Katt

Se egen liste

Katt, eller tamkatt (Felis catus), er et lite rovpattedyr i kattefamilien (Felidae) og inngår i tamkattlinjen (Felis). Tamkatten deles videre inn som enten huskatter (naturlig seleksjon) eller rasekatter (selektiv utvelgelse). Mange kaller også tamkatten katt, pus, pusekatt eller kattepus, uavhengig av om den er en huskatt eller en rasekatt. Likeledes kaller noen den mons, men denne betegnelsen refererer egentlig spesifikt til en hannkatt, og den må heller ikke forveksles med kattenavnet Mons. Motstykket til en mons er ei kjette, altså en hunnkatt.

Katten kan ha vært et husdyr i mer enn år, og i dag regnes den som verdens mest alminnelige kjæledyr. I 1986 regnet man med at det fantes cirka 600 millioner tamkatter i husholdet og ytterligere 600 millioner utenom husholdene. Det ble anslått å være cirka tamkatter i Norge per 2020, fordelt på cirka husstander.

I likhet med hunden blir også mange tamkatter inndelt i raser, men katten mangler de store variasjonene hunder har (som hundens ekstreme variasjon i størrelse). Anatomisk er det bare mindre forskjeller mellom ulike rasekatter, hvorav forskjeller i skallen og halen er blant de mest fremtredende. I tillegg kommer forskjeller i pelstype og utfarging. Også tradisjonelle huskatter skiller seg lite fra rasekattene. De første katterasene oppsto på 1800-tallet. Siameseren var en av de første katterasene som ble avlet fram. I England ble typen renavlet, og i 1892 ble den første rasestandarden definert. Et par tiår senere spredte den seg til mange andre land.

Taksonomi Tamkatt regnes å ha oppstått fra afrikansk villkatt (F. lybica), trolig mest fra den nordafrikanske nominatformen (F. l. lybica). Det kan imidlertid hende at den asiatiske underarten (F. l. ornata) også har bidratt noe.

Ifølge International Commission on Zoological Nomenclature skal tamkatten nå behandles som et selvstendig takson, med referanse til det Vitenskapelige navnet F. catus. Vitenskapelig blir imidlertid tamkatter også referert til som både F. lybica catus og F. silvestris domesticus.

Inndeling Inndelingen følger «Felids and Hyenas of the World». IUCN/SSC Cat Specialist Group støtter ny inndeling av kattefamilien (Felidae), og herunder også en ny inndeling i gruppen av småkatter (Felis). Den nye inndelingen anerkjenner også inndelingen av kattefamilien i åtte distinkte klader, i henhold til Johnson et al. (2006).

Felidae, kattefamilien Felinae, mindre kattedyr Felis, småkatter (tamkattlinjen) F. nigripes, svartfotkatt (monotypisk) F. chaus, jungelkatt F. margarita, sandkatt F. bieti, kinesisk fjellkatt (monotypisk) F. silvestris, europeisk villkatt F. lybica, afrikansk villkatt F. catus, tamkatt har kosmopolitisk utbredelse og deles videre inn som katteraser

Opprinnelse miniatyr|venstre|Tamkatten er et rovpattedyr med godt utviklet syn, hørsel og luktesans. miniatyr|venstre|Kattunge|alt=Kattunge miniatyr|venstre|Langhåret sibirkatt En DNA-studie gjengitt i en artikkel i BBCHelen Briggs. «New cat family tree revealed». 6. januar 2006. BBC News. og National Geographic NewsHandwerk, John. (2007). House Cat Origin Traced to Middle Eastern Wildcat Ancestor. National Geographic News. Besøkt 21. juni 2009 tar oss et skritt nærmere kattedyrenes opprinnelse. Analysene antyder at dagens moderne katter fikk sin opprinnelse i Asia for omkring 11 millioner år siden.

Den første grenen som oppsto var ifølge den nye teorien Pantherinae (panterlinjen), tett fulgt av en gruppe bestående av baykatt, asiagullkatt og marmorkatt (baykattlinjen). Studien mener også å kunne bevise at de moderne kattenes progenitor utvandret fra Asia til Afrika for omkring 8 millioner år siden. Der skal ei afrikansk linje med karakal, afrikagullkatt og serval ha oppstått (karakallinjen). Denne skal siden ha ført til dannelsen av ozelotlinjen. Studien antyder også at katten krysset Beringstredet til Nord-Amerika for omkring 8 millioner år siden, og beveget seg sørover mot Sør-Amerika, via den panamaiske landbrua.

Den siste linjen som dannet seg var den såkalte tamkattlinjen, som inkluderer de små villkattene. Tamkatten oppsto fra minst fem forskjellige individer i denne linjen. Dette støttes også av annen ny forskning, for eksempel Driscoll m. fl.Carlos A. Driscoll, Marilyn Menotti-Raymond, Alfred L. Roca, Karsten Hupe, Warren E. Johnson, Eli Geffen, Eric H. Harley, Miguel Delibes, Dominique Pontier, Andrew C. Kitchener, Nobuyuki Yamaguchi, Stephen J. O'Brien, David W. Macdonald. (2007). The Near Eastern Origin of Cat Domestication. Science Express. DOI: 10.1126/science.1139518. Besøkt 21. juni 2009 Forskerne hevder også at det er trolig at (alle) tamkattens linjer var latente i villkatten for – år siden.Susan J. Dorey. (2007). The Origin of the Domestic Cat. Publisert privat. Besøkt 24. juni 2009 Om dette skal legges til grunn må tamkatten klassifiseres som en variant av afrikansk villkatt, noe den blir i dag. Om derimot afrikansk villkatt klassifiseres som en egen art, slik noen har hevdet at den bør, må tamkatten klassifiseres som en underart.

I systematikken blir tamkatten nå oppført som F. catus. I juni 2007 slo Cat Genome Project fast at tamkatten har felles aner med afrikansk villkatt som dateres år tilbake i tid. Dette betyr imidlertid ikke at tamkatten oppsto da, men kun at en av linjene som førte fram til tamkatten kan føres så langt tilbake i tid.

Etymologi Ordet «katt», fra norrønt kǫttr (jfr. isl. köttur), er i sin opprinnelse et lånord, innført til mange språk i Europa fra det latinske CattusMcKnight, George H. (1923): English Words and Their Background (Abonnement påkrevd) D. Appleton and Company, New York, s. 130 og det middelaldergreske κάττα. Eksempler på slike språk er portugisisk og spansk gato, fransk chat, tysk Katze og litauisk katė. Den opprinnelige kilden til ordet er afroasiatisk, antagelig fra gammelegyptisk čaute,Savignac, Jean-Paul (2004): Dictionnaire français-gaulois, s.v. «chat», Paris: Errance, s. 82. hunkjønn av čaus «villkatt». Ordet ble introdusert, sammen med det domestiserte dyret, til Den romerske republikk i det 1. århundre f.Kr.

Et annet ord med kognater på mange språk er «pus» (pusekatt). Det er dokumentert først fra 1500-tallet og kan ha blitt innført fra nederlandsk poes eller fra plattysk puuskatte, beslektet med svensk kattepus eller norsk pus, pusekatt. Lignende former eksisterer i litauisk puižė og irsk puisín. Etymologien til dette ordet er ukjent, men det kan ha bare oppstått fra en lyd som brukes til å tiltrekke seg en katt.

På norsk finnes en variant for hunnkatt, «kjette».Jens Haugan - (PDF) Gapskrattande katt - Hamar Arbeiderblad, 1. juli 2010, hentet 3. oktober 2014 Navnet dukker blant annet opp i folkeeventyr som «Reveenka», «Kjetta på Dovre» og «Kjetta som var så fæl til å ete».Kjetta som var så fæl til å ete - Prosjekt Runeberg, 5. november 1994, hentet 3. oktober 2014 Beskrivelsen kjette stammer fra det norrøne uttrykket ketta.

Noen steder i Norge kan katter, typisk hannkatter eller ukastrerte hannkatter, også kalles mons. Mons i betydningen hankatt er aller mest utbredt nord i landet, men det er også dokumentert i områdene Sollia/Folldal/Østre Gausdal/Hitra/Nord-Trøndelag. Etymologisk har ordet opphav i personnavnet Magnus, fra det danske personnavnet Mogens. Hvor lenge mons har vært i bruk i språket vårt, vet man ikke. Det er ikke norrønt, men kan allikevel være relativ gammelt som kattebetydning. På norsk mangler man imidlertid kilder som kan tidfeste det. I Ordbog over det danske Sprog dukker ordet opp med skriftlig dokumentasjon fra blant annet Holberg. Da som personnavn på en katt. I Danmark er det også nevnt andre kilder fra midten av 1800-tallet. Man kan derfor tenke seg at det har blitt overført til norsk fra dansk, kanskje i forbundstiden, men dette savner altså dokumentasjon. Danskene bruker også uttrykket også om haredyr.

Beskrivelse miniatyr|Hvite katter med blå øyne er som oftest døve Kattens anatomi er svært fleksibel og smidig. Tamkatten har en langstrakt og smidig pelskledd kropp, med en forholdsvis lang hale og et rundt hode med svært bevegelige oppreiste ører. Hodet har et kort snuteparti med 24 (12 på hver side) følsomme værhår og kraftfulle kjever. Værhårene, som er kraftige og stive, utgjør et viktig følelsesorgan når katten jakter i mørket. De har en hårsekk omgitt av blodkar og nerveceller som kan oppfatte ørsmå bevegelser, luftstrømmer og trykkforskjeller. Skades værhårene kan det blant annet føre til at katten biter byttet på feil sted. Dessuten har tamkatten også følelsehår på kinnene, ovenfor øynene, på haka og på frambeinas baksider. Lengden på snutepartiet kan variere noe etter typen. Hørsel og syn er normalt spesielt godt utviklet og er artens to viktigste sanser. Som katter flest har tamkatten spalteformede vertikale pupiller og spesielt godt utviklet nattsyn. De svært bevegelige ørene, som også er et viktig signalinstrument for arten, står oppreist og kan beveges uavhengig av hverandre, av 32 individuelle muskler. Omkring 75 prosent av hvite katter med blå øyne er døve, mens cirka 20 prosent av hvite katter med gule øyne er døve. Hos helt hvite katter finnes det en form arvelig døvhet. Døvhet kan iblant også ramme eldre katter generelt, eller oppstå som følge av infeksjoner eller skader på øret. Katter kan ha ulik øyenfarge, herunder også ulik farge på høyre og venstre øye. Pupillen er formet som en oppreist, sammentrekkbar slisse. Lemmene er kraftfulle og middels lange i forhold til kroppen. De ender opp i små potekledte runde labber med tær som har inntrekkbare, kvasse klør.

Pelsen kan være lang, halvlang eller kort med varierende underull. Noen rasekatter kan også være pelsløse eller ha pels med andre særtrekk, for eksempel krøller. Fargen kan variere fra ensfarget hvit til gul, gulbrun, rødbrun, brun, grå og sort. Kombinasjoner med ulike mønster finnes også.

Tamkatten veier normalt omkring 2,5–7,5 kilo i god trim og avhengig av kjønn, selv om enkelte rasekatter kan bli betydelig større. Hanner er tydelig større enn hunner og har gjerne større hode i forhold til kroppen. Maine coon regnes for å være den fysisk største katterasen og enkelte individer kan i så måte veie mer enn 10 kg, uten å være overvektige.

Levetid Tamkattens levetid varierer, men det er ikke uvanlig at rasekatter blir mer enn 15 år gamle, mens vanlige huskatter kan bli opp mot 26 år gamle. En britisk undersøkelse viser at katterasene burmeser og hellig birma har lengst forventet levetid blant 14 katteraser i Storbritannia, hvorav huskatt er medregnet. Burmeseren hadde en forventet levetid på cirka 14,42 år (12,91–15,93 år), mens hellig birma hadde en forventet levetid på cirka 14,39 år (12,87–15,91 år). Kortest forventet levetid hadde katterasen sphynx, med cirka 6,68 år (4,53–8,83 år). Gjennomsnittlig forventet levetid for tamkatter ligger imidlertid normalt på omkring 10–12 år, samtidig som man må huske på at undersøkelsen kun omfattet noen få katteraser under britiske forhold.

Atferd miniatyr|Ocikatt på flaggspettjakt miniatyr|Katt med aggressiv positur. Katter er normalt solitære skumringsdyr. De er rovdyr, men i vill tilstand kan de ha vært både rovdyr og byttedyr – hvor den siste antakelsen rimer med at de er skumringsdyr med den beskyttelsen det gir i ørkenlandskap. Kattens instinkt for å grave ned både mat og avføring tyder på et behov for å skjule sin egen lukt for andre dyr – også dette er tegn på at katten selv har vært byttedyr.

Territorium