Joel og Ethan Coen, kjent som «Coen-brødrene», er to Oscar-vinnende amerikanske filmskapere. I mer enn 20 år har de skrevet og regissert tallrike kjente filmer fra komedier (O Brother, Where Art Thou?, Raising Arizona, The Hudsucker Proxy) til film noir (Miller's Crossing, Blood Simple, The Man Who Wasn't There, No Country For Old Men) og til filmer hvor de to sjangerne viskes ut ( Fargo, Den store Lebowski og Barton Fink). Brødrene skriver, regisserer og produserer filmene sine sammen, selv om Joel inntil nylig ble kreditert alene for regi og Ethan for produksjon. De bytter på å bli kreditert først for sine manuskripter, mens de deler kreditten under psevdonymet «Roderick Jaynes». De er kjent i filmkretser som «tohodete regissører», ettersom de deler like filmvisjoner er det slik at uansett hvem av de to skuespillerne ber om rettledning får de samme svar.Coen brothers prove two heads are better than one besøkt, 25. feb, 2008O Coen brothers, where art thou going to put the Oscar? besøkt, 25. feb, 2008
Biografi Joel Coen (født 29. november, 1954) og Ethan Coen (født 21. september, 1957) vokste opp i St. Louis Park, Minnesota, en forstad til Minneapolis. Foreldrene Edward og Rena Coen var professorer. Faren deres var professor i økonomi ved University of Minnesota og moren var en kunsthistoriker ved St. Cloud State University.
Da de var barn, sparte Joel penger som de tjente på å klippe gress til et Vivitar Super 8-kamera. Sammen forsøkte brødrene å lage film av det de så på TV med en gutt i nabolaget, Mark Zimering («Zeimers»), som stjernen. Cornel Wildes The Naked Prey (1966) ble deres Zeimers i Zambia,Gods of Film making Joel and Ethan Coen besøkt, 14. mai 2007 som også viste Ethan mens han opptrådte som en innfødt med spyd.
Begge Coen-brødrene tok eksamen ved Simon's Rock Early College (nå Bard College at Simon's Rock) i Great Barrington, Massachusetts. Joel tilbrakte deretter fire år i et grunnleggende filmstudentprogram ved New York University hvor han lagde en 30-minutters diplomoppgavefilm kalt Soundings. Ethan studerte ved Princeton University og fikk en lavere universitetsgrad i filosofi i 1979. Hans hovedavhandling var et 41-siders essay, «To syn på Wittgensteins senere filosofi.»
Personlig liv Joel har vært gift med skuespillerinnen Frances McDormand siden 1984. De har en adoptert sønn fra Paraguay ved navn Pedro McDormand Coen (Frances og hennes søsken er også adopterte). McDormand har spilt i seks av Coen-brødrenes filmer, blant annet en liten rolle i Miller's Crossing, en forholdsvis stor rolle i Raising Arizona og hovedrollene i Blood Simple, Burn After Reading, The Man Who Wasn't There og hennes Oscar-belønte rolle i Fargo,
Ethan er gift med filmklipperen Tricia Cooke.
De bor alle i New York City.
Karriere 1980-årene Etter eksamen ved NYU, arbeidet Joel som en produksjonsassistent på forskjellige sponsede filmer (bestilte filmer til et bestemt formål) og musikkvideoer. Han utviklet et talent for filmklipping og møtte Sam Raimi som lette etter en filmklipperassistent til sin første spillefilm, The Evil Dead (1981).
I 1984 skrev og regisserte brødrene deres første film sammen, Blood Simple. Den utspiller seg i Texas. Filmen forteller historien om en upålitelig og tarvelig bareier som leier en privatdetektiv for å drepe sin kone og hennes elsker. I denne filmen er mange elementer som peker mot deres fremtidige regigjerning, for eksempel deres nedbrytende hyllest til sjangerfilmer (i dette tilfellet film noir og grøsser). I den intelligente handlingen vikler sidehistorier seg over en enkel historie med brødrenes mørke, oppfinnsomme og fordreide humoristiske sans og mesterlige håndtering av atmosfære. Frances McDormand opptrer i hovedrollen, som hun ville fortsette med i mange av Coen-brødrenes filmer (og seinere giftet seg med Joel Coen). Da den kom på markedet fikk filmen mye ros, spesielt blant det mer venstreorienterte publikumet og vant priser for Joels regi både ved Sundance og Independent Spirit-utdelingen.
Det neste prosjektet til Coen-brødrene, som kom på det store lerretet, Crimewave i 1985, ble regissert av Sam Raimi. Filmen var skrevet av brødrene sammen med Sam Raimi, som Joel hadde arbeid med på The Evil Dead.
Den neste filmen som ble skrevet og regissert av brødrene, kom på markedet i 1987 med tittelen Raising Arizona. Filmen er historien om et usannsynlig ektepar, Hi og Ed (en eksfange og ekspoliti med Nicolas Cage og Holly Hunter), som lengter etter å få et barn, men ikke klarer det. Skjebnen smiler til dem når en lokal møbelhandler kommer på TV med sine nyfødte femlinger og spøker med at «det er mer enn vi klarer å håndtere. » De ser på dette som et tegn fra Gud og en mulighet rette opp den naturlige balansen, Hi og Ed stjeler en av femlingene og begynner å oppdra barnet som deres eget. Raising Arizona var mye mer tilgjengelig for masse markedet med sin uskyldige og originale bløtkakekomedie som løser opp i handlingen blant den noe mørk humor.
1990-årene
Miller's Crossing ble sendt ut på markedet i 1990, er rett og slett en hyllest av gangsterfilm sjangeren. Med Albert Finney, Gabriel Byrne og den fremtidige Coen-brødrenes nøkkelperson John Turturro i hovedrollene, er filmen lagt til forbudstiden i 1930-årene og forteller historien om stridende bander og gangstervirksomhet. Filmen ble priset for sin dialog og dyppløyende karakterskildring. Typisk for brødrenes arbeid er et anstrøk av mørk humor og vriene i intrigen som ofte forekommer i arbeidene deres.
Coen-brødrenes ry har tilsynelatende økt med hver film som kommer på markedet, og det økte ekstra mye etter deres neste film, den visuelt praktfulle Barton Fink fra 1991. Barton Fink foregår i 1941 og er historien om en skuespillespillforfatter fra New York (tittelfiguren Barton Fink) som flytter til Los Angeles til å skrive en B-film. Han slår eg ned i et leilighetshotell for å starte skrivingen, men han får skrivesperre altfor tidlig og tillater seg selv å motta inspirasjon fra den vennlige mannen i rommet ved side av sammen med noen kollegaer innen industrien. Inspirasjonen kommer fra det merkeligste steder og hotellet er definitivt uvanlig og en magnet for det bisarre. Barton Fink var en suksess blant kritikerne og fikk mange Oscar nominasjoner. Dessuten vant den tre viktige priser ved Cannes Film Festival, medregnet Gullpalmen (Palme d'Or). Barton Fink var den første av brødrenes filmer som brukte fotografen Roger Deakins, en nøkkelfigur i brødrenes krets over de følgende 15 år.
I 1994, da deres aksjer sto høyest i kurs, fikk brødrene muligheten til å prøve seg på en spillefilm med et stort budsjett for første gang The Hudsucker Proxy (skrevet sammen med Sam Raimi). Historien dreier seg om en mann som blir leder for et stort konsern med forventning om at han vil ruinere selskapet (slik at styre kan kjøpe det for nesten ingenting); i stedet for ender han opp med finne opp hula hoop og blir både en suksess og en «personlighet» over natten. For engang skyld tok kritikerne lunkent imot filmen, mens Roger Deakins fikk allmenn ros for sine evner som fotograf. Filmen ble generelt kritisert for å være ”for mye av en etterligning". De fleste kritikerne syntes filmen ikke hadde noe nytt å si på grunn av de stadige referansene og hyllesten til klassiske filmer fra 1930- og 1940-årene. Mange ble skuffet over Coen-brødrenes første forsøk i den øverste divisjonen. Enda viktigere var at filmen viste seg å være en stor kommersiell fiasko, den tjente bare inn $3 million av et budsjett på $25 million.
Etter det kommersielle tilbakeslaget med The Hudsucker Proxy, vendte brødrene tilbake til mer kjent grunn i 1996 med lavbudsjett noir thriller Fargo. Handlingen er lagt til Coen-brødrens hjemstat Minnesota. Filmen forteller historien om Jerry Lundegaard (William H. Macy), en mann med pengeproblemer, som arbeider i svigerfarens utstillingsrom for biler. Jerry er ivrig etter å få tak i penger slik at han kan komme seg opp i verden og klekker ut en plan om å la sin kone bli kidnappet slik at hans velstående svigerfar skal betale løsepenger som han skal dele med kidnapperne. Det går uunngåelig galt med hans beste lagte planer når de klossete kidnapperne avviker fra den avtalte ikkevoldsplanen og den lokale politikvinnen Marge Gunderson (Frances McDormand) begynner å etterforske hele affæren. Med både kritiker og kommersiell suksess, med spesiell hylling av dialogen og McDormand's performance, Filmen mottok flere priser deriblant en BAFTA pris og Cannes pris for regi(Prix de la mise en scène) og to Oscars, en for beste manuskript og en for beste kvinnelige hovedrolle for McDormand.
De to Coen-brødrene sin neste film skulle bygge på denne suksessen og i 1998 ble Den store Lebowski sendt ut på markedet. Med dens historie om «The Dude» en LA slappfisk (spilt av Jeff Bridges), som utnyttes som en uvitende brikke i en falsk kidnapping sammensvergelse med hans bowlingkamerater (Steve Buscemi og John Goodman). Coen-brødrene hadde truffet med en film som plasserte seg i hovedstrømmen av filmer og som for dem ikke hadde noe sidestykke siden Raising Arizona. Til tross for en lunken mottagelse fra kritikerne på den tiden og bare moderat kommersiell suksess, anses filmen nå som en kultklassiker.
År 2000 og seinere
Oppmuntret av suksessen til både Fargo og Lebowski, ble Coen-brødrens neste film O Brother, Where Art Thou? (2000) også en ny kritikersuksess. Løselig bygget på Homers Odyssevs (komplett med en kyklop, sirener osv.) utfolder historien seg langs Mississippi elven i 1930-årene og følger tre rømte fanger som hadde stukket av fra en lenkegjeng og som reiser hjem i forsøket på å finne igjen et nedgravd bytte fra et bankran. Men de har ingen anelse om hvilken reise de skal foreta. Filmen gjorde at de komiske evnene til George Clooney trådte sterkt fram. Han hadde hovedrollen som originalen Ulysses Everett McGill (godt assistert av makkeren, den nå allestedsnærværende John Turturro). Filmens Bluegrass lydspor, ukonvensjonelle humor og enda en gang, praktfulle filmfotografering, betydde at den var en fulltreffer både kritikkmessig og kommersielt. Lydspor-CD-en hadde til og med mer suksess enn filmen. Den førte til at det ble holdt en konsert, laget en konsert-DVD med tittelen (Down from the Mountain) og sammenfalt med en fornyet interesse for amerikansk folkemusikk.
Coen-brødrene kom i 2001 med enda en noiraktig thriller, The Man Who Wasn't There. Handlingen foregår i de seine 1940-årenes California der filmen forteller historien om en lakonisk, røykende barberer (spilt av Billy Bob Thornton), som etter en innsats for å skaffe tilveie noen penger for å investere i et tørrenseri (hvor han virkelig kan renske opp) bestemmer seg for å presse penger av konens sjef (som også er hennes elsker). Uvanlig for en moderne film, ble den filmet fullstendig i skarpt svart og hvit. Filmens mørk humor var typisk for Coen filmene, men her var den bevisst langsomme oppbyggingen av spenning og dens blindveier og bruken av svarthvit betydde at filmen var mer for puristen enn for det vanlige publikum.
Intolerable Cruelty, er helt klart den av brødrenes filmer som har bredest appell, kom på markedet i 2003 og hadde Clooney and Catherine Zeta-Jones i hovedrollene. Filmen var et tilbakeblikk til den romantiske komedien på 1940-tallet med en historie bygget opp rundt Miles Massey, en dyktig og aggressiv skilsmisseadvokat, og en nydelig fraskilt kvinne som Massey hadde klart å stoppe fra å få noen penger i forbindelse med skilsmissen. Hun beslutter å ta igjen, mens han blir betatt av henne. Kritikerne var delt i sitt syn på Intolerable Cruelty, noen applauderte de romantiske farselignede elementene i filmen, mens andre lurte på hvorfor Coen-brødrene ville gi oss sin versjon av sjangeren. Uansett var den generelle følelsen at filmen ikke var helt tilfredsstillende og den viste seg å bare bli en moderat kommersiell suksess.