California (engelsk: State of California, foreldet norsk: Kalifornien) er en delstat på vestkysten av USA. Det er delstaten med høyest innbyggertall, og er hjem til mer enn én av åtte amerikanere (39,5 millioner i 2020). California er den tredje største staten etter areal, kun mindre enn Texas og Alaska. California grenser til Oregon i nord, Nevada i øst, Arizona i sørøst, og Mexico i sør. Hovedstaden i California er Sacramento, og Los Angeles er delstatens største og USAs nest største by. Andre store byer er for eksempel San Diego, San Francisco, Long Beach og San Jose.
California har vært bebodd i mer enn år, og var bosatt av mer enn i førkolumbisk tid.Starr, Kevin (2007). California: A History. Modern Library Chronicles 23. Random House Digital, Inc. p. 13. ISBN 978-0-8129-7753-0. En tredjedel av alle USAs indianere bodde på et tidspunkt i det som i dag er delstaten California.
Europeere besøkte California for første gang på 1500-tallet og den ble kolonisert av Spania, som kalte området Alta California i det større territoriet Ny-Spania. Da Mexico fikk selvstendighet fra Spania i 1821 fulgte Alta California med, og senere som et resultat av den meksikansk-amerikanske krigen, innlemmet som USAs 31. delstat den 9. september 1850. Det var gullrushet i California som først og fremst førte til en enorm tilstrømning av innvandrere fra hele verden i det 19. og 20. århundre.
Californias varierende geografi inkluderer for eksempel strender langs sørvest-kysten, Sierra Nevada-fjellene i øst, Redwood nasjonalpark i nordvest, Yosemite nasjonalpark, Kanaløyene og både Mojave- og Sonoraørkenen i sørøst. I midten av staten ligger Central Valley, en relativt flat km² stor dalsenkning som produserer mer enn halvparten av all frukt produsert i USA.
California har både det laveste (Death Valley) og høyeste (Mount Whitney) punktet i det kontinentale USA, og har den tredje lengste kystlinjen i USA (mindre enn Florida og Alaska). Jordskjelv er vanlige på grunn av den nære beliggenheten til ildringen i Stillehavet. I gjennomsnitt er det mer enn jordskjelv i California hvert år.
Etymologi Begrepet California ble opprinnelig brukt om en mye større region som også inkluderte Californiahalvøya, Nevada og Utah, tidligere norsk hhv. Kalifornien og Kalifornia.
Delstaten har flere kallenavn; «Golden State» (offisielt), «El Dorado State» og «Eureka State». Noen kjente forkortelser er «CA» (offisielt), «Cal», «Cali» og «Calif».
Historie Føreuropeisk tid thumb|Tusen år gamle piktogrammer laget av chumash-indianerne i Chumash Painted Cave State Historic Park. thumb|"Bjørneflagget", Californiarepublikkens offisielle flagg og forgjengeren til dagens flagg. thumb|I perioden 1850-1860 brukte California 1,5 millioner dollar på å beskytte de hvite tilflytterne fra indianerne.http://www.militarymuseum.org/MilitiaandIndians.html Bevis for liv i California er datert til ca f.Kr., og California var det mest kulturelt- og språklig varierende stedet i det førkolumbiske USA. På et tidspunkt bodde mer enn 70 ulike indianerstammer i det som nå er California; mer enn i antall, ca en tredjedel av alle indianere i det som nå er USA.
Da europeerne oppdaget California, snakket indianerne her mer enn 300 dialekter av ca hundre ulike språk. Chumash, pomo og tongva er eksempler på indianergrupper som kun fantes i California. De første europeerne som kom til California var spanjoler ledet av kaptein Juan Rodríguez Cabrillo i 1542. 37 år etter kom den neste europeeren til California, engelskmannen Francis Drake, som utforsket og la engelsk krav på New Albion i 1579. Spanjolen Sebastián Vizcaíno utforsket og la krav på California i 1602, og delstaten Las Californias ble en del av det større spanske territoriet Ny-Spania. Under Portolá-ekspedisjonen i 1769-70 opprettet spanske misjonærer 21 misjoner langs kysten av Alta California. Den første ble opprettet i San Diego, og senere ble flere militærfort og småbyer satt opp av spanjolene, herunder Mission San Carlos Borromeo de Carmelo i dagens Carmel-by-the-Sea i 1770, noe som befestet spansk tilstedeværelse i området. To av disse misjonstasjonene ble senere utviklet til dagens urbane områder Los Angeles og San Jose.
Det 19. århundre Under Mexicos uavhengighetskrig i 1821 fikk Mexico (og California) selvstendighet fra Spania, og i de neste 25 årene var Alta California en mer eller mindre ubetydelig provins i det nordlige Mexico hvor jordbruk og storfeproduksjon var de viktigste næringsveiene. På begynnelsen av 1820-tallet dukket også mange amerikanere opp i Nord-California, for det meste jegere. På samme tid utforsket også Det russiske keiserdømmet Californiakysten og opprettet en russisk handelsbygd i Fort Ross i Nord-California.
Mellom 1831 og 1846 opplevde California mange alvorlige opprør mot Mexico. Disse endte da California erklærte selvstendighet 14. juni 1846 og Californiarepublikken ble opprettet. Republikkens første og eneste president var pionéren William B. Ide (1796-1852) fra New England. Californiarepublikken levde ikke lenge; samme året som de erklærte selvstendighet fra Mexico, brøt også den meksikansk-amerikanske krigen ut. 7. juli 1846 seilte John D. Sloat fra De forente staters marine inn i Monterey og annekterte California for USA. Etter mindre enn én måned kapitulerte Californiarepublikken, og den 9. september 1850 ble California innlemmet som USAs 31. delstat. I 1848 var innbyggertallet i California på ca ; ca indianere og tilflyttere.
Ved gullrushet i California i 1848 opplevde California en enorm innvandringsvekst, og tilflyttere fra hele USA, Europa og Kina strømmet til California. Etter bare to år hadde mer enn nye tilflyttere kommet. San Franciscos innbyggertall gikk fra 500 mennesker i 1847 til mer enn i 1870.http://www.census.gov/history/www/through_the_decades/fast_facts/1870_fast_facts.html Det regnes med at antallet indianere sank fra i 1770 til færre enn hundre år etterpå, som en følge av nye sykdommer fra Eurasia.Thomas J. Osborne (2012). Pacific Eldorado: A History of Greater California. John Wiley & Sons. p. 40. ISBN 1-118-29217-0
Til tross for at California ble innlemmet som en fristat i USA hvor slaveri var forbudt, ble indianerne brukt som slaver lenge etter California ble innlemmet i USA. Det var også mange massakre på urfolk i California; Yontoket-massakren og Bloody Island-massakren er to eksempler. Flere forskere og menneskerettighetsaktivister har referert til disse handlingene, og flere andre, som folkemord på indianere begått av amerikanske myndigheter.
Hovedstaden i California under spansk og meksikansk kontroll var i Monterey. Den siste meksikanske guvernøren av Alta California, Pio Pico, flyttet derimot til Los Angeles i 1845. I 1849 ble den første konstitusjonelle konvensjonen arrangert i Monterey. Etter Monterey fant de politiske forsamlingene sted i San Jose (1850-51), Vallejo (1852-53) og i Benicia i Solano County (1853-54). Siden 1854 til i dag har hovedstaden vært Sacramento, med unntak av en periode med flom i Sacramento i 1861, da San Francisco fungerte som delstatshovedstad.
Opprinnelig var det dårlig forbindelse mellom California og resten av det kontinentale USA. Dette endret seg derimot etter fullføringen av den transamerikanske jernbanen i 1869, som gikk gjennom Donner Pass i de utilgjengelige Sierra Nevada-fjellene. Hundretusener av nye tilflyttere kom via den nye jernbanen fra midtvesten og østkysten. På slutten av 1800-tallet ble grunnlaget lagt for storproduksjon av alt fra bomull, nøtter, frukt, hvete og grønnsaker i California; jordbruk dukket etter hvert opp over hele staten, og det tok ikke lang tid før California produserte for eksempel det meste av USAs appelsiner, sitroner og vin.
Det 20. århundre Både Route 66 og Lincoln Highway ble fullført tidlig på 1900-tallet og bidro til ytterligere befolkningsvekst i California. I perioden 1900 til 1965 vokste innbyggertallet fra under én million til å bli den mest befolkningsrike delstaten i USA på 1960-tallet. Jordskjelvet i San Francisco 1906 var et av verdens største og det dødeligste i amerikansk historie.Shepard Krech, III; J. R. McNeill; Carolyn Merchant (2004). Encyclopedia of world environmental history: O-Z, Index. Taylor & Francis Group. pp. 540–. ISBN 978-0-415-93734-4. Retrieved November 23, 2012. På 1920-tallet ble Hollywood verdens underholdningssentrum og tiltrakk seg filmskapere fra hele verden på grunn av det milde middelhavsklimaet, det brede utvalget av landskap og billige landområder. Nærmere slutten på 1900-tallet utviklet Silicon Valley seg til å bli et høyteknologisk knutepunkt. Som følge av høyteknologien i Silicon Valley, filmindustrien i Hollywood og musikkindustrien i Los Angeles, har California utviklet seg til å bli et verdenssentrum for musikk, film, ny teknologi og romfart.
Befolkning thumb|Kart over befolkningstettheten i California
Ifølge Bureau of the Census var innbyggertallet i California i 2012, noe som var en vekst på 2,1 % siden 2010.http://www.census.gov/popest/data/state/totals/2012/tables/NST-EST2012-01.csv California er dermed den delstaten i USA som har desidert høyest innbyggertall. Los Angeles County er også fylket i USA med høyest innbyggertall; Los Angeles er USAs nest største by og har flere innbyggere enn 42 av delstatene i USA.Barrett, Beth (September 19, 2003). "Baby Slump In L.A. County". Los Angeles Daily News (Los Angeles Newspaper Group). pp. N4. Retrieved December 26, 2009.”About Los Angeles County Department of Public Social Services". Los Angeles County Department of Public Social Services. December 2005. Retrieved December 26, 2009.
Delstaten er hjem til åtte av de 50 største byene i USA:
Los Angeles (2.) San Diego (8.) San Jose (10.) San Francisco (13.) Fresno (34.) Sacramento (35.) Long Beach (36.) Oakland (47.)
Antall indianere i California gikk fra i 1850, til nærmere i 1900. I 2010 var det bosatt ca. indianere bosatt i delstaten, noe som er mer enn i noen annen amerikansk delstat. Mange indianere ble offer for Dust Bowl på 1930-tallet, og mange av dem valgte å flykte til California. Delstaten har derfor store antall indianere som ikke opprinnelig bodde i det som i dag er California, deriblant cherokee-, choctaw-, apache-, hopi-, navajo- og puebloindianere. Urfolk i California inkluderer for eksempel chumash, mohave, shoshone, comanche, paiute og cahuilla.
Innvandring I 2011 innvandret til California fra utlandet; 57 % av disse kom fra asiatiske land, og 22 % fra latinamerikanske land. Nesten halvparten av innbyggerne i Sør-California – 44,9 % i 2010http://www.usc.edu/schools/price/research/popdynamics/pdf/2012_Lou-etal_Racially-Balanced-Cities.pdf – er av meksikansk opprinnelse. Prosentandelen ulovlige innvandrere var 7,3 % av statens befolkning i 2012, mer enn 2,6 millioner mennesker.http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/graphic/2010/04/29/GR2010042904397.html?sid=ST2010042905051 Ulovlige innvandrere utgjør for eksempel mer enn 10 % av innbyggerne i Los Angeles. Antall ulovlig innvandrere arrestert på grensen gikk fra 1,1 millioner i 2005 til i 2012.http://www.businessweek.com/articles/2012-05-03/californias-illegal-immigrant-shortage
Etnisitet thumb|left|Kart over Los Angeles fylke som viser prosentdelen av befolkningen som identifiserer seg som meksikanske av herkomst eller opprinnelse California er den delstaten i USA som har det største antallet hvite med mer enn 22,2 millioner mennesker, dette til tross for at hvite bare utgjør 40 % av innbyggertallet i delstaten. Delstaten har 5. mest afroamerikanere i USA og en tredjedel av USAs 13 millioner amerikanere av asiatisk opprinnelse. Den har også mer indianere enn noen annen amerikansk delstat med mer enn indianere i 2013, og den har den høyeste andelen minoriteter i USA med mer enn 60 % av befolkningen. Latinamerikanere utgjorde 32 % av statens befolkning i år 2000, en andel som hadde vokst til 38 % i 2011. I 2011 var 75 % av nyfødte minoriteter, de fleste latinamerikanere og asiater.
Språk