Nålevende: bengaltiger indokinatiger malaysiatiger sibirtiger sumatratiger sørkinatiger Utdødde: balitiger javatiger kaspitiger
Tiger (Panthera tigris) er det største kattedyret, selv om størrelsen kan variere. Den tilhører gruppen med brølekatter. Den er også en toppkonsument i sitt økosystem. Arten er ifølge IUCNs rødliste utrydningstruet og endemisk for Asia, der den nå finnes i 13 land.
Tigerens nærmeste nålevende slektning er trolig snøleoparden (Panthera uncia), men fylogenetisk skilte disse trolig lag alt for omkring 2 millioner år siden. Tigrene skilte seg imidlertid først ut som en egen distinkt gruppe for omkring 72 000–108 000 år siden. De siste hundre årene har 97% av alle verdens tigre blitt utryddet. Et estimat fra 2011 konkluderer med at det finnes omkring 3 200–4 000 voksne tigre igjen i verden, hvorav færre enn 2 500 er reproduserende dyr.
Opprinnelig regnet man tiger inn i åtte underarter (og noen gjør det fortsatt). Et 20-årig forskningsprosjekt som endte i desember 2004 og omhandlet en genetisk studie av 134 tigre spredd over hele Asia, anbefalte imidlertid å dele tigrene inn i ni underarter. Dermed oppsto malaysiatiger som en egen underart. Tre av de ni underartene døde ut på 1900-tallet, det siste så sent som i 1980-åra. Andre forskere har foreslått at det kun finnes to underarter; en på fastlandet i Asia, og en i Indonesia (f.eks. Sumatra). Bengalske tigerbestander (fra India) og sibirsk tiger (fra Russland) er dermed samme underart, som kun nylig ble adskilt i separate populasjoner p.g.a menneskets innblanding. Det er dog enkelte anatomiske forskjeller, da tigre fra Sibir har tykkere pels.
Etymologi Det vitenskapelige slektsnavnet Panthera stammer fra et orientalsk (mulig persisk eller gammel-persisk) ord og betyr gul-hvit. Den gule og hvite pigmenteringen er en fellesnevner for alle kattene i denne gruppen. Det vitenskapelige navnet tigris stammer fra gresk og betyr pil. Det hentyder til dyrets evne til raskt å kunne manøvrere i kratt og tett skog.
Beskrivelse thumb|right|Tigre har formidable hoggtenner thumb|left|Såkalt maltesertiger eller blå tiger er i beste fall kun en meget sjelden fargevariant (manipulert bilde), men slike har aldri blitt dokumentert. thumb|left|Hvite tigre er verken ekte albinoer eller en egen underart, men en fargevarietet som har blå øyne. Det finnes også helt hvite tigre uten striper, men det har aldri vært registrert helt sorte eksemplarer. thumb|left|Såkalt gyllen tiger er en annen fargevariant, der stripemønsteret opptrer blekbrunt og hvitfargen mer dominant.
Kroppen Tigeren har en langstrakt, slank og meget muskuløs kropp. Den er lengre enn løver. Halsen er kraftig og ryggen lang. Lemmene er kraftfulle og ender opp i store, runde labber som er utrustet med kraftige klør som kan trekkes inn. Labbene har svømmehud mellom tærne. Klørne i seg selv blir gjerne ca. 8–12 cm lange og er bedre utviklet enn hos løven, avhengig av dyrets generelle størrelse. Baklemmene er lenger enn framlemmene, noe som setter dem i stand til å hoppe svært høyt eller langt. Hopp på nærmere 10 m i lengde er blitt målt. Halen er lang og fungerer som styrestang når dyret løper eller hopper. Den kan veie opp til 300 kg som gjør den til et enda farligere rovdyr.
Hodet Hodet er rundt og er utstyrt med svært kraftige kjever og forholdsvis små runde ører. Ørebrusken er svært fleksibel og kan snurres individuelt, slik at den fungerer som en lydforsterker. Baksiden av ørene er sorte og har en hvit flekk. Flekken bidrar til å avskrekke andre dyr og fiender. Øynene er helst ravgule (blå hos hvite individer) og har runde pupiller og store linser. Som hos krokodillen har også tigeren en ekstra beskyttende hinne som dekker og beskytter øyet. Øyet har et reflekterende belegg på bakveggen som gir dyra bedre mørkesyn. I så måte regner man med at tigre ser opp mot 6 ganger bedre enn et menneske. Kjevene er svært kraftige og hos voksne tigere utstyrt 30 tenner. Hjørnetennene kan bli cirka 5,5–6,6 cm lange.
Pels og utfarging Tiger er det eneste kattedyret som har tverrstripet pels, og er derfor lett gjenkjennelige. Som oftest er grunnfargen guloransje. Selve grunnfargen varierer imidlertid fra nærmest hvit, via gyllengul og rødlig orange, til nesten sort. Det forekommer også helhvite tigre (kalt snøhvit) uten synlig stripemønster. Helsorte tigre er ikke kjent, men en sort tiger med lysere striper langs flankene ble felt i India på 1990-tallet. Skinnet ble beslaglagt fra en krypskytter i hovedstadsterritoriet Delhi i 1992. Den spesielle utfargingen hos gyllen tiger skyldes et recessivt gen som gjør stripemønsteret mindre synlig. Gyllen tiger og hvit tiger finnes bare i fangenskap.
Det går også rykter om en blå tiger (såkalt maltesertiger). Den skal ha en blåaktig grunnfarge med mørk grå striper langs sidene. De fleste rapportene om slike tigre stammer fra Fujian-provinsen i Kina, men disse har ikke latt seg dokumentere. I senere tid har det også kommet rapporter om blå tigre fra Den koreanske halvøy, men heller ikke disse har ikke latt seg dokumentere.
Selv om pigmentering og mønstre er karakteristiske i forhold til underartene, så har hvert individ et like unikt mønster som et menneskelig fingeravtrykk. Stripemønsteret sitter også i huden på dyret.
Generelt kan man si at tigre som holder til i tropiske strøk har kortere og mindre tett pels enn tigre i tempererte strøk. Pelshårene er gjerne ca. 7–35 mm lange i tropiske strøk, mens pelshårene på en sibirtiger gjerne er ca. 40–105 mm lange. En sumatratiger har gjerne ca. 1 700 pelshår per cm², mens sibirtigeren har ca. 3 000 pelshår per cm².
Størrelsen Den generelle kroppsstørrelsen varierer mellom underartene. Balitiger var den minste av alle underartene da den levde. Den var ikke særlig mye større enn en leopard. Hannen veide gjerne ca. 90–100 kg, mens hunnen ikke veide mer enn ca. 65–80 kg. Blant de nålevende underartene er sumatratigeren den minste. Hannen veier typisk mindre enn 140 kg, og hunnen mindre enn 91 kg. Sibirtiger regnes i alminnelighet som den største av underartene. Hannen kan veie mer enn 300 kg og bli nærmere 330 cm lang, målt fra snutespiss til halerot. Det normale er imidlertid 180–300 kg. Hunnen blir mindre, som regel ca. 100–150 kg.
Den største sibirtigeren man kjenner til veide ifølge Big Cat Rescue cirka 380 kg, men påstanden savner dokumentasjon. I 1967 skjøt og drepte en jeger fra Philadelphia (USA) en bengaltiger nær (i det nordlige Uttar Pradesh) det vi i dag kjenner som Corbett Tiger Reserve i India. Den veide ifølge Guiness Book of Records 389 kg.Largest feline carnivore. 1967. Guiness Book of Records. Besøkt 2012-04-03 Innsamlede data fra indisk (bengaltiger) og russisk (sibirtiger) forskning indikerer også klart at bengaltigeren i snitt er minst like stor som sibirtigeren i vill tilstand. Disse underartene av tiger regnes som de største nålevende ville kattedyre.
Sanseapparatet thumb|Indokinatiger thumb|Sibirtiger thumb|Sørkinatiger thumb|Sumatratiger Tigerens sanseapparat er på mange måter typisk for kattedyr.
Syn Tigerens øyne sitter framoverrettet i skallen og gir dyret binokulært syn, fordi synsfeltet for hvert øye overlappes av det andre og gir dyret et tredimensjonalt inntrykk av hva det ser. Nattsynet er utmerket, men fargesynet er redusert. Synet er sammen med hørselen tigerens viktigste sans.
Følelse Tigerens følelsesans er godt utviklet og hjelper det store kattedyret med å kunne bevege og orientere seg i nattemørket. Tigere har fem forskjellige typer værhår som sitter på forskjellige steder og detekterer sensorisk informasjon som dyret kan nyttegjøre seg under jakt og lignende. Værhår er plassert på snuten, over øynene, på kinnene, på baksiden av dyrets framlemmer, og tilfeldig rundt om på kroppen.
Hørsel De fleste kattedyr er ensomme jegere. For slike dyr – også tigeren – er hørselen meget viktig når de jakter, og for å unngå farer. Den er derfor svært godt utviklet. Ørebruskene kan roteres individuelt, slik at lyder fra en bestemt retning forsterkes. Tigere bruker hørselen til å skille lyden fra et byttedyr i undervegetasjon fra vindens rasling i løvet, og til å lokalisere byttet. De kan unngå riflejegere ved at de hører skytterens pust og at han lader våpenet. Tigere kan høre lyder i frekvensområdet 200 Hz–65 kHz, kanskje helt opp til 100 kHzhttp://www.lairweb.org.nz/tiger/hearing.html. Som andre kattedyr hører den altså lyd høyt opp i ultralydområdet – høyere enn hunder (over 20 kHz er ultralyd og oppfattes normalt ikke av voksne mennesker).
Lukt Luktesansen er ikke spesielt godt utviklet (svakere enn hos hunder) og ikke like viktig for tigeren når den jakter. Den brukes først og fremst i kommunikasjonen med artsfrender, for eksempel til å oppdage markeringer fra andre og hunner i brunst. Tigeren har som andre rovpattedyr et Jacobsons organ som sitter i ganetaket i munnhulen.
Smak Tigerens smakssans er dårlig utviklet, men på linje med andre kattedyr. Den har trolig ingen eller svært liten betydning for dyrets evene til å overleve.
Leveområdet Utbredelse Tiger var opprinnelig utbredt fra Kaspihavet og Aralsjøen i vest og østover gjennom Asia til Stillehavets bredder, inkludert Sundaøyene. I dag omfatter utbredelsen kun tretten av de opprinnelige tjuefire landene den hadde tilhold i: Bangladesh, Bhutan, India, Burma, Nepal, Kina, Russland, Kambodsja, Laos, Malaysia, Thailand, Indonesia og Vietnam. Kan hende at arten også eksisterer i Nord-Korea, men av politiske årsaker lar dette seg vanskelig verifisere.
I hovedsak kan man hevde at tigerens levesteder finnes sør og øst i Asia, samt i regn- og nåleskogene i Amurområdet og Ussuri i Sibir i Russland. Leveområdene er i dag svært fragmenterte, noe som fører til at populasjonene er små (opp til 250 dyr).
Habitat Tigerens habitat er svært variert. De forekommer i tropisk regnskog, tropisk lauvfellende skog, temperert lauvskog og boreale barskoger dekket med snø. Den trives best når skogen ikke står for tett, men det er også kjent at den ferdes der det finnes mangrovetrær. Tigre er også utmerkede svømmere og trives godt i nær tilknytning til vann, der de av og til kan tilbringe deler av den varmeste perioden på dagen. Det er også kjent at tigeren kan pare seg i dette elementet. Det finnes også tigre der det er fjell og savanne. I Bhutan har tiger blitt dokumentert (fotografert) i høyder opp mot moh.Wang, S. W. 2008. Understanding ecological interactions among carnivores, ungulates and farmers in Bhutan's Jigme Singye Wangchuck National Park. Ph.D. Thesis, Cornell University.
Man har lenge visst at tigre kan ferdes i store høyder, men ikke at de oppholder seg der permanent. I 2010 ble det imidlertid bekreftet at Bhutan har en populasjon med tigre som lever og trives i over meters høyde i Himalaya.Dr. Alan Rabinowitz. Lost Land of the Tiger. Documentary. BBC/Panthera. Besøkt 2012-04-04
Tigre lever ikke i Norge, men de finnes i dyrehager i Norge, som i mange andre land rundt om i verden.
Atferd thumb|left|Tigre leker i vann Tigeren er et av få kattedyr som trives i vann. Den er en ypperlig svømmer og har svømmehud mellom tærne. Om varmen blir for intens, søker tigeren til vann for å kjøle seg nedhttps://animals.howstuffworks.com/mammals/swimming-tigers1.htm. Tigere kan klatrehttps://www.istockphoto.com/no/photos/tiger-climbing?excludenudity=false&mediatype=photography&phrase=tiger%20climbing&sort=mostpopular.
Territorium