miniatyr|Nordre del av Teheran med Elburzfjellene i bakgrunnen Teheran (også skrevet Tehran , persisk / farsi: تهران) er hovedstaden i Iran og provinsen Teheran. Teheran hadde et innbyggertall på 8 693 706 basert på folketellingen i 2016.https://www.citypopulation.de/php/iran-tehran.php?cityid=230102 I 2021 ble innbyggertallet anslått til 9 millioner. Teheran regnes som en av de store byene i verden med over 12 til 14 millioner innbyggere i storbyområdet. Tre firedeler av innbyggerne er under 30 år.Gheissari, A. (Ed.). (2009). Contemporary Iran: economy, society, politics. Oxford University Press. Byen har vokst raskt og kaotisk i flere retninger og det er en overveiende ny by.Lorentz, J. H. (2010). The A to Z of Iran (No. 209). Bloomsbury Publishing PLC.
Teheran er blitt omtalt som en «stor landsby» som mangler urbane indikatorer, spesielt de miljømessige egenskapene som er vektlagt i definisjonen av en by.https://www.asriran.com/fa/news/10013/%D8%B4%D8%A8%D8%AD%D9%8A-%D8%A8%D8%B1-%D9%81%D8%B1%D8%A7%D8%B2-%D8%AA%D9%87%D8%B1%D8%A7%D9%86https://www.isna.ir/news/8510-12264/%D9%85%D8%B4%D8%A7%D9%88%D8%B1-%D8%B4%D9%87%D8%B1%D8%AF%D8%A7%D8%B1-%D8%AA%D9%87%D8%B1%D8%A7%D9%86-%D8%AF%D8%B1-%D8%A7%D9%85%D9%88%D8%B1-%D9%85%D8%AD%D9%8A%D8%B7-%D8%B2%D9%8A%D8%B3%D8%AA-%D8%AA%D9%87%D8%B1%D8%A7%D9%86-%D8%A8%D8%B1%D8%A7%D8%B3%D8%A7%D8%B3-%D8%AA%D8%B9%D8%A7%D8%B1%D9%8A%D9%81-%D8%B3%D8%A7%D8%B2%D9%85%D8%A7%D9%86
Etniske aserbajdsjanere og mazandaraniene er store minoriteter i byen, andre grupper er kurdere og etniske armenere. Kurdiske innvandrere i Teheran har hovedsakelig flyttet til byen fra de sørlige delene av Iransk Kurdistan. De fleste kommer fra byene Sanandaj, Saqqez, Marivan, Baneh, Kamyaran, Bijar, Kermanshah, Ghasre Shirin, Paveh og Ilam. Et mindre antall kommer fra byer som ligger lenger mot nord, blant annet Mahabad, Bukan, Urmia, Sardasht, Oshnavieh, Piranshahr og Naghadeh. I kontrast til dette har kurdere fra disse nordvestlige områdene i større grad hatt Tabriz som viktig destinasjonsby.A. Bazgard, B. Omidvar, A. Mansourian, Developing a Seismic Damage Evaluation Model for Tehran’s Buildings in a GIS Environment, marzo de 2006.
Teheran har blitt beskrevet som en «smeltedigel», og det er flere etniske aserbajdsjanere i Teheran enn noen annen by i verden, og den kurdiske befolkningen i Teheran er mer enn 2 millioner.https://www.opendemocracy.net/en/its-time-we-consider-irans-ethnic-minorities/https://theinsightinternational.com/mismas/articles/misc2006/12/irankurdistan208.htmhttps://www.rudaw.net/english/middleeast/iran/030620161https://iqbalforum.org/en/article/tehran-province/https://tehranoffers.com/when-did-tehran-became-capital/https://parsdiplomatic.com/iran-sightseeing/about-tehran-exploring-the-area-population-and-characteristics-of-irans-capital-city/https://www.silent-green.net/en/programme/detail/2018/12/14/gate-of-tehran
Irans nasjonalforsamling, sentraladministrasjonen og høyeste domstol har sete i byen. Regjeringen og vokterrådet avholder sin møter i Teheran.
Teheran ligger på et høyfjellsplatå ved sørskråningen av Elburzfjellene og med ørken sør for byen. Nord for byen ligger Midtøstens høyeste fjell, Damavand, som er over 5600 meter høyt og synlig fra byen på klare dager. Fjellene nord for byen er ofte snødekte. Byens gjennomsnittshøyde over havet er rundt 1500 meter. I nord-sør-retningen har byen en utstrekning på rundt 30 km. Klimaet er varmt og tørt.
Da Teheran ble hovedstad på slutten av 1700-tallet var det bare en landsby på stedet. Teheran er hovedsakelig bygget etter 1950. Teheran har hatt store problemer med luftforurensing og har blitt omtalt som en av de most forurensede i verden. I det tørre klimaet er det stor knapphet på rent vann. Den historiske handelsruten øst-vest, Silkeveien, passerte stedet.Masoud Kheirabadi: Iran. Chelsea House Publishers, 2003.
Byen har 50 universiteter, flere museer og moskeer og er Irans handels-, transport- og industrisentrum. Byen har internasjonale flyplasser (Teheran/Mehrabad og Imam Khomeini internasjonale lufthavn) og det går hovedveier i alle retninger. Industrien har blant annet omfattet bomull, tobakk, tepper og lærvarer, oljeraffinerier, bilfabrikker, elektriske apparater, våpenproduksjon og kobberverk.
Teheran med omland har 18 % av landets befolkning og 50 % av statstjenestemenn. Befolkningstettheten i Teheran-provinsen er på over 500 innbyggere/km2. Byen er tettbodd. Ved år 2000 utgjorde aserbajdsjansk-talende opp mot 2 millioner av byens innbyggere.Shaffer, B. (2002). Borders and brethren: Iran and the challenge of Azerbaijani identity. MIT Press.
På grunn av luftforurensing, trafikkproblemer, overbefolkning og fare for jordskjelv har det etter år 2000 vært argumentert for å flytte hovedstaden. Fra rundt 1960 har det vært satt i gang flere nasjonale prosjekter med sikte på å spre befolkningen blant annet ved å bygge opp desentraliserte tjenester i satelittbyer. I 2010 satset regjeringen på en stor plan som skulle redusere befolkningen med 5 millioner blant annet ved å flytte statlige institusjoner og tilhørende arbeidsplasser til andre byer rundt omkring i landet. I 2013 kom et nytt forslag om å flytte hovedstaden til en annen by, et forslag var satelittbyen Parand (Robat Karim (fylke)) omkring 50 km fra Teheran.
I 1999 startet byggingen av et nytt undergrunns transportsystem med 3 linjer (åpnet i 2001).
Den transiranske rørledningen fører olje 965 km fra Abadan. Byen får naturgass fra et stor felt sørøst for fjellene.
Etymologi Det knytter seg forskjellige teorier til opprinnelsen av navnet Teheran. Navnet antas å bety varm skråning eller varmt sted med henvisning til byens beliggenhet. Navnet kommer av gammel persisk teh (varm) og ran (sted).
Teherans offisielle hjemmeside skriver at Teheran kommer av det persiske ordet «Tah», som betyr ende eller bunn, og «Ran», som betyr fjellskråning. Teherans geografiske plassering tatt i betraktning, ved bunnen av Elburzfjellenes skråning, virker denne forklaringen som den mest sannsynlige for opprinnelsen av byens navn (دامنه ی بین دو کوه).
En annen teori bygger på at ordet Teheran stammer fra Tiran/Tirgan, «Boligen til Tir» (Tir er guden i zoroastrismen som svarer til den romerske Merkur). Den eldgamle partiske byen Tiran var nabo til byen Mehran («Boligen til Mehr/Mithra», zarathustrianismens solgud). De var begge bare landsbyer i forstedene til den store byen Rayy. Mehran eksisterer fortsatt og utgjør et boligområde i Teheran. Det samme gjelder Rayy, som i dag er en forstad til Teheran i sør.
Den tredje teorien er at Teheran betyr «et varmt sted», motsatt «et kaldt sted» (eksempelvis Shemiran- et kjøligere distrikt i det nordlige Teheran. Noen tekster omkring dette emnet hevder at Teheran på persisk betyr «varm fjellskråning» (دامنه گرم).
Historie miniatyr|Mohammed Khan Qajar som gjorde Teheran til hovedstad i sitt rike miniatyr|Speilsalen i Golestan-palasset miniatyr|Golestan-palasset Arkeologiske utgravninger indikerer at mennesker har bebodd området som nå er Teheran fra minst 5-6000 år før Kristus.Tehran, or TeheranKids.britannica.com, hentet 21. juli 2012
På 800-tallet er Teheran kjent som en by eller landsby, men klart mindre enn nabobyen Rayy. Hamdallah Mustawfi nevner i sitt skrift Nuz'hat al-Qulub (1240) Teheran som en berømt landsby. På det tidspunktet hadde antagelig en del beboere fra Rayy flyttet over til Teheran etter mongolenes herjinger i Ravy på ellevehundretallet. Ravy gikk tilbake mot slutten av middelalderen samtidig som Teheran begynte å vokse.
Den første europeeren vi kjenner som skrev om Teheran er den spanske diplomaten Ruy González de Clavijo som besøkte byen i 1404. Han beskriver stedet som behagelig og vel forsørget med mange slags produkter. Det fantes en kongelig residens (posada) der diplomaten var innkvartert og minst to andre betydelige bygninger, hvorav den ene var bebodd av Timurs svigersønn. Timurid-palasset var ifølge Clavijo plassert rundt 8 kilometer fra Ravy, som han hevder på det tidspunktet var forlatt (agora deshabitada).
På slutten av femtenhundretallet vendte den safavidiske sjahen Tahmasp I sin oppmerksomhet mot landsbyen Teheran og bygget en bymur rundt dem. Fra da av var Teheran å regne som en by og befolkningen begynte å vokse. Anlegg av bymuren og basar fra 1553 var det første byplanprosjektet av betydning i Teheran.History of Tehran Farsinet.com, hentet 21. juli 2012 , Helen Loveday: Iran, Editions Olizane GA, 1994
I 1785 flyttet Agha Mohammad Khan Qajar hovedstaden i riket fra Sari i hans hjemprovinse Mazandaran til landsbyen Teheran. Zand-dynastiet hadde brukt Shiraz som hovedstad og Safavid-dynastiet hadde brukt Isfahan. På begynnelsen av 1800-tallet ble det anslått at Teheran hadde 60.000 innbyggere i vintermånedene mens kongen residerte der, mens i sommermånedene var det nærmere 10.000. Han var den første persisiske hersker som gjorde Teheran, etterfølgeren av den gamle, store byen Rayy til hovedstad, selv om safavidene og Zand-dystastiet hadde utvidet byen og bygd paasser der.
Argen, en persisk citadell som var bygget under safadidene og Zand-dynastiet ble nå sengrum for det kongelige hoff. Argen inkluderte Golastan palasset (blomesterpalasset, rosepalasset).Golestan Palace history Golastanpalace.ir, hentet 21. juli 2012
Da Teheran ble gjort til hovedstad på slutten av 1700-tallet hadde den rundt 15.000 innbyggere og rundt 200.000 i 1900. I 12 år fra 1868 ble det gjennomført et stort byutviklingsprosjekt med oppføring av nye bymurer i regelmessig åttekantet form med 12 porter. Bymuren hadde begrenset militær verdi og fungerte mest som grunnlag for skatteinnkreving. I 1910 ble det etablert en moderne kommuneadministrasjon. Teheran har til dels vokst raskt, planløst og uten et klart sentrum. Reza Pahlavi innledet modernisering av byen og deler av byen ble regulert og det ble anlagt rette gater i rutemønster, Pahlavi-avenyen ble anlagt som byens hovedakse. Hans sønn Muhammed Reza Pahlavi ville flytte byens tyngdepunkt lenger nord og høyere opp. På 1960-tallet begynte en stor tilflytting fra landsbygda og Iran–Irak-krigen førte til at mange flyktninger slo seg ned i byen. USA anla en stor ambassade sentralt i byen, den dekket 240 dekar med 30 bygninger. Pa 1930-tallet ble bymurene revet og byen åpnet opp for biltrafikk med 200 km nye veier på en radikal måte. Denne moderniseringen av byplanen la grunnlaget for den raske byveksten som fulgte. Fra 1956 til 1966, ble to byer og 132 landsbyer innlemmet i storbyen.
Folkeveksten var særlig stor på 1950-1960-tallet. På 1990-tallet hadde årlig folkevekst falt til 1,4 % i selve byen samtidig som det har vært en stor tilstrømming til forstedene. Fra 1956 til 1966 ble to mindre byer og 132 landsbyer innlemmet i Teheran. Teheran med omland har hatt en folkevekst på rundt 2 % årlig fra 1990-tallet. En stor del av byens innbyggere har opphav i andre deler av landet, på 1960-tallet var halvparten av innbyggerne født et annet sted. Bymuren ble revet i 1930. På 1990-tallet innledet bymyndighetene en forskjønning av byen med nye veier, parker, kultursentre og grønnsaksmarkeder. I 1955 hadde Teheran med omland rundt 1,5 millioner innbyggere.International Urban Research. (1959). The World's Metropolitan Areas. Univ of California Press.
Teheran ble bombet under Iran–Irak-krigen.
Andre verdenskrig