland angrepet mer enn 3000 mål innen helsevesen,"Ukraine: Over 3,000 attacks on healthcare since full-scale Russian invasion", United Nations (May 8, 2026) mer enn 4000 skoler og universiteter,"7 million children of war in Ukraine" Ukrainian Ministry of Education (Retrieved June 16, 2026) mer enn 2.5 millioner boliger,"Ukraine faces ‘unprecedented housing crisis’" United Nations (November 16, 2025) og mer enn 700 kirker."Hundreds of Churches Destroyed by Russian Forces in Ukraine" International Christian Concern (March 6, 2026)
Frakjent æresdoktorgrad I 2011 ble Lavrov utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø for sin innsats for å på plass en avtale om en delelinje mellom Norge og Russland i Barentshavet. Ifølge universitetsstyrets begrunnelse fikk han den tildelt sammen med Jonas Gahr Støre for at «Lavrov har satt nordområdene på det internasjonale kartet gjennom en målrettet og bevisst satsing, og det politiske fokuset på nord har bidratt til å endre folks oppfatning av Nord-Norge». 28. februar 2022 ble han frakjent graden grunnet hans rolle i Russlands invasjon av Ukraina. "UiT fratar Lavrov æresdoktorat", VG, 28. februar 2022 Dette er første gang en æresdoktorgrad har vært tilbaketrukket i Norge; Lavrov er den andre personen som har blitt frakjent en doktorgrad i Norge (etter Jon Sudbø).
Fotnoter
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Russiske politikere Kategori:Russiske utenriksministre Kategori:Russiske ambassadører Kategori:FN-ambassadører Kategori:Personer fra Moskva Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Tromsø Kategori:personer fra den russisk-ukrainske krig