Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia. Russland er med sine drøye km² verdens største land og dekker ⅛ av verdens landmasse, mens landets 144 millioner innbyggere gjør det til verdens niende mest befolkede. Russland grenser mot Norge, Finland, Estland, Latvia, Belarus, Ukraina, Georgia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Folkerepublikken Kina, Mongolia og Nord-Korea samt Litauen og Polen via Kaliningrad-eksklaven.
Russlands hovedstad er Moskva, som ligger i den europeiske delen av landet. De vestlige delene av Russland dominerer både befolkningsmessig og økonomisk, mens områdene øst for Uralfjellene er langt tynnere befolket og preget av stepper og skogsområder. Fra øst til vest strekker landet seg over km og har dermed, etter en endring i 2011, 11 tidssoner.
Russland er en føderasjon med mange delrepublikker med egne politiske ledere og forsamlinger. Delrepublikkene er typisk knyttet opp imot de mange ikke-russiske etniske gruppene i landet og har utstrakt selvstyre.
Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 har Russland i stor grad overtatt den tidligere supermaktens rolle i internasjonal politikk. Russland er fast medlem i FNs sikkerhetsråd og har også en ledende rolle i Samveldet av uavhengige stater (SUS). Landet er en av verdens sterkeste militærmakter og har verdens største arsenal av kjernefysiske våpen. Under Vladimir Putins styre fra 2000 har Russland utviklet seg i en autoritær retning, og blir omtalt som et personsentrert diktatur; Demokrati-indeksen har klassifisert landet som autoritært siden 2011.Russia Deemed Authoritarian Regime by Economist Intelligence Unit Russland startet den russisk-ukrainske krigen gjennom å invadere deler av Ukraina i 2014, og startet en full invasjon av nabolandet i 2022. En rekke land iverksatte som følge av dette omfattende sanksjoner mot Russland som i stor grad rammet den russiske økonomien, mens Den internasjonale straffedomstolen åpnet etterforskning av mulige krigsforbrytelser begått av russiske ledere. Russland ble i mars 2022 ekskludert fra Europarådet.The Russian Federation is excluded from the Council of Europe Landet vedtok i juni 2022 å forlate Den europeiske menneskerettsdomstol.Russland forlater Den europeiske menneskerettsdomstolen Nrk.no 07.06.2022 sitat: 7. juni 2022 kl. 16:09 Russland forlater Den europeiske menneskerettsdomstolen Det russiske parlamentet vedtok tirsdag en lov der landet trekker seg fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Det skjer etter Russland i mars ble kastet ut av Europarådet som følge av landets invasjon av Ukraina. Russland har vært medlem av EMD i over 20 år. EU erklærte Russland som en statssponsor av terrorisme i november 2022.
Etymologi
Det russiske språket har to navn for «Russland». Det moderne egennavnet Rossija () var opprinnelig grekernes (øst-romernes) betegnelse for Russland (, Rosia), fra det 10. århundre (da Russland overtok den ortodokse kristendommen fra grekerne), men ble tatt i bruk først i løpet av det syttende og attende århundret. Begrepet ble brukt til å beskrive det nye imperiet til Peter den store, og hadde som funksjon å minne folk om de nye politiske realitetene. Begrepet Rossija var ment å erstatte det eldre navnet Rus` (), et navn som har vært i bruk siden midten av det niende århundre og som ble brukt om folkegruppene som bodde i Russland, Belarus og Ukraina på den tiden. Likevel lever Rus`-navnet videre, side om side med Rossija. Mens Rossija betegner statsdannelsen, har Rus` en mer emosjonell betydning. Sistnevnte begrep er ofte brukt i litteraturens verden, der det signaliserer det «egentlige» Russland – folket, mentaliteten, kulturen. Egennavnet til det russiske storfyrstedømmet fra 800-tallet og helt frem til Ivan IV ble kronet til tsar på midten av 1500-tallet var Rus'. I tsardømmet ble Rus og Rossia brukt om hverandre. Men også Moskva-riket (, Moskovskoe gosudarstvo) var brukt, spesielt i det Polsk-Litauenske Samveldet, som erobret den vestlige halvdelen av det historiske Rus (deler av dagens Ukraina og Belarus) i senmiddelalderen, og refererte til Russland med hovedstad i Moskva (fra 1400-tallet) for Moscovia for å skille det fra deres del av Rus'''.
På norsk er det vanlig å kalle en innbygger i Russland for «russer». På russisk finnes det i likhet med Rossija og Rus` flere betegnelse på russere: demonymet rossijanin () betyr en innbygger i Den russiske føderasjon, mens etnonymet russkij () betyr en etnisk russer. Det sistnevnte brukes også om innbyggere i andre tidligere sovjetrepublikker som Ukraina, Belarus, Latvia og Estland, som identifiserer seg som russiskspråklige og av russisk kultur.
Naturgeografi
miniatyr|Topografisk kart over Russland. Områdene i sør og i øst er de mest fjellrike, mens det vestlige Sibir og den europeiske delen av landet er langt flatere.
Russland dekker det meste av de nordlige områdene av superkontinentet Eurasia. Siden Russland dekker så store områder, er det både ensformig og mangfoldig, og både topografien, klimaet, vegetasjonen og jordsmonnet er svært variert. Fra nord til sør er Den østeuropeiske slette dekket av tundra lengst nord, så kledd med barskog (taiga), så blandings- og lauvskog, sletter (steppe) og halvørken (ved Kaspihavet) ettersom vegetasjonen endrer seg med klimaet. Sibir viser en lignende inndeling. Landet inneholder 40 biosfærereservater definert av UNESCO.
Russland ligger på nordlige og midlere breddegrader på den nordlige halvkule og er mye nærmere Nordpolen enn ekvator. Landet er enormt stort, til sammenligning nesten to ganger så stort som USA og omtrent 50 ganger så stort som Norge, og dekker et areal på 17,1 millioner kvadratkilometer. Fra vest til øst strekker landet seg fra Kaliningrad (eksklaven som siden 1991 har vært skilt fra resten av landet av Litauen) til øya Ratmanov (en av Diomedesøyene) i Beringstredet. Dette er omtrent samme avstand som fra Norge og vestover til Alaska. Fra nord til sør strekker landet seg fra de nordligste arktiske øyene i Frans Josefs land til sørenden av republikken Dagestan ved Kaspihavet, en avstand på km med særdeles variert, og ofte ugjestmildt, terreng.
Landskap og geologi thumb|De karelske skogene og en innsjø om sommeren (frå et høyt sted) Geografer har tradisjonelt delt inn de enorme områdene i Russland i fem naturlige soner: tundrasonen, taiga- eller skogssonen, steppe- eller slettesonen, den halvtørre sonen og fjellsonen. Det meste av Russland består av to sletter (Den østeuropeiske slette og Den vestsibirske slette), to lavland (det nordsibirske lavlandet og Kolymalavlandet lengst nordøst i Sibir), to platå (Det sentralsibirske platå og Lenaplatået i øst) og en rekke fjellområder som hovedsakelig ligger lengst nordøst eller langs grensen i sør.
Geologisk sett definerer to store deler av den prekambriske kontinentalplaten Russlands form: Den østeuropeiske kraton i vest og den sibirske kraton i øst. Disse skilles av det orogone beltet Ural-Okhotsk, som oppstod i sen prekambrisk tid og utviklet seg videre i paleozoikum. I øst stopper den sibirske kraton i stillehavsbeltet, der det fortsatt er stor geologisk aktivitet. Nord for det russiske fastlandet (i Arktis) ligger det eurasiske bassenget, som også lenge var preget av fjellkjedefoldinger.
Vann og vassdrag miniatyr|En lekter på Volga i nærheten av Nizjnij Novgorod. Volga er Europas lengste elv, og har med sin store betydning som transportåre vært sentral i russisk historie. Kjente elver i den europeiske delen av Russland omfatter Volga, Don, Kama, Oka og Nordre Dvina. I tillegg kommer elver som Dnepr og Daugava, som har sin opprinnelse i Russland men renner gjennom andre land på veien ut til havet. I Asia er Ob, Irtysj, Jenisej, Angara, Lena, Indigirka og Kolyma viktige russiske elver. I den europeiske delen av Russland blir elvene drenert ut i Nordishavet, Østersjøen, Svartehavet og Kaspihavet, mens den asiatiske delen blir drenert ut i Nordishavet og Stillehavet. Mange av de elvene har opp igjennom historien tjent som sentrale kommunikasjonsårer for russisk handel og samferdsel, dette gjelder spesielt Volga i den europeiske delen av landet, men også elvene i Sibir i den grad de er isfrie. Størst utbygd vannkraft har elven Jenisej med sideelv Angara, etterfulgt av Volga-vassdraget, og i betydelig mindre grad Amur.
+ Russlands seks lengste elver Navn Lengde(km) Vannføring(m³/s) Nedslags-felt (km²) Munner ut i Lena Nordishavet Amur Stillehavet Irtysj Nordishavet Jenisej Nordishavet Volga Kaspihavet Ob Nordishavet miniatyr|Bajkalsjøen med omgivelser sett fra verdensrommet. Bajkal er både verdens dypeste innsjø og verdens største ferskvannssjø i volum. Russland har flere av verdens største innsjøer. Spesiell er Bajkalsjøen, som er verdens største ferskvannssjø i volum. Denne er med en dybde på 1680 meter også verdens dypeste innsjø. Russland grenser også til Kaspihavet, som er verdens største innlandshav.
+ Russlands største innsjøer og innlandshav Navn Areal(km²) Høyde overhavet (m) Dybde(m)Kommentar Kaspihavet Ligger bare delvis i Russland Bajkalsjøen Ladoga Onega Tajmyrsjøen Khankasjøen Ligger på grensen til Folkerepublikken Kina
Fjell miniatyr|Elbrus er Russlands høyeste fjell med meter over havet, og ligger i Kaukasus. Russland har flere fjellrike områder. Sør i den europeiske delen av landet ligger fjellkjeden Kaukasus. Her ligger Elbrus, som Russlands høyeste fjell med meter over havet. Andre høye fjell i russisk Kaukasus er Dykh-Tau ( moh.), Sjkhara ( moh., delvis i Georgia) og Kosjtan-Tau ( moh.).
Uralfjellene regnes (sammen med Uralelven) som grensen mellom Europa og Asia. Uralfjellene strekker seg kilometer fra steppene i Kasakhstan til Nordishavet, med øyene Vajgatsj og Novaja Semlja som en fortsettelse av fjellkjeden. Narodnaja ( moh.) er den høyeste fjelltoppen i Ural.
Det sørlige Sibir er også et fjellrikt område. De sørsibirske fjellene strekker seg fra Sentral-Asia i vest til Okhotskhavet i øst, og deles igjen inn i flere spesifikke fjellkjeder. Blant disse er Kuznetsk Alatau, Abakanfjellene, Altaj og den platålignende Salairryggen. Kamtsjatkahalvøya helt øst i landet er også svært fjellrik, og har mange aktive vulkaner. Her ligger vulkanen Kljutsjevskaja Sopka ( moh.), som også er det høyeste fjellet i Russlands fjerne østen. Øya Sakhalin (som er Russlands største med et areal på km²) i Stillehavet er også fjellrik, med Lopatina ( moh.) som høyeste punkt.
Klima
miniatyr|Et snødekket Kreml med Den røde plass i forgrunnen.
Siden størstedelen av landet ligger mer enn 400 kilometer (og enkelte deler hele km) fra havet domineres Russland av områder med innlandsklima. De store fjellformasjonene i sør og i øst hindrer at Indiahavet og Stillehavet påvirker klimaet i spesielt stor grad, og det er dermed Atlanterhavet og Nordishavet som har størst innvirkning på Russlands klima. I praksis har landet bare to årstider, sommer og vinter. Våren og høsten i Russland er kun korte perioder med raske endringer i været.
Store deler av Russland har en gjennomsnittlig dagtemperatur på over 20 °C om sommeren, og det kan også inntreffe enkelte hetebølger. Tordenbygene blir sjelden kraftige bortsett fra i fjellområdene og på de sørlige steppene. Det kan være perioder med lett regn eller snø over store deler av landet, og selv om periodene kan vare ganske lenge kommer det sjelden store mengder. De eneste stedene som har en normal årsnedbør over mm er kysten av Stillehavet og enkelte stasjoner i fjellet.
Flora og fauna miniatyr|venstre|En bjørkeskog i Sibir, Novosibirsk oblast. Bjørk er nasjonaltreet i Russland. thumb|En skog i Karelia i slutten av september.