Gásadalur (færøysk uttale: , dansk: Gåsedal) er en bygd på Færøyene. Den ligger i en dal vest på Vágar, vanskelig tilgjengelig fra sjøen med høye klipper, og omsluttet av høye fjell. Bygda har mest levd av beitebruk og fuglefangst. Gásadalur var veiløs og fraflyttingstruet frem til Gásadalstunnilin ble åpnet i 2006, og bygda har siden blitt en av Færøyenes mest kjente turistattraksjoner.
Naturgeografi Gásadalur er en sørvendt dal ut mot Mykinesfjørður. Berggrunnen består av vulkanske bergarter, og i hele dalen ligger en tykk morene.
Bygda ligger omtrent 50 meter over havet med utsikt mot Mykines. Nedenfor bygda er det klipper, som gjør at bygda er vanskelig tilgjengelig fra sjøen.
Dalsidene går opp i høye fjell. De høyeste toppene er Árnafjall (722 moh), Eysturtindur (714 moh) og Heinanøva (612 moh).
Et lite vassdrag løper gjennom dalen og drenerer i sjøen ved Múlafossur. Det 30 meter høye fossefallet er et av Færøyenes mest kjente fotomotiver.
Historie thumb|Posten til Gásadalur måtte fraktes til fots på stier over fjellene. Jákup Andreas Henriksen hadde denne postruten fra 1915 til 1975 og ble hedret med et frimerke da han sluttet i en alder av 80 år.
Et sagn forteller at Gásadalur ble bosatt av Gæsa, en rik kvinne i Kirkjubøur rundt år 1100, som fikk sitt gods konfiskert av kirken og måtte flytte til dalen. Hun sies å ha bygd lengre oppe i dalsiden. Gæsas kapell (på færøysk bønhús) skal ha ligget på Bønhusfløttur. Det er ingen synlige fornminner på stedet.
Gæsa har blitt en folkeetymologisk forklaring på stedsnavnet. Språkforskerne antar derimot at stedsnavnet kommer av norrønt gás og viser til de mange villgjessene som hekker i dalen om sommeren.
Gitt at bygda ligger så avsides til, er det lite sannsynlig at den ble bosatt allerede i landnåmstiden. Bygda skal, ifølge folkeminnet, ha ligget øde etter svartedauden rundt 1350. Det første skriftlige belegget for bosetting i Gásadalur finnes i Hundebrevet fra siste halvdel av 1300-tallet.
Gásadalur er en gammel markatalsbygd. Det er bare en liten andel kongsjord i bygda. Innmarken i Gásadalur er karakterisert av teigblanding: den såkalte odelsjorda har blitt sterkt oppdelt gjennom arv, og den har aldri blitt utskiftet.
Bygdas utmarksbeiteområder i nord, nordøst og sørøst kalles Garðshagi, Rygsvíkshagi, Víkahagi og Uttangarðshagi. Utflyttere fra Gásadalur nybygde på Víkar på 1800-tallet, men utflytterbygda ble nokså raskt avfolket.
Stiene over fjellet var lenge bygdas eneste forbindelse med omverdenen. Rundt 1940 ble det støpt en trapp ned til Reyðastíggjatangi, så båter kunne legge til med forsyninger der. Tangen ligger ubeskyttet mot åpent hav og kunne bare brukes i stille vær. I 1980-årene ble det bygget helikopterlandingsplass og opprettet en fast helikopterrute mellom Tórshavn, Gásadalur og de mest isolerte øysamfunnene.
Gásadalur var den siste bygda på en av de større øyene på Færøyene som ble knyttet til veinettet. Den 1,4 kilometer lange Gásadalstunnilin åpnet for biltrafikk i 2006.
Gásadalur sogner til kirken i Bøur og har derfor hørt sammen med nabobygda i både kirkelige og administrative sammenhenger. I 2005 ble Bíggjar kommuna slått sammen med Sørvágs kommuna.
Dikteren Mikkjal á Ryggi (1879–1956) bodde det meste av sitt voksne liv i Gásadalur.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Kategori:Bosetninger på Færøyene Kategori:Vágar Kategori:Portal:Færøyene/artikler