Den islamske republikken Iran, før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord. Mest folk bor i nord og nordvest. Iran regnes som del av Midtøsten.
Iran er en islamsk republikk der landets ledelse er dominert av presteskap, et teokrati, etter revolusjonen i 1979 der sjahen ble avsatt. Irans politiske system beskrives dels som et rendyrket autoritært regime og dels som et hybridregime. Iran har jevnlige valg, men makten er konsentrert hos den øverste leder som er det sentrale politiske og religiøse embetet. Presidenten leder statsadministrasjonen og er regjeringssjef. Valg skjer innenfor rammer satt av religiøse autoriteter gjennom Vokterrådet. PåThe Economists demokratiindeks er nummer 154 på en liste over 167 land og klassifisert som autoritær sammen med blant andre Belarus, Nord-Korea og Nicaragua rangert blant de mest autoritære og minst demokratiske.
Kvinner har stemmerett og stiller til valg til parlamentet. Kvinners deltakelse i offentlig liv er begrenset med straffer for upassende antrekk. Andelen kvinnelige studenter har økt siden revolusjonen og nådde 63 % i 2011.Safavi, F. (2014). Did the recent commitment to higher education by Iranian young women affect the male-female ratios at universities in Iran?. International Journal of Business & Public Administration, 11(1).
Iran er et fjellrikt land som for en stor del består av en høyslette med ørkener og stepper, omgitt av høye fjell. Betydelige deler av landet består av ørken og saltflater (kavir) og er tilnærmet ubebodd. Landet er dominert av Zagrosfjellene i nordvest og langs den persiske gulf og Elburzfjellene i nord langs det Kaspiske hav.Mohebbi, M., Mohebbi, Z. (2015). Demography of Race and Ethnicity in Iran. In: Sáenz, R., Embrick, D., Rodríguez, N. (eds) The International Handbook of the Demography of Race and Ethnicity. International Handbooks of Population, vol 4. Springer, Dordrecht. https://doi.org/10.1007/978-90-481-8891-8_18 Lavland finnes stort sett bare som smale striper langs kystene. Store deler av Iran er tynt befolket eller ubebodd og de store byene er langt fra hverandre og befolkningssentra er skilt fra havet med store fjellkjeder.
Mesteparten av Iran har et tørt kontinentalt klima med varme somrer og kjølige vintrer. Deler av landet har subtropisk klima. Store deler av landet er goldt. Dalene i de store fjellkjedene har mer vann og er mer fruktbare enn slettene. Kysten av Det kaspiske havet har mye nedbør og er frodig. Tørt klima og økende forbruk av ferskvann har ført til knapphet på vann, noe som på 2000-tallet er en av landets største utfordringer.
Fra 1956 til 2006 økte urbanisering fra 30 % til 70 %. Iran hadde stor folkevekst på 1900-tallet: I 1900 hadde landet knapt 9 millioner innbyggere, 17 millioner i 1950 til 66 millioner i 2000 og 92 millioner i 2025. Landet har en ung befolkning. Hovedstaden Teheran er en av verdens største byer. De fleste iranere er født etter den islamske revolusjonen i 1979.Khosravi, S. (2011). Young and defiant in Tehran. University of Pennsylvania Press.
Olje har vært et viktig innslag i landets økonomi siden 1908. Rundt år 2000 utgjorde oljeeksport 26 % av landets BNP og nær 90 % av landets eksportinntekter er fra olje. Per 2013 ble det anslått at 40 % av forekomstene var utviklet. Iran er verdens niende største produsent av råolje, den nest største i Midtøsten (tall fra 2022) og den tredje største i OPEC. Iran produserer omkring 3 millioner fat olje daglig, tilsvarende rundt 3 % av samlet oljeproduksjon i verden (2024). Irans besitter verdens 12 % av verdens påviste oljereserver, 157 milliarder fat, som tilsvarer 24 % av oljereservene i Midtøsten.
Brutto nasjonalprodukt per innbygger var i 2024 nominelt på 5000 dollar. Justert for kjøpekraft var BNP per innbygger 19.900 dollar. Iran blir regnet som et fremvoksende marked. Verdensbanken klassifiserte i 2024 Iran som øvre-mellom-nivå i inntekt, på linje med Tyrkia, Kina, Thailand og Mexico. Fattigdom er utbredt med anslagsvis halvparten av befolkningen under fattigdomsgrensen. I 2020 var inflasjonen 34 %. Iran har vært tilsluttet gruppen BRICS siden 2024.
Iran er multietnisk med mange store folkegrupper og flere språk hvorav noen er beslektet og andre helt urelatert. Det offisielle språket i Iran er persisk (farsi), syv flere språk er offisielt anerkjente regionale språk: Aserbajdsjansk, kurdisk, lori, mazandarani, gilaki, balutsji og arabisk. Omkring 30 språk er i bruk i landet. Gammel persisk kultur samt det persiske språket ble fra rundt 1900 ansett som grunnlag for nasjonal identitet. Den islamske revolusjonen og oppløsningen av Sovjetunionen forsterket ambisjoner blant etniske grupper i Iran. Over 99 % av innbyggerne er muslimer og 90 % av disse tilhører sjia.Hutter, M. (2023). Religious and Ethnic Minorities in Iran: An Introduction. In: Hosseini, S.B. (eds) Ethnic Religious Minorities in Iran. Palgrave Macmillan, Singapore. https://doi.org/10.1007/978-981-19-1633-5_1
Majoriteten av etniske persere bor i Sentral-Iran inkludert Fars. Majoriteten av lurere bor i Luristan, majoriteten av kurdere bor i Kurdistan-provinsen. Majoriteten av aserbajdsjanere bor i Øst-Aserbajdsjan i grensetraktene mot Aserbajdsjan og Armenia. Arabere bor særlig i Khuzestan i grensetraktene mot Irak. Balutsjere bor særlig i det sørøstlige hjørnet av landet i Sistan og Baluchistan. Bakhtiari bor særlig i Shar-e Kord. Turkmenere bor for en stor del i Golestan i nordøst. Etniske gilekere bor for det meste i Gilan. Mazandaranere finnes særlig i Mazandaran.Williams, V. R. (2020). Indigenous Peoples: An Encyclopedia of Culture, History, and Threats to Survival [4 volumes]. Bloomsbury Publishing USA.
Det finnes ingen fullstendig eller pålitelig statistikk over etniske grupper i den iranske befolkningen. Statistikken avhenger av hvordan gruppene blir definert blant annet om gruppene blir identifisert ved språk og om de som bruker dialekter eller varianter av persisk blir regnet som etniske persere. Antall etniske aserbajdsjanere/tyrkiske oppgis ofte med langt høyere enn antall som snakker språket. Britannica oppga i 2000 at etniske persere utgjør om lag 35 %, aserbajdsjanere rundt 16 %, og kurdere omtrent 13 % av befolkningen. Lurere, gilaker og mazendaranere utgjorde over 15 % til sammen. Andre kilder oppgir at persere utgjør 65 % og kurdere 7 %;Mohebbi, M., Mohebbi, Z. (2015). Demography of Race and Ethnicity in Iran. In: Sáenz, R., Embrick, D., Rodríguez, N. (eds) The International Handbook of the Demography of Race and Ethnicity. International Handbooks of Population, vol 4. Springer, Dordrecht. https://doi.org/10.1007/978-90-481-8891-8_18 CNN/britiske myndigheter oppgir at kurdere utgjør 8 til 17 %; andre oppgir at persere utgjør "omtrent halvparten".
Landets navn I middelpersisk ble området kalt Ērān eller Aran og skriver seg trolig fra en stamme som kalte seg Aria fra landet Arian eller Ariana (ariernes land). I Europa og USA ble landet kalt Persia et navn tatt i bruk av grekere basert på området som utgjør provinsen Fars (Pars eller Persis på gresk). I 1935 gikk landet offisielt bort fra Persia som navn.
Geografi
Iran er et fjellrikt land som for en stor del består av en nedbørfattig høyslette med ørkener og stepper, omgitt av høye fjell. Den sentrale høysletta, Zagrosfjellene i sør og fjellene i nord utgjør Irans tre hoveddeler. Lavland finnes stort sett bare som smale striper langs kystene. Irans laveste punkt er 28 meter under havnivå ved det kaspiske hav og høyeste punkt er 5610 meter over havet. Landarealet ligger gjennomsnittlig 1200 meter over havet med en sjettedel over 2000 meter. Omkring 25-50 % av arealet er ørken og 25 % er egnet til jordbruk, resten er fjell.
Omkring halvparten av befolkningen bor nord og nordvest i tilknytning til de to store fjellkjedene, Elburz og Zagros. Resten av befolkningen er spredd over et stort område i øst og sørøst med flere av landets historisk og kulturelt viktige byer i utkanten av ørkener. Teheran ligger på sørskråningen av Elburzfjellene.
Beliggenhet og grenser Iran grenser til Irak (Kurdistans regionale regjering), Armenia, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk), Turkmenistan, Afghanistan, Pakistan og Tyrkia. Den lengste grensen er mot Irak og strekker seg over mer enn kilometer I sør er kysten mot den persiske gulf og Omanbukta på over kilometer, mens kysten mot Det kaspiske hav er over 600 km. I nord, vest og sør følger grensene i stor grad terrengformasjoner. Grensene i øst er trukket som rette streker med lite hensyn til terrenget. Iran regnes som del av Midtøsten/Det nære østen og Vest-Asia.Haftlang, Kiyānoosh Kiyāni, and Kiyānūsh Kiyānī Haft Lang. The book of Iran: a survey of the geography of Iran. Alhoda UK, 2003. Iran har til sammen 5440 km grenser på land og 2440 km grenser i sjøen.
I øst er det iranske platået adskilt fra Afghanistan og Pakistan av høydedragene Khorassan og Balutsjistan.
Landformer
Irans landskap er preget av røffe fjellrekker som deler forskjellige basseng eller platå fra hverandre. De folkerike vestlige delene er mest fjellrike med Zagrosfjellene og Alborzfjellene med Vest-Asias høyeste punkt Damavand på moh. Alborzfjellene danner et belte på omkring 100 km bredde gjennom hele det nordlige Iran og har flere aktive vulkaner. Elven Sefid Rud passerer gjennom en åpning i Alborzfjellene og danner et elvedelta i Kaspihavet nær byen Rasht. Zagrosfjellene ligger på rundt meter. Den østlige del av Iran består hovedsakelig av ubebodd ørkenbassenger med en og annen saltsjø.
Det sentral indre området av landet består av et platå på 900– meter over havet, og dette platået er nesten helt innesluttet av fjell og utgjør omtrent halvparten av Irans areal. En stor del av platået er ufruktbar ørken særlig den store saltørkenen og den store sandørkenen. Det finnes noen fruktbare daler på platået. Karun er den største elven. Khuzestan-sletten inngår i Mesopotamia-sletten. Langs Det kaspiske hav nord for fjellene er det en smal, fruktbare stripe land som tilhører Iran. Det kaspiske hav er uten avløp og er saltholdig. Øst for det kaspiske hav inngår deler av den turkmenske steppe, de relativt fruktbare Gorgan-slettene, i Iran.
Sandørkenen Dasht-e Lut i sørøst er over km² stor, og nord for denne saltørkenen Dasht-e Kavir som er rundt km². Den sterkt saltholdige Urmiasjøen ligger helt i nordvest.
De eneste store slettene finnes langs kysten mot Det kaspiske hav og ved den nordlige enden av Persiagulfen, hvor Irans grense følger utløpet til Arvand-elven (Shatt al-Arab). Det er lite fruktbart lavland, størst areal er Kārūn-elvens basseng i Khuzestan.
Jordskjelv Den arabiske og den eurasiske kontintentalplate møtes i Iran som danner en separat del av den eurasiske platen, og landet rammes forholdsvis hyppig av jordskjelv særlig knyttet til Zagrosfjellene. Landet er utsatt for jordskjelv og dette har også i moderne tid ført til store ødeleggelser. Jordskjelvet i Khorasan i 1968 tok liv. Over omkom i jordskjelvet i Bam i 2003 (styrke 6,6 på Richters skala) og omtrent like mange ved jordskjelvet i Gilan-provinsen i 1990 (styrke 7,7).Abolghasemi, H., Poorheidari, G., Mehrabi, A., & Foroutan, G. (2005). Iranian military forces in the Bam earthquake. Military medicine, 170(10), 859-861.
Klima