Bispedømmet er den øverste administrative enheten i Den norske kirke og ledes av en biskop. Norge har i dag 11 bispedømmer, som hvert kan omfatte opptil tre fylker. Ett unntak er Akershus, som er delt mellom to bispedømmer. I tillegg har kirken en preses for bispemøtet, som også er biskop. Til sammen er det dermed 12 biskoper i Den norske kirke.
Historiske katolske bispedømmer Kristningen av Norge tok til på 900‑tallet. Etter hvert så både den verdslige og den kirkelige delen av statsapparatet verdien i å organisere det som skulle bli til Den katolske kirke i Norge. Dette førte til at Norge i løpet av mindre enn ett århundre ble inndelt i fem historiske bispeseter:
Bjørgvin (opprettet på 1000-tallet) Nidaros (opprettet ca. 1030) Oslo (opprettet ca. 1070) Stavanger (opprettet 1125) Hamar (opprettet 1153)
Etter reformasjonen i 1537 ble Hamar bispedømme underlagt Oslo, slik at det inntil 1800-tallet var kun fire bispedømmer i landet. Dette kan ha hatt betydning for at de tidligere norske lappebygdene Idre og Særna ble avstått til Sverige i 1751. Med etableringen av Hålogaland i 1804 fikk Norge sitt første nye bispedømme på 650 år. Utover på 1800- og 1900-tallet ble ytterligere seks nye bispedømmer etablert.
Oslo bispedømme miniatyr|175px|Oslo domkirke (1697) Oslo bispedømme omfatter Oslo, Asker og Bærum i Akershus, samt to ikke-geografiske prostier. Bispedømmet er ett av fem opprinnelige bispeseter i Norge. Det ble etablert rundt 1070 og var katolsk fram til reformasjonen i 1537. Hallvardskatedralen var hovedkirke fram til 1639, hvoretter den nye Hellig Trefoldigheds kirke overtok som domkirke, fram til den brant i 1686. Hallvardskatedralen var samtidig i så sterkt forfall at den ble vedtatt revet i 1696.
Oslo domkirke ble innviet på allehelgensdag i 1697 og er hovedkirken. Bispedømmet omfatter i nyere tid følgende prostier:
Oslo: Oslo domprosti Nordre Aker prosti Søndre Aker prosti Vestre Aker prosti Østre Aker prosti Akershus: Asker prosti Bærum prosti Ikke-geografiske: Døveprostiet Feltprestkorpset
Borg bispedømme miniatyr|175px|Fredrikstad domkirke (1880) Borg bispedømme med bispesete i Fredrikstad omfatter Østfold og Akershus, med unntak av Asker, Bærum, Jevnaker og Lunner. Bispedømmet ble opprettet i 1969 ved utskillelse fra Oslo bispedømme.
Fredrikstad domkirke er hovedkirken. Bispedømmet omfatter følgende prostier:
Østfold: Fredrikstad domprosti Sarpsborg prosti Østre Borgesyssel prosti Vestre Borgesyssel prosti Akershus: Nordre Follo prosti Søndre Follo prosti Nedre Romerike prosti Lillestrøm prosti Øvre Romerike prosti
Hamar bispedømme miniatyr|175px|Hamar domkirke (1866) Hamar bispedømme omfatter i dag Innlandet og nordlige deler av Akershus, unntatt Jevnaker kommune. Bispedømmet ble etablert i 1153 og var ett av fem historiske bispeseter i Norge. Ved etableringen var også inkludert lappebygdene Idre og Særna, som nå tilhører Sverige, og flere andre områder enn i dag inngikk. Bispedømmet var katolsk fram til reformasjonen i 1537, hvoretter det ble nedlagt. Den opprinnelige domkirken i Hamar (påbegynt i 1152) ble lagt i ruiner av svenskene under den nordiske sjuårskrigen i 1567.
I perioden 1537–1864 Hamar bispedømme i Oslo bispedømme, men i 1864 ble Hamar bispedømme gjenopprettet. Vang kirke fungerte som domkirke til den nye domkirken ble tatt i bruk i 1866.
Hamar domkirke er hovedkirken. Bispedømmet omfatter følgende prostier:
Innlandet:
Hamar domprosti Ringsaker prosti Solør, Vinger og Odal prosti Sør-Østerdal prosti Nord-Østerdal prosti
Nord-Gudbrandsdal prosti Sør-Gudbrandsdal prosti Toten prosti Hadeland og Land prosti Valdres prosti
Tunsberg bispedømme miniatyr|175px|Tønsberg domkirke (1858) Tunsberg bispedømme omfatter fylkene Buskerud og Vestfold, samt Jevnaker kommune i Akershus. Bispedømmet ble opprettet i 1948 ved utskillelse fra Oslo bispedømme.
Tønsberg domkirke er hovedkirken. Bispedømmet omfatter følgende prostier:
Vestfold: Tønsberg domprosti Nord-Jarlsberg prosti Sandefjord prosti Larvik prosti Buskerud: Drammen prosti Lier prosti Eiker prosti Kongsberg prosti Hallingdal prosti Ringerike prosti
Agder og Telemark bispedømme miniatyr|175px|Kristiansand domkirke (1885) Agder og Telemark bispedømme omfatter Telemark, Aust- og Vest-Agder. Bispedømmet ble opprettet i 1925, etter å ha blitt skilt ut fra Stavanger og Oslo bispedømmer. Kristiansand var stiftsby for Stavanger bispedømme fra 1684.
Vor Frelsers Kirke fra 1696 var den første domkirken i Christianssands stift, men den brant ned allerede i 1734. En ny domkirke ble vigslet i 1738, men også denne kirken gikk med i en brann den 18. oktober 1880. Den nye domkirken ble reist i årene 1883–1884 og ferdigstilt 1. februar 1885.
Kristiansand domkirke er hovedkirken. Bispedømmet omfatter følgende prostier:
Agder: Kristiansand domprosti Otredal prosti Mandel og Lister prosti Arendal prosti Aust-Nedenes prosti Vest-Nedenes prosti Telemark: Skien prosti Bamble prosti Øvre Telemark prosti
Stavanger bispedømme miniatyr|175px|Stavanger domkirke (ca. 1150) Stavanger bispedømme var ett av de fem opprinnelig bispesetene i Norge. Det omhandler i dag kun Rogaland fylke. Det ble etablert i 1125, da det ble skilt ut fra Bjørgvin. Kristiansand var stiftsby for Stavanger bispedømme i perioden 1684–1925, hvoretter bispesetet ble flyttet tilbake til Stavanger.
Stavanger domkirke er hovedkirken. Bispedømmet omfatter følgende prostier:
Rogaland: Stavanger domprosti Ytre Stavanger prosti Tungenes prosti Dalane prosti Jæren prosti Sandnes prosti Ryfylke prosti Haugaland prosti Karmøy prosti
Bjørgvin bispedømme miniatyr|175px|Bergen domkirke (1150) Bjørgvin bispedømme omfatter Hordaland og Sogn og Fjordane. Bjørgvin er ett av de tre eldste bispedømmene i Norge, etablert på Selje på 1000-tallet. Bispesetet ble imidlertid flyttet til Bergen i 1170, hvor det siden har ligget.
Bergen domkirke er hovedkirken. Bispedømmet omfatter følgende prostier:
Vestland: Bergen domprosti Bergensdalen prosti Fana prosti Åsane prosti Hardanger og Voss prosti Nordhordland prosti Vesthordland prosti Sunnhordland prosti Sogn prosti Sunnfjord prosti Nordfjord prosti
Møre bispedømme miniatyr|175px|Molde domkirke (1953–1957) Møre bispedømme omfatter Møre og Romsdal fylke. Det er landets yngste bispedømme og ble opprettet i 1983, da det ble skilt ut fra Bjørgvin (Sunnmøre) og Nidaros (Romsdal og Nordmøre).
Molde domkirke i Molde er hovedkirken. Bispedømmet omfatter følgende prostier:
Møre og Romsdal: Molde domprosti Indre Romsdal prosti Nordre Sunnmøre prosti Søre Sunnmøre prosti Indre Nordmøre prosti Ytre Nordmøre prosti
Nidaros bispedømme miniatyr|175px|Nidaros domkirke(ca. 1070–ca. 1300) Nidaros bispedømme omfatter Nord- og Sør-Trøndelag. Nidaros er sammen med Bjørgvin Norges eldste bispedømme, trolig etablert alt omkring år 1030. Fra 1153 til 1537 var Nidaros erkebispedømme for Norgesveldet.
Nidaros domkirke er hovedkirken. Bispedømmet omfatter følgende prostier:
Trøndelag: Nidaros domprosti Trondheim prosti Gauldal prosti Orkdal prosti Fosen prosti Stjørdal prosti Stiklestad prosti Namdal prosti
Sør-Hålogaland bispedømme miniatyr|175px|Bodø domkirke (1956) Sør-Hålogaland bispedømme omfatter Nordland. Bispedømmet ble etablert i 1952 ved delingen av Hålogaland bispedømme, som ble etablert i 1804. Dette var i sin tid det første bispedømmet som ble dannet i Norge siden middelalderen.
Bodø domkirke er hovedkirken. Bispedømmet omfatter følgende prostier:
Nordland: Bodø domprosti Sør-Helgeland prosti Indre Helgeland prosti Nord-Helgeland prosti Salten prosti Lofoten prosti Ofoten prosti Vesterålen prosti
Nord-Hålogaland bispedømme miniatyr|175px|Tromsø domkirke (1861) Nord-Hålogaland bispedømme omfatter fylkene Troms og Finnmark, samt Svalbard. Bispedømmet ble etablert i 1804 under navnet Hålogaland bispedømme, skilt ut fra Nidaros bispedømme. Dette var i sin tid det første bispedømmet som ble dannet i Norge siden middelalderen. I 1952 ble imidlertid det opprinnelig bispedømmet delt i Sør- og Nord-Hålogaland bispedømmer.
Alstahaug kirke var domkirke i Hålogaland fra 1804 til 1828, samtidig med at biskop Mathias Bonsak Krogh gikk av. Etter dette var bispedømmet uten fast biskop og domkirke i en overgangsperiode, men i 1844 ble det opprettet et nytt stift med sete i Tromsø. Fra da fungerte gamle Tromsø kirke (ei tømmerkirke fra 1803 som ble revet i 1860) som domkirke, inntil en ny kirke sto klar i 1861.
Tromsø domkirke er hovedkirken. Bispedømmet omfatter følgende prostier:
Troms: Tromsø domprosti Trondenes prosti Senja prosti Indre Troms prosti Nord-Troms prosti Finnmark: Alta prosti Hammerfest prosti Indre Finnmark prosti Varanger prosti
Kilder Bispedømmene (i Den norske Kirken), kirken.no Preses i Bispemøtet, kirken.no
Bispedømmer i Den norske kirke