Moskva () er Russlands hovedstad. Byen ble hovedstad etter den russiske revolusjon i 1918, og var også hovedstad før 1712. Byen er med sine innbyggere Russlands og Europas største by. Byen er en føderal by, omkranset av Moskva oblast i Den sentrale føderasjonskrets i den vestlige delen av Den russiske føderasjon.
Moskva var hovedstad i Storfyrstedømmet Moskva og Tsar-Russland, før hovedstaden ble flyttet til St. Petersburg i forbindelse med etableringen av Det russiske keiserdømmet tidlig på 1700-tallet. Ved etableringen av Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk i 1917 ble hovedstaden flyttet tilbake til Moskva, og byen var også hovedstad i Sovjetunionen.
Den røde plass i sentrum av Moskva er utgangspunkt for de brede gatene som går ut i alle retninger, og disse er igjen forbundet med et system av ringgater. Gjennom sentrum av byen renner Moskvaelven. Blant byens mest kjente bygninger er Vasilijkatedralen, Leninmausoleet, Kreml og Bolsjojteateret. Moskvas metro er et av verdens travleste metro-systemer, og kjent verden over for sin punktlighet.
De olympiske leker for sommeren 1980 gikk av stabelen her.
Geografi Geografisk plassering Moskva ligger i Russlands europeiske del ved Moskvaelven som er en bielv til elveen Oka. De geografiske koordinatene er 37,62 østlig lengde og 55, 75 nordlig bredde, og byen ligger 156 moh. Landskapet er kupert og Teplostanskaya er byens høyeste punkt, 255 moh. Sentrale Moskva avgrenses i hovedsak av en 109 km lang motorvei som ble anlagt på 1960-tallet. Den meandrende Moskvaelven skaper iblant høye skråninger. Elvens lengde gjennom byen er omtrent 80 km og bredden varierer mellom 115 og 200 meter. Den 128 km lange Moskvakanalen begynner i byens vestra del og binder sammen Moskvaelven med elven Volga. Det går 49 broer over Moskvas elver og kanaler.
Klima miniatyr|Middeltemperatur (rød) og gjennomsnittlige nedbør (blå) Moskva har innlandsklima og ligger i den tempererte klimasonen. Kjennetegn på dette er kalde vintre og varme somre med korte vår- og høstperioder. Årsmiddeltemperaturen er 4,4 °C og den gjennomsnittlige nedbørsmengden 575 millimeter.
Vinterstid ligger middeltemperaturen mellom -8° og -10 °C. Medregnet i middeltemperaturen er kortvarige kuldeperioder hvor temperaturen kan synke under -30 °C. Takket være lav vindhastighet og tørr luft er det likevel disse temperaturene til å leve med. Sommeren er ofte varm og solrik, til tider svært varm med temperaturer over 35 °C.
I midten av mars begynner snødekket å smelte og i april bryter Moskvaelvens is opp. De første minusgradene etter sommeren måles som regel i midten av september og i slutten av oktober inntreffer ofte det første snøfallet. Regioner i utkanten av byen er i gjennomsnitt to til tre grader kaldere enn i Moskvas sentrum.
Den høyeste temperaturen som er målt var på +38,2 °C, den 29. juli 2010. Den laveste -42,2 °C, den 17. januar 1940.
Historie De første referanser til Moskva kan dateres tilbake til 1147, da Jurij Dolgorukij oppfordret fyrsten av Republikken Novgorod til å komme til ham, da byen var en liten provinsby. Ni år senere, i 1156, beordret fyrst Jurij Dolgorukij at det skulle bygges en tremur rundt Moskva. I perioden 1237–1238 brente mongolene ned byen og drepte innbyggerne. Moskva kom over dette og ble hovedstad i et selvstendig fyrstedømme i 1327. Byens gode plassering ved Volgaelva gjorde at byen kunne utvikle seg. thumb|200px|left|Spasskaja-tårnet (bygget i 1491) i regjeringspalasset Kreml. Under Ivan I erstattet Moskva byen Tver som hovedstad i Vladimir-Suzdal og ble eneinnsamler av skatt for de mongolske herskerne. Ved å betale en høy tributt fikk Ivan et viktig gode fra khanen. Motsatt av andre fyrstedømmer ble Moskva ikke delt mellom hans sønner, men ble overdratt til den eldste. I 1380 ledet fyrst Dmitrij Donskoj av Moskva en forenet russisk hær til en viktig seier over mongolene i slaget ved Kulikovo. Etter slaget fikk Moskva en ledende rolle i befrielsen av Russland fra mongolsk overherredømme. I 1480 vant Ivan III endelig frihet fra tatarernes kontroll ved Det store møte ved Ugraelva, hvilket tillot Moskva å bli sentrum for all makt i Russland. Hovedstaden i Russland, som tidligere hadde skiftet mellom Kiev og Vladimir, ble ved slutningen av hans regjeringstid endelig fastlagt til Moskva.
I det 17. århundre var det mange folkeopprør som befrielsen av Moskva fra polsk invasjon (1612), Saltopprøret (1648), Kobberopprøret (1662) og Moskvaopprøret i 1682. Byen opphørte med å være Russlands hovedstad i 1712 etter grunnleggelsen av St. Petersburg ved Østersjøen av Peter den store i 1703. Da Napoléon invaderte Russland i 1812 evakuerte moskovittene byen og brente den av, da Napoléons tropper nærmet seg den 14. september. Napoléons hær, som var plaget av sult, kulde og dårlige forsyningslinjer, ble da tvunget til hurtig å trekke seg tilbake.
I januar 1905 ble Alexander Adrianov utnevnt til Moskvas første offisielle borgermester. Etter den russiske revolusjon ble Moskva den 12. mars 1918 hovedstad i Føderasjonen av russiske sosialistiske sovjetrepublikker, som mindre enn fem år senere ble til Sovjetunionen. right|thumb|350px|Moskvas kontur med Frelseren Kristus-katedralen til venstre og Kreml til høyre.
«Det tredje Roma» I 1453 ble Konstantinopel erobret av tyrkiske styrker og underlagt sultanen. Sultanens rike omfattet blant annet Lilleasia, Bulgaria, Serbia og Romania og dermed store deler av den ortodokse kirkens områder som var knyttet til Bysants. Etter dette overtok Moskva som den østlige kirkens sentrum og ble kalt «det tredje Roma» (etter selve Roma og det andre Roma, Konstantinopel, hadde gått under). Moskva fremsto som ortodoksiens forsvarer og arvtaker etter Bysants.
Fra Bysants ble en form for øvrighetskirke overtatt: Keiseren (tsaren) var kirkens beskytter og idealet var en harmoni mellom kirke og keiser. Den russiske kirke hadde i den tidlige tiden ingen faglig teologi som kirken i vest. På 1500-tallet gjennomgikk den russiske kirken en fornyelse og konsolidering, og i 1589 ble russiske patriarkatet med sete i Moskva etablert.
Andre verdenskrig Under den store fedrelandskrigen (det russiske navnet for østfronten under andre verdenskrig) var hovedkvarteret for forsvaret og generalstaben for Den røde armé plassert i Moskva. I 1941 ble 16 divisjoner (over 160 000 personer), 25 bataljoner (18 800 personer) og fire ingeniørregimenter dannet ut av frivillige moskovitter. I november 1941 ble den tyske Senterarmé stoppet i byens forsteder og dernest drevet ut under slaget om Moskva. Mange fabrikker ble evakuert sammen med mye av sentraladministrasjonen, og fra den 20. oktober ble byen erklært under beleiring. De tilbakeværende innbyggerne bygde og bemannet panservernvåpen-forsvarsverker, mens byen ble bombardert fra luften. Det er verdt å merke at Josef Stalin nektet å forlate byen, hvilket betydde at den øverste militære ledelsen også forble. Til tross for beleiringen og bombingene fortsatte byggingen av Moskvas metro, som begynte tidlig på 1930-tallet, og ved krigens slutt åpnet flere nye metrolinjer. Den 1. mai ble en medalje: For forsvaret av Moskva 1944 stiftet, og i 1947 ble en annen medalje innstiftet – Til minne om Moskvas 800-årsjubileum. For å feire 20 år siden seieren under andre verdenskrig ble Moskva den 8. mai 1965 sammen med elleve andre byer utnevnt til helteby.
Oppløsningen av Sovjetunionen I 1991 ble Moskva rammet av et kuppforsøk fra regjeringsmedlemmer imot Mikhail Gorbatsjovs reformer. I august 1991 ble det statskupp i Sovjetunionen. President Gorbatsjov ble arrestert, og landet ble styrt av en ortodoks militærjunta. Det ble portforbud. Kuppmakerene ble pågrepet og fengslet. Glasnost-og perestrojka-politikken til Gorbatsjov fortsatte. Da Sovjetunionen ble oppløst samme år fortsatte Moskva med å være hovedstad, nå i Russland. President Gorbatsjov oppløste etterhvert Sovjetunionen til mindre selvstendige land. Boris Jeltsin utnyttet kuppet til å bli ny president etter Gorbatsjov sin avsettelse. Allerede 1992 ble president Jeltsin syk, og i 1996 ble han hjerteoperert. Siden 1991 er det utviklet en markedsøkonomi som har skapt en eksplosjon i vestlige forretninger, servicetilbud, arkitektur og livsstil. I 1993 ble det erklært flere selvstendige republikker i det tidligere Sovjetunionen. Den tidligere sovjetiske utenriksminister Edvard Sjevardnaze ble president i republikken Georgia. Han arbeidet for at Georgia skulle samarbeide med Russland i alliansen SUS. Statsminister Primakov ønsket å overta presidentembetet fordi han mente at Boris Jeltsin var for syk i 1998. Statsminister Primakov stoppet reformpolitikken. Fra august 1999 hadde president Boris Jeltsin utnevnt Vladimir Putin til statsminister. Den nye statsministeren uttalte i russisk fjernsyn at Tsjetsjenia var russisk territorium. Statsminister Putin innførte planøkonomi i Russland for å regulere markedsøkonomien. Tsjetsjenere sa at Jeltsin og Putin var løgnere. Statsminister Putin påtok seg ansvaret for krigen i Tsjetsjenia. Nyttårsaften 1999/2000 kom melding om at Boris Jeltsin ønsket trekke seg som president, og statsminister Vladimir Putin ble etterkommeren til Jeltsin. Og 10. januar utnevnte Putin en ny regjering. Han ville vinne krigen i Tsjetsjenia for å vinne valget 26. mars 2000. Det skulle avholdes presidentvalg i Russland i mars år 2000. President Putin vant valget med 52,4 % og hans stormaktsvisjon for Russland begynte. Og i mai ble finansminister Kasianov utnevnt til statsminister.
Politikk og administrasjon thumb|Utsikt fra Stalin-skyskraperen ved Kudrinskakja-plassen. Ordførerens kontor (det tidligere Comecon-hovedkvarteret) ligger til venstre, Det hvite hus til høyre.
Moskva er hovedstaden i Den russiske føderasjon. I sentrum av byen, i den sentrale administrative okrugen, ligger Kreml, der Russlands president og store deler av statsadministrasjonen holder til. Dette inkluderer også flere militære hovedkvarter og hovedkvarteret i Moskva militære distrikt. Som alle andre hovedsteder huser også Moskva alle utenlandske ambassader og diplomater som er utplassert i Russland.
Moskva har status som én av landets to føderale byer (sammen med St. Petersburg). Blant Russlands 83 føderasjonssubjekter er Moskva den minste i areal, men samtidig den største i befolkning. Moskva er også plassert i den sentrale økonomiske regionen, en av tolv spesielle økonomiske regioner i Russland.
Hele byen ledes av én ordfører (Sergej Sobjanin). Byen er delt inn i ti administrative okruger og 123 distrikter. Ett av de administrative distriktene, byen Zelenograd (nummer 1 på kartet under), ligger et stykke utenfor resten av byen.
Alle administrative okruger og distrikter har egne våpenskjold, flagg og valgte ledere av lokaladministrasjonen.
I tillegg til distriktene har Moskva territorielle enheter med spesiell status. Disse omfatter vanligvis områder med liten eller ingen fast bosetning, som for eksempel Det allrussiske utstillingssenteret, Moskvas botaniske hage, større parker og industriområder. I de senere år har enkelte territorier blitt slått sammen med distrikter.
Det er ingen spesielle etniske nabolag i Moskva. Som i de fleste andre byer er det deler av byen som anses som finere enn andre; faktorer som bestemmer dette er ofte nærhet til sentrum, nærhet til metro-stasjoner og tilgangen til grøntarealer.
Moskva er det administrative senteret i Moskva oblast, selv om byens status som føderal by gjør at den har sin egen lokaladministrasjon og dermed ikke er underlagt oblasten.
ForvaltningsområdeRussisk navnInnbyggere (2007) KartNordСеверный 280px|center|Moskvas administrative okrugerNordøstСеверо-ВосточныйNordvestСеверо-ЗападныйØstВосточныйZelenogradЗеленоградскийSydЮжныйSydøstЮго-ВосточныйSydvestЮго-ЗападныйVestЗападныйSentrumЦентральныйTOTALT 10 442 663
Arkitektur thumb|left|Moskva City thumb|upright|Sjukhov-tårnet i Moskva. Tårnet trues av rivning, og topper UNESCOs liste over bygninger i fare.