Cappelen (slekt)

Cappelen er en opprinnelig tysk og senere norsk slekt, som stammer fra småbyen Wildeshausen i Nord-Tyskland. Den har antakelig sitt navn fra det lille stedet Cappeln, ca. 30 km. fra Wildeshausen. Stedsnavnet kommer av et tidlig kapell på stedet som i middelalderen finnes betegnet som «Cappelen».Hans Cappelen: «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», Norsk slektshistorisk tidsskrift (NST), bind 31 (1988), side 388–389, og Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627–2008, Rosendal 2008, innledningen.

I Wildeshausen er det fra og med 1400-tallet kjent flere håndverkere med navnet von Cappelen Cappelen, NST, side 387). Den sikre slektslinjen til den senere norske slekten, er fra borgermester i Wildeshausen Dietrich von Cappelen (1600–1632)E. A. Thomle:Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, Christiania 1896, side 3 som døde mens han var tatt som gissel av svenske tropper. Han var far til Johan von Cappelen (1627–88) som innvandret til Norge i 1653, ble gift med en norsk kvinne, arbeidet ved flere jernverk, kjøpte flere eiendommer og endte som fogd i Lier. Johan von Cappelen ble stamfar for slekten i Norge. Slekten brukte «von» i navnet som en ren geografisk (ikke-adelig) herkomstbetegnelse, slik det er vanlig i deler av Nord-Tyskland og i Nederland, men sluttet å bruke dette navnetillegget i Norge fra midten av 1800-tallet. Familien er særlig kjent gjennom det tidligere J.W. Cappelens Forlag, som ble grunnlagt av Jørgen Wright Cappelen. Forlaget ble senere solgt ut av familien, fusjonert med Damm og inngår nå i Bonniergruppen.

Varianter av navnet Cappelen, Cappeln, Capellen og lignende er også brukt av andre slekter og personer i Tyskland og av enkelte personer i Skandinavia uten kjent tilknytning til denne slekten. Den slekten som stammer fra Dietrich von Cappelen i Wildeshausen, har ikke noe kjent slektskap til borgerslekten von Cappeln i Bremen og Danmark, middelalderslekten von Cappelen på borgen «Haus Cappeln» i Westerkappeln i Tyskland, eller den tyskfødte svenske obersten Dietrich von Cappeln og hans familieCappelen, NST, side 389–381.

Noe slektskap er ikke kjent mellom Cappelen-slekten fra Wildeshausen og nordmannen Philip Holst-Cappelen (tidligere bl.a. Simjak). Gjermund Cappelen (tidligere Thorud) tok i 2009 navnet fra samboerens slekt.Torgrim Eggen: Forbindelsen. Kagge forlag, 2017 Hun tok selv navnet i voksen alder og hevder selv å være etterkommer av slekten Cappelen, men dette bestrides av andre med navnet Cappelen. Det er også noen andre, norske personer som i vår tid har tatt Cappelen som slektsnavn uten å ha noe påviselig slektskap med Cappelen-slekten fra Wildeshausen.

I Tyskland

Personer med slektsnavn Cappelen er kildebelagt i småbyen Wildeshausen fra 1400-talletCappelen, NST, side 379–382 med videre henvisninger). Der finner man Hinric van Cappelen, som levde og var gift 1485 i Wildeshausen, og borgermesteren Gerdt von Cappelen (1485–ca 1569/1574). Kildene er sparsomme om en eventuell slektslinje fra disse til den første sikre stamfaren, Dietrich von Cappelen (død 1632), som døde som borgermester. Alle disse var håndverkere og bodde i bydelen Langen Viertel i WildeshausenCappelen, NST, side 382. Dietrich von Cappelen var far til Johan von Cappelen som utvandret fra Bremen til Norge i 1653.

Tyske grener av familien levde i Wildeshausen til rundt 1800.

Slektens hovedgrener i Norge Slektens hovedgrener i Norge stammer fra tre av sønnene til innvandreren JohanHaugen, innledningen.:

Johan von Cappelen junior (1658–98), som var fogd i Lier etter faren. Ulrich Friderich von Cappelen (1668–1722), som var trelasthandler og drev sagbruk i Skien. Gabriel von Cappelen (1674–1758), som var trelasthandler på Bragernes (Drammen) og ble deleier i Fossesholm i Eiker.

Eldste sønns gren

I Johan von Cappelen juniors gren er bl.a. misjonær på Grønland, Peter Andreas Cappelen (død 1800), fotografen og apotekeren Wilhelm Peder Daniel Cappelen (1829–1885) og dennes bror, kontorsjef i Stortinget, Johan Henrik Cappelen (1838–1900). Fra denne grenen stammer en rekke personer med bl.a. slektsnavnene Malling, Borchsenius, Frimann-Dahl, Butenschøn, Ræder, Løvenskiold, Sundt, Brechan, Steenbuch, Sørum og Brantzeg.

I eldste sønns gren er det flere leger, blant annet Axel Hermansen Cappelen (1858–1919) og Christian Cappelen (1917–1993). Axels sønnesønn var arkitekt Per Cappelen (1922–78), Oslo, gift med arkitekt Molle Cappelen (1922–86) født Heyerdahl, og foreldre til bl.a. arkitekt Nini Cappelen gift med arkitekt Pål Strøm, Oslo. Sammen driver de Amdahl Strøm & Cappelen Arkitekter AS, Oslo. Deres sønn og Per og Molle Cappelens barnebarn, Caspar Strøm Cappelen er også arkitekt.

En linje av denne grenen er særlig bosatt i Trondheim og den er også blitt kalt for «Trondhjemsgrenen». Til den hører høyesterettsadvokat og fylkesmann Johan Cappelen (1889–1947) som var justisminister i Einar Gerhardsens samlingsregjering i 1945, Catharina Cappelen gift med Ivar Lykke og foreldre til kjøpmann Trond Lykke, Ingrid Cappelen gift med direktør for SiT Finn Meland, psykiater Johan Christian Cappelen, barnevernleder Yngve Cappelen, murmester Christian Fr. A. Cappelen (død 1978) og filmklipper Diderik Cappelen, Oslo.

Til Trondhjemsgrenen hører også Johan C.s tvillingbror, kirurgen Christian Cappelen senior (1889–1967), mangeåring overlege ved Røde Kors' klinikk i Trondheim og betegnet som en «trollmann med kniven». Hans sønn er den kjente legen Christian Cappelen jr., som hadde store bidrag til utvikling av hjertekirurgien. Blant Christian Cappelen seniors barnebarn finner vi Eva E. Cappelen gift med Erik Papazian, Oslo, Kristoffer Stensrud som startet Skagenfondene, sivilarkitekt Bjørn Cappelen (1947–) (tidligere Cappelen Sørum), arkitekt for bl.a. Telenors hovedkvarter på Fornebu.

Johan von Cappelen juniors sønnesønn Andreas von Cappelen (1731–1770) kom fra Norge og var sogneprest i Messinge, Danmark. Fra ham stammer en stor slektsgren i Danmark, bl.a. Jørgen Chr. Nordenberg Cappelen (1805–1863) med gravminne på Assistens Kirkegård (København), stifterne av De Cappelenske Legater: Henrik Anker Nordenberg Cappelen (1835–1893), Christen Georg Cappelen (1834–1895) og Anna Dorthea Cecilie Cappelen (1893–1920), samt fotograf Carl-Johan von Cappelen (1942–), Værløse. Mange etterkommere Cappelen fra den danske grenen, lever også i USA, bl.a. i Florida.

Grenene fra Skien mini|Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen I Ulrich Friderichs gren er bl.a. hans sønnesønn, brukseier, grosserer og skipsreder Diderich von Cappelen (1734–94), Skien, som var far til eidsvollsmannen Didrich (von) Cappelen (1761–1828), Skien, og Peder von Cappelen (1763–1837) som var grosserer i Drammen, jernverkseier og politiker.

Blant Diderichs (død 1794) andre barn i første ekteskap med Petronelle Pedersdatter Juell, var også Cathrine von Cappelen gift med statsråd Carsten Tank, eier av Rød herregård ved Halden. De var foreldre til den norske misjonæren Otto Tank i Mellom- og Nord-Amerika.

Diderich (død 1794) var i sitt andre ekteskap med Christiane Elisabeth Bøyesen (Ording), far til Realf von Cappelen (1791–1853), eier av Borgestad gård, som var farfar til Anna Sofie Cappelen (1854–1915) gift med statsminister Gunnar Knudsen (1848–1928).

Eidsvollsmannen Didrich (død 1828) eide omfattende jord- og skogeiendommer, særlig i Skiensområdet, midtre og øvre Telemark.

Grenen fra Drammen og familien Cappelen Smith thumb|Caspar von Cappelen med familie, ca. 1803

Michael von Cappelen (1731–1804) tilhørte skiensgrenen. Han var sønnesønn til Ulrich Friderich von Cappelen og eldre bror til Diderich von Cappelen (1734–94). Michael kom fra Skien, ble kjøpmann i Drammen og var far til grosserer Caspar von Cappelen (også skrevet Casper) (død 1823), Drammen, som eide blant annet Vivelstad gård i Lier som Caspar forærte sognet til skole. Caspars sønn konsul Michael von Cappelen (død 1829) var gift med sin tremenning Petronelle von Cappelen (død 1855). Hun var datter til eidsvollsmannen Didrich von Cappelen, og arvet Mæla gård ved Skien der de bodde.

Fra Caspar stammer bl.a. organisten og komponisten Christian Cappelen (1845–1916), sorenskriver i Asker og Bærum Johan Munthe Cappelen, kunstneren Bodil Cappelen gift 1. med forfatteren Finn Strømsted og 2. med forfatteren Olav H. Hauge, samt arkitekt Paul Cappelen, Oslo, hvis sønn Jon Chr. Cappelen var gift med forfatteren Berit Bertling Cappelen, Oslo. Paul Cappelens datter Line var gift med forretningsmannen Wilhelm Pihl Blystad.

Caspar von Cappelens datter Karen von Cappelen (død 1863) var gift med Elias Smith (død 1861) og de har en lang rekke etterkommere med bl.a. slektsnavnene Smith, Cappelen Smith (Cappelen-Smith), Collett, Paus, Mustad, Krag, Falck, Wessel, von Pirquet, Zetlitz, Lous, Esbensen, Fougner og Selmer.

Blant Karens og Elias Smiths barn var Peder H. Smith (død 1881), gift med kusinen Marie S. Cappelen (død 1900). Peders og Maries sønn, grosserer Elias Anton Smith (død 1912), grunnla det kjente metall- og byggevarefirmaet «E.A. Smith» i Trondheim. En av Elias Antons sønner var norsk-amerikaneren Elias Anton Cappelen Smith som bl.a. var partner i «Guggenheim Brothers», New York, og ga store donasjoner i Norge. En annen av sønnene var Lorentz Cappelen Smith, Trondheim, som var far til bl.a. Marie Louise Cappelen Smith (1919–2000) gift med Arne Reime Reinertsen (1915–2001) som i 1946 etablerte familiefirmaet Reinertsen AS i Trondheim.

Karen og Elias Smith var også foreldre til Antoinette Johanne Smith, gift med godseier John Collett, Buskerud, og til borgermester i Kristiansand Casper Cappelen Smith (1825–1902). Andre av Karen og Elias' etterkommere er brukseier Albert Collett, industrigründeren Emil Collett, barnelegen Arthur Collett, brukseier Axel Collett, forretningsmannen Knut Collett, den humanitære lederen Brita Collett Paus, statssekretær Lucie Paus Falck, konsernsjef Nikolai Paus og kirurgen Albert Collett Paus samt hvalfanger og skipsreder Viktor Esbensen.

Grenen fra Holden, Ulefoss

Eidsvollmannen Didrich von Cappelen (død 1828) var i sitt første ekteskap med Maria Plesner (død 1800), far til jernverkseier Diderik von Cappelen (1795–1866), Ulefoss. Diderik arvet eiendommer som var kjøpt av hans fars farfar i 1729, mens Diderik selv kjøpte Ulefos Jernværk med Holden hovedgård i 1835. Diderik var gift med Henriette Løvenskiold og far til bl.a. jernverkseier Severin Diderik Cappelen, Ulefoss, og maleren August Cappelen (1827–52).

Severin Dideriks sønn, kammerherre Diderik Cappelen (1856–1935), la om og moderniserte virksomhetene samt kjøpte Vrangfoss og Kviteseid gård. Han fant et ukjent mineral som fikk navnet cappelenitt. Han var far til godseier H. S. Diderik Cappelen (1892–1980) som fikk anlagt Vrangfoss kraftverk, og som var far til sivilingeniør Diderik Cappelen som bl.a. startet produksjon av gategods (bl.a. kumlokk) og hvis sønn siviløkonom Carl Diderik Cappelen (f. 1955) er den nåværende eieren. Disse familiemedlemmene har også stadig modernisert virksomhetene og jernstøperiet er et av de åtte gjenværende i Norge.

H.S.D. Cappelen var gift med Ingeborg født Eger (1898–1978); de var foreldre også til August Cappelen (1933–2001), Oslo, styreformann og eier av elektrisitetsfirmaet Sønnico AS, og gift med Charlotte Reuterswärd fra Sverige, foreldre til bl.a. aksjemegler Fredrik Cappelen (f. 1962) og Pontus Cappelen (f. 1972) som er eier og styremedlem i selskapet Proxll AS, Oslo.

H.S.D. og Ingeborg Cappelens datter Anette Yngvarda (1925–2014) var gift med skipsreder Brynjulf Skaugen, Oslo; ekteparet Skaugen var foreldre til bl.a. Brynjulf (f. 1951), Severin (f. 1955) og Ingeborg Anette Skaugen (f. 1964) gift med forfatteren Gabi Gleichmann.