Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud. Selve begrepet er dannet av gresk theos gud og logos ord, lære. De som bedriver teologi kalles teologer. Fra Friedrich Schleiermacher og Immanuel Kants tid gikk fagområdet innenfor den protestantiske tradisjon mer til å bli forstått som en beskrivelse av kristendommens syn på Gud og ikke minst kristendommens forståelse av seg selv som religion. Man forsto dermed faget teologi mer i fenomenologisk forstand.
I en vestlig kontekst er teologi en akademisk fagdisiplin som bedrives ved teologiske fakulteter og seminarer over hele verden. Denne bruken av ordet forstår teologi som et rasjonelt, systematisk og vitenskapelig studium av en bestemt religion. Én oppfatning av teologiens oppgave er at den også omfatter den aktuelle religionens påvirkning på mennesker og samfunn, mens andre mener at dette er tema for andre studier, for eksempel religionsvitenskap eller sosiologi. Teologi kan også brukes som betegnelse på de trosutsagn eller læreinnhold som uttrykker den aktuelle religionen i et innenfraperspektiv, eller som er ment å skulle uttrykke den.
Begreper som vedrører religionsstudier Her er noen eksempler på religionsvitenskapelige begrep og tema som er relevante for teologien som fag:
animisme, troen på at alt i naturen har en sjel eller bevissthet ateisme, oppfatningen at det ikke finnes guder agnostisisme, læren om at ingen kan vite noe sikkert om gudene eskatologi, læren om endetide, dommedag og lienende kult, religiøs praksis eller felleshandling sekt, gruppe som har skilt seg ut fra et etablert trossamfunn monoteisme, troen på at det bare finnes én guddom panteisme, læren om at guddommen er i alt og ett med verden polyteisme, troen på flere guder synkretisme, bladingsreligion teodicéproblemet, spørsmålet om hvordan en allmektig og rettferdig guddom kan tillate lidelse og ondskap engler, gode åndsvesener som tjener en guddom ignostisisme, læren om at en guddom ikke lar seg definere
Kristen teologi De fleste forbinder nok teologi med den akademiske disiplin som vokset frem ved universitetenes fremvekst, og som har røtter i den jødisk-kristne tradisjon og det greske akademia.
Det er vanlig å organisere teologien i kristendommen etter de tre oldkirkelige trosbekjennelser (symboler), og da i en treleddet struktur: Gud Fader – Jesus Kristus – Den hellige ånd
1. trosartikkel Trinitet/Treenighet Guds vesen Skapelse/Creatio ex nihilo Hamartiologi/Synd Creatio Continua/Providentia
2. trosartikkel Jesus Kristus/Kristologi Guds rike Soning Forsoning
3. trosartikkel Den hellige ånd Ekklesiologi Økumenikk Sakrament/Dåp/Nattverd Liturgi Eskatologi
Teologisk metode/retninger Fremgangsteologi Frigjøringsteologi Patristikk Prosessteologi Skriftprinsippet/Sola Scriptura Åpenbaring Konservativ
Jødisk teologi Gud Guds folk Tora Sjema Misjna Talmud Tosefta Misjné Tora Sjulhan arukh Kabbala
Islamsk teologi dhikr hajj halal sharia sunna
Bahai-teologi Kitáb-i-Iqán Kitáb-i-Aqdas Bayánen progressiv åpenbarelse
Se også Religionsvitenskap
Eksterne lenker Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo Det teologiske Menighetsfakultet Misjonshøgskolen i Stavanger
Kategori:Greske ord og uttrykk