miniatyr|Et selvmordsforebyggende skilt på broa Golden Gate Bridge i San Francisco i USA. Teksten oppfordrer folk til å ringe etter hjelp istedenfor å hoppe. I Norge er det krisetelefontjenester på nummer 815 33 300 (Kirkens SOS) og 116 123 (Mental helse). miniatyr|Édouard Manet, Selvmord (1877). miniatyr|Selvmord fra filmen Reefer Madness (1936).
Selvmord, eller selvdrap, er en bevisst handling der en person forårsaker sin egen død med vilje. Ifølge Verdens helseorganisasjon dør over én million mennesker i selvmord hvert år på verdensbasis. I Norge skjer det rundt 550 selvmord årlig.
Vanlige metoder inkluderer overdose av legemidler eller rusmidler og hengning. Risikofaktorer for selvmord omfatter blant annet psykiske lidelser – særlig depresjon – samt tidligere selvmordsforsøk.
Statistisk sett er menn overrepresentert i selvmordsstatistikken; omtrent 73 % av dem som tar sitt eget liv i Norge, er menn. Transpersoner er blant gruppene med høyest selvmordsrisiko – undersøkelser viser at opptil 70 % transpersoner har hatt selvmordstanker, og 27 % har forsøkt å ta sitt eget liv.
Selvmord er fortsatt et tabubelagt tema, men åpenheten har økt i takt med etablering av flere hjelpetiltak. Verdensdagen for selvmordsforebygging markeres hvert år 10. september, og har vært en årlig begivenhet siden 2003.
Mange som forsøker å ta sitt eget liv, ønsker nødvendigvis ikke å dø, men søker en vei ut av en uutholdelig livssituasjon.
Begrep Innen psykisk helsevern benyttes som regel begrepet selvmord. Vitenskap omkring selvmord benevnes i noen sammenhenger som «suicidologi».
I 1990 ble ordet «selvdrap» notert for første gang på norsk som erstatning for «selvmord» fordi «drap» oppleves mer nøytralt enn «mord». I et avisinnlegg i Aftenposten i 2007 ble begrepet «selvvalgt død» lansert som et enda mindre tabubelagt begrep. «Selvmord» kan også kalles suicid eller suicidium – latinske fremmedord avledet av ordene sui («seg selv») og caedere («hogge ned», «drepe»).<ref>[https://www.etymonline.com/word/suicide «Suicide», etymonline]</ref> Å være «suicidal» betyr å ha selvmordstanker og å ville ta livet sitt. På tysk brukes for øvrig ofte ordet Freitod (= fridød) og på engelsk voluntary death (= frivillig død), i stedet for «selvmord» (Selbstmord, Selbsttötung eller suicide).
Omfang miniatyr|Totale selvmord i verden (pr innbyggere). Tall fra 2009. Kilde: WHOWHO: Suicide rates per 100,000 by country, year and sex miniatyr|Selvmord blant menn i verden (2009). miniatyr|Selvmord blant kvinner i verden (2009).
Verdens helseorganisasjon anslår at det blir begått i alt over en million selvmord i verden hvert år. Det er flere som dør av selvmord enn av krig, vold og kriminalitet sammenlagt. Selvmordsforsøk og selvskading er nært forbundet med selvmord og øker problemets omfang ytterligere.How often does deliberate self-harm occur relative to each suicide? A study of variations by gender and age. Hawton,K. and Harris,L. (2008) Suicide & Life-Threatening Behavior, 38 (6) Et problem med å kartlegge antall selvmord, er at siden emnet er tabubelagt, kan statistikken enten være forskjønnet, eller antall selvmord kan være en underrapportert.
De høyeste selvmordsratene finnes i enkelte østeuropeiske land, mens land i Latin-Amerika og Asia ofte har lave selvmordsrater.International suicide rates. Recent trends and implications for Australia. De Leo,D.&Evans,R. (2003) Imidlertid varierer registreringen av selvmord fra land til land, og dødsårsaksregistrene kan være ufullstendige. Med unntak for den kinesiske landsbybefolkningen er det flere menn enn kvinner som tar livet sitt.Suicide rates per 100,000 by country, year and sex (Table), WHO
Rapporten Mental health in economic crisis fra 2011 viser til at ulike psykiske problemer er årsak til at mer enn en tredjedel av befolkningen i EU er trygdet, og at én prosent økning i arbeidsledigheten medfører 0,8 prosent økning i selvmordsraten. Her påpekes også ulikheten mellom Spania, der det er sammenfall i kurvene for økonomisk krise og selvmord, mens Sverige ikke har noe slikt sammenfall. I land med gode velferdsordninger har økonomiske nedgangstider ingen effekt på selvmordsraten.Lisbet Jære: «Europas befolkning er blitt 20 prosent mindre lykkelig», Tidsskrift for Norsk psykologforening 7. januar 2014
Selvmord i Norge I Norge tar rundt 150 kvinner og i underkant 400 menn livet sitt hvert år.Tabell 8 Selvmord og selvmordsrate per innbyggere, etter kjønn og alder. 1951–2009. SSB. Når det gjelder hvor mange som gjør selvmordsforsøk eller villet egenskade, er tallene usikre fordi det ikke finnes noen nasjonal registrering av selvmordsforsøk eller selvskading i Norge. I spørreundersøkelser rapporterer omtrent 10 % av norske ungdommer om selvskading, omtrent 20 % av de unge som selvskader forteller at de har fått hjelp av helsevesenet etterpå.Ystgaard, M. et al (2009). Deliberate self-harm in adolescents: Comparison between those who receive help following self-harm and those who do not. Beregninger viser at i Norge behandler helsetjenesten mellom og selvmordsforsøk årlig. Tallet er usikkert og er et resultat av beregninger som Folkehelseinstituttet har gjort på grunnlag av data fra Norsk Pasientregister, samt WHO/EURO-registreringen av villet egenskade i Sør-Trøndelag for årene 1995–1999. Ca. tre ganger flere kvinner enn menn gjør selvmordsforsøk. Det er 2,6 ganger flere menn enn kvinner som omkommer ved selvmord.http://www.ssb.no/a/aarbok/tab/tab-119.html
Tidligere begikk flest eldre selvmord i Norge. I dag er selvmordsstatistikken like høy blant unge mennesker, og rundt 15 prosent av alle dødsfall i aldersgruppen 25–35 år skyldes selvmord. Det var 617 menn og 230 kvinner over 65 år som begikk selvmord i årene 1999 til 2008.847 eldre tok sitt eget liv. VG 19. november 2011
Hvert år har ca. dobbelt så mange mennesker tatt livet av seg som antallet som dør i trafikken i Norge.
Henging eller kvelning er vanlig dødsmåte hos begge kjønn, mens selvmord ved skyting er den nest hyppigste dødsmåten hos menn, men meget sjelden blant kvinner. Flest kvinner begår selvmord ved forgiftning. Tidligere var arsenikkforgiftning vanlig, men giftstoffer som alkohol, smertestillende, bedøvelsesmidler, sovemedisin og morfin vil også kunne lamme hjernen og ta livet av et menneske. Også enkelte ulykker i trafikken, særlig singel- og møteulykker, kan være forsøk på selvmord.
I boken Selvmord og selvmordsnærhet i norske fengsler skriver Yngve Hammerlin at 59 fanger har begått selvmord i norske fengsler i perioden 1990 til 2010. 66 % av disse satt i varetekt, de fleste isolert og med brev- og besøksforbud. 42 % begikk selvmord i løpet av 14 dager etter fengslingen, 24 % var utenlandske statsborgere, og 75 % hengte seg.Dagbladet – 59 norske fanger tok livet sitt. Dagbladet 26. mars 2010
Straffbarhet I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven av 1902Justis- og politidepartementet: Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28. Kap 6.5.1, Side 183. ble dette forbudet opphevet, ettersom § 233 retter seg mot den som forvolder «en annens» død. Derimot er det etter § 277 straffbart å bistå en annen med å begå selvmord. Dette straffebudet har kommet til anvendelse tre ganger på 2000-tallet, der sivilpersoner har blitt domfelt for å ha bistått en annen med å ta sitt liv.VG om Bodø/Amsterdam-saken 2.12.2000Tønsberg Blad om enken etter Holmestrandslegen 26.11.2010 Bistand til selvmord kan også skje i en mer medisinsk setting, utført av lege overfor personer med alvorlig sykdom, og faller da inn under begrepet aktiv dødshjelp, som omfatter eutanasi og assistert selvmord. Alle former for aktiv dødshjelp er ulovlig i Norge, som demonstrert ifm. straffesaken mot legen Christian Sandsdalen som i 1996 utførte eutanasi på pasienten Bodil Bjerkman.Sandsdalen-saken, Store norske leksikon
Oppfordring til selvmord er også svært alvorlig og kan i Norge straffes som medvirkning til drap. Både det å forklare eller overbevise personen om at det er det riktige å gjøre for grunner som det beste for andre, eller av moralske eller religiøse grunner, og å stimulere en åpent suicidal person med selvmordsplaner til å gjennomføre selvmordet er straffbart og kan defineres som medvirkning til drap. Selvmord som blir begrunnet av den suicidale, for eksempel gjennom avskjedsbrev, til å være av direkte handlinger som mobbing eller overgrep kan også straffes som medvirkning til drap hvis handlingen(e) kan bevises.
Årsaker Det er flere årsaker til selvmord. Fattigdom, arbeidsledighet, det å miste en av sine nærmeste, samlivsbrudd og -problemer og mobbing i arbeidslivet er eksempler på faktorer som spiller inn. Tidligere selvmord i familien, skadelig bruk av rusmidler (også familiens bruk av rusmidler spiller inn), seksuelle overgrep, sosial isolasjon og enkelte psykiske lidelser spiller også en stor rolle, i tillegg til fysisk sykdom og funksjonshemning.
Deriblant har 80 prosent av alle med dysmorfofobi selvmordstanker.
Selvmord kan utløses av en tilsynelatende umulig og låst livssituasjon eller krise, et voldsomt psykisk press, mobbing eller store, fysiske smerter. Også påvirkning av rusmidler, skadelig bruk av rusmidler og abstinensplager, langvarig og dyp depresjon og alvorlig angst kan i ekstreme tilfeller ende med at mennesker tar livet sitt. Blant mennesker med bipolar lidelse er risikoen for selvmord stor i den depressive fasen hvis de ikke får hjelp. Også tap av nære familiemedlemmer, dårligere helse og økonomi samt lavere sosial status kan øke faren for selvmord. Dette gjelder særlig hos gamle. Andre risikofaktorer er tidligere selvmordsforsøk og livssituasjonen. For eksempel er enslige, eldre menn i store byer, samt unge homofile statistisk sett høyere selvmordsrater enn andre.
Tilsynelatende uforståelige selvmord kan også ha en eksistensiell eller filosofisk begrunnelse. De er da ytterst sett uttrykk for menneskets frie vilje til selv å styre over sitt eget liv. Andre vil imidlertid hevde at også slike selvmord er styrt av følelser og kriser. Ekspertene er imidlertid uenige om hvor mange av selvmordene som ikke skyldes psykiske lidelser. De fleste mener det er 10 %, andre 20 % eller mer.
miniatyr|Den tyske dikteren Heinrich von Kleists triste selvmordsbrev fra 1811 er en avskjedshilsen til søsteren Ulrike. Det er ikke uvanlig å etterlate seg slike brev ved selvmord. miniatyr|Den japanske generalen Akashi Gidayu forbereder seg til rituelt selvmord, seppuku, etter et militært nederlag i 1852. Han har akkurat skrevet et dødsdikt.
Den franske sosiologen Émile Durkheim skrev i sin bok De la division du travail social 1893 om såkalt «anomisk selvmord» i samfunn preget av raske forandringer, normoppløsning og misforhold mellom enkeltmenneskets forventninger og de nye, sosiale rammene mennesket lever i. I Le Suicide (på Norsk Selvmordet) fra 1897,Emile Durkheim: Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse. Oversatt av Halvor Roll. Bokklubbens Kulturbibliotek 2006 en bok om sin bok om selvmordets sosiale årsaker, hevdet han ellers at mennesker som er minst styrt av sosiale forpliktelser og bånd, lettest tar sitt eget liv. Også flere filosofer har skrevet om selvmord, blant annet Albert Camus i boka Myten om Sisyfos fra 1942. Der skriver han at Det finnes bare ett virkelig filosofisk problem. Det er selvmordet. Å avgjøre om livet er verdt eller ikke verdt å leve, det er å svare på filosofiens fundamentale spørsmål. Camus hevder videre at mangelen på en guddommelig mening i vår tid gjør livet mer utfordrende.
Behandling For mange i en suicidal situasjon er det vanskelig å se noen annen utvei enn å ta sitt liv. Imidlertid har helsevesenet etter hvert mye erfaring i å behandle suicidale, og effekten av slik behandling er godt dokumentert. Dessverre er det mange som ikke oppsøker hjelp i tide. Nedgangen i selvmordstallene de siste årene kan nok delvis tilskrives bedre behandling.
Selvmord og medieomtale