Hákonarmál er et skaldekvad som skalden Øyvind Skaldespiller diktet. Det omhandler den norske kongen Håkon den godes fall i slaget på Fitjar omkring år 961, og hans mottagelse og etterliv i Valhall.
Det forsøker å vise den Håkon som venn av de norrøne gudene. Kvadet er trolig bevart i sin helhet.
Helt på slutten av Håkon den godes saga i Heimskringla kalles kvadet Hákonarmál, og tilskrives Eyvindr skáldaspillir.
Kvadet minner om Eiríksmál, som er om Eirik Blodøks.
Tilstanden og redigeringen av Hákonarmál 21 vers av kvadet er bevart. De er bra bevart.
Diktet bruker to verseformer: ljóðaháttr (vers 1-2 og 10-21) og málaháttr (vers 3-9). Málaháttr-delen skildrer selve slaget, mens ljóðaháttr brukes til innramming og dialog. Noen vers viser metriske avvik, men dette regnes som typisk for skaldens kunstneriske frihet snarere enn tekstfeil.R. D. Fulk 2012, ‘ Eyvindr skáldaspillir Finnsson, Hákonarmál’ in Diana Whaley (redaktør), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, side 171. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1187> (hentet 13.10.2025) Diktet viser en blanding av eddadiktning og skaldestil. Ifølge Felix Genzmer er det første verset eddadikting, vers 2–4 leder inn i en ren skaldedikting slagscene i vers 5–8, og resten av diktet er eddadikting.Felix Genzmer. 1920. Das eddische Preislied. BGDSL 44, side 159-162. Eddadiktingen er enklere - mer fortellende med dialoger. Skaldediktingen har komplekse kjenninger, metaforer og komplisert språk.
Diktet er kun bevart i sin helhet i Heimskringla, hvor noen vers er sitert i sin helhet og andre med første linje eller ord. Åpningsversene og avslutningsversene er også gjengitt i Fagrskinna. Fagrskinna forteller at Eyvindr skrev kvadet som en etterligning av Eirikmål. Diktet likner tydelig på Eirikmål og overgår det i sin hyllest til den falne kongen. Som da to helter, Sigmundr og Sinfjǫtli, kom fra Valhall for å møte Eiríkr, mens det i Hákonarmál er to guder, Hermóðr og Bragi, som hilser Håkon.R. D. Fulk 2012, ‘ Eyvindr skáldaspillir Finnsson, Hákonarmál’ i Diana Whaley (redaktør), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, side 171. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1187> (hentet 13.10.2025) Selv om Fagrskinna hevder at Hákonarmál ble skrevet etter Eiríksmál, kan det ha blitt skrevet tidligere. Dette er ut fra tre forhold: (1) Eyvindrs fremstilling av Valhall er mer gammeldags; (2) visse utsagn som deles mellom diktene passer bedre i Hákonarmál; og (3) blandingen av eddadiktningens versemål i Hákonarmál er mer dyktig utført.R. D. Fulk 2012, ‘ Eyvindr skáldaspillir Finnsson, Hákonarmál’ i Diana Whaley (redaktør), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, side 171. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1187> (hentet 13.10.2025) Claus Krag mente at det var flere trekk ved Eirikmål som taler for at det ikke er ekte, men laget senere etter mønster av Hákonarmál.Claus Krag: Eirik 1. Haraldsson Blodøks i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. mai 2023 fra https://nbl.snl.no/Eirik_1._Haraldsson_Blod%C3%B8ks
Basert på forskjeller i form og innhold har enkelte forskere foreslått at vers 3–9 utgjør en separat komposisjon, med ett dikt skrevet etter slaget og ett etter kongens død. Andre mener at diktet ble kombinert av Eyvindr selv, og at vers 21 er en senere tillegg. Likevel er det mange som forsvarer diktets enhet og litterære integritet, og mener det ble skrevet kort tid etter Håkons død.R. D. Fulk 2012, ‘ Eyvindr skáldaspillir Finnsson, Hákonarmál’ i Diana Whaley (redaktør), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, side 171. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1187> (hentet 13.10.2025)
Skalden roser Håkons respekt for hedenske helligdommer. Kvadet fremstår som en kritikk av Håkons kristne etterfølger, Harald Gråfell. Da ble i følge skalden, helligdommene vanhelliget og folket led under sult og undertrykkelse.R. D. Fulk 2012, Eyvindr skáldaspillir Finnsson, Hákonarmál i Diana Whaley (redaktør), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, side 171. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1187> (hentet 13.10.2025) I så fall er kvadet laget en god stund etter Håkons død. Håkon ble oppdratt ved den engelske kongen Æthelstans hoff. Han kan ha vært døpt eller primsignet. Heimskringla og Fagrskinna forteller at han i Norge (motvillig) tok del i hedenske ofringer. Disse sagaene forsvarer kongens frafall, hans hedenske begravelse og det hedenske innholdet i kvadet.R. D. Fulk 2012, ‘ Eyvindr skáldaspillir Finnsson, Hákonarmál’ i Diana Whaley (redaktør), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, side 171. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1187> (hentet 13.10.2025) Theodoricus, Noregs konungatal, Historia Norvegiæ og Fagrskinna forteller likevel ikke noe om at Håkon fremmet kristendommen i Norge.Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 339. «Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn) Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33 Fagrskinna, utgitt av Johan Schreiner, 1972 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=25&searchText=luva.
Det siste verset er tydelig beslektet med et vers i Håvamål (Deyr fé, deyja frændr). Det tradisjonelle synet er at skalden av Hákonarmál lånte linjene fra Håvamål, men det er også mulig at forholdet er motsatt, eller at begge kvadene har støttet seg til en tredje kilde. Hávamál kan være en samling av seks eller syv mindre dikt, som ble samlet på 1300-tallet. De er vanskelige å datere. Linjene som Hákonarmál og Hávamál har til felles, kan ikke være yngre enn Hákonarmál. Det er imidlertid ikke mulig å vite med sikkerhet hvem som siterer hvem.John McKinnell (2014): Essays on Eddic Poetry, University of Toronto Press, side 91. Verset skille seg så mye ut, at det kan ha hatt en annen funksjon - kanskje som et refreng.
Trykte utgaver og oversettelser finnes fra 1600-tallet og fremover. Moderne forskning har viet diktet stor oppmerksomhet.
Hákonarmál Hákonarmál skildrer kong Håkon den godes død og hans ankomst til Valhall. Diktet begynner med at Odin sender valkyrjene Gondel og Skogul for å hente kongen. Vi får et innblikk i Håkons siste slag, der han modig kjemper vågalt, uten brynje, sammen med sine menn. Etter kampen følger valkyrjene ham til Valhall, der Odin og gudene tar imot ham med ære. Håkon er først redd for Odin, men blir forsikret om at han vil få fred blant de døde soldatene. Diktet avsluttes med lovprisning av kongen og en dyster spådom: Ingen like god konge vil komme før Ragnarok. Etter Håkons død lider folket nød.
Diktets oppbygging kan skjematisk beskrives som: Innledning, vers 1–2 i ljóðaháttr: Odin sender to valkyrier til slagmarken på Stord. Akt I, vers 3–9 i málaháttr: Slaget på Stord. Strofe 9 er en overgangsstrofe; slaget er nå over, men de døde befinner seg fortsatt på slagmarken før ferden til Valhall. Akt II, vers 10–18 i ljóðaháttr: I den hinsidige verden. Scene 1, vers 10–13. Dialog mellom Håkon og valkyriene, som i vers 13 drar for å melde Håkons ankomst. Scene 2, vers 14–18. Ankomst Valhall. Dialog mellom Brage og Håkon, som uttrykker stor frykt for Odin (vers 15 og 17), men som i vers 18 blir mottatt med jubel. Konklusjon, vers 19–21 som poesi. Ros av Håkon. Vers 21 kan være et refreng.
Kvadet lyder:Bokmålsoversettelsen er laget på samme måte for Erlingsflokkr, beskrevet i Arne Kvitrud: Gåten Erling Skjalgsson - En kildekritisk undersøkelse, Stavanger, 2025 på https://kvitrud.no/2025%20G%C3%A5ten%20Erling%20Skjalgsson.pdf. Den norrøne teksten er hentet fra Hákonarmál (Eyvindr Finnsson skáldaspillir) (B1) - https://www.heimskringla.no/wiki/H%C3%A1konarm%C3%A1l_(Eyvindr_Finnsson_sk%C3%A1ldaspillir)_(B1) Den danske oversettelsen er laget av Finnur Jónsson: Den norsk-islandske skjaldedigtning, 1912-1915. Se - https://www.heimskringla.no/wiki/H%C3%A1konarm%C3%A1l_(Eyvindr_Finnsson_sk%C3%A1ldaspillir)_(B1) Den engelske oversettelsen er fra: R. D. Fulk 2012, ‘ Eyvindr skáldaspillir Finnsson, Hákonarmál’ in Diana Whaley (ed.), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, p. 171. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1187> (accessed 13 October 2025)
Vers 1: Gauta-Týr sendte Gondel og Skogul for å velge blant konger hvem av Yngves ætt som skulle dra med Odin og leve i Valhall.Gǫndul ok Skǫgul sendi Gauta-týr at kjósa of konunga, hverr Yngva ættar skyldi með Óðni fara ok í Valhǫll vesa. Gøte -Ty (Odin) sendte Gondul og Skogul for at vælge mellem konger, hvem af Yngves æt der skulde drage til Odin og (for bestandig) være i Valhal. The god of the Gautar [= Óðinn] sent Gǫndul and Skǫgul to choose among kings, which of the kin of Yngvi should go with Óðinn and live in Valhǫll. Gauta-týr betyr bokstavelig gautenes gud eller gautenes Tyr. Gautene var fra sørvest i Sverige. Dette kan vise til Odin som en kjenning eller til guden Týr. Kvadet er overlevert muntlig i flere hundre år uten at det ble skilt mellom store og små bokstaver. Så ordet kan tolkes både som Týr og týr. Valhall er en stor hall i Åsgard, styrt av Odin. Hit kommer einherjene, de modigste krigerne som har falt i kamp. De blir valgt av valkyriene, som bringer dem til Valhall. Yngve var etter sagnet stamfaren til den svenske Ynglingeætten. Ynglingeætten hadde ifølge sagntradisjonen sete i Uppsala. Navnet Ynglinger fikk de fordi de angivelig stammet fra guden Frøy, som også ble kalt Yngve. De eldste slektsleddene regnes som mytologiske. Se Terje Bratberg: Ynglingeætten i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. oktober 2025 fra https://snl.no/Ynglinge%C3%A6tten
Vers 2: De fant Bjarnes bror som tok på seg brynjen, den beundringsverdige kongen som stod under sitt kampbanner. Kampens spyd senket seg og banneret skalv – da var striden løftet i gang.Bróður fundu Bjarnar í brynju fara, konung enn kostsama, kominn und gunnfana, drúpðu dolgráar, en darraðr hristisk, upp vas þá hildr of hafin. De fandt Björns broder iføre sig brynjen, kongen med de herlige egenskaber, stående under banneret; spydene sænkede sig, og de rystede; da blev kampen begyndt. They [the valkyries] found Bjǫrn’s brother [= Hákon] putting on a mail-shirt, that admirable king, stationed under his battle-standard. Enmity-yard-arms [SPEARS] drooped, and the banner shook; the battle was then begun.’ Håkon hadde da en bror som het Bjarne eller Bjørn. Han omtales som Bjørn Farmann i sagaer, men tilnavnet kan være oppdiktet.