miniatyr|Tørket plantemateriale av hamp (marihuana). Cannabis som rusmiddel er fremstilt av planten hamp, hvor marihuana og hasj (hasjisj) er de vanligste formene. Produkter fra planten kan spises eller røykes, og brukes fordi de gir en virkning som oppleves som behagelig. Planten inneholder flere virkestoffer, hvor de mest ettertraktede er tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD).

Cannabis er det fjerde mest brukte rusmiddelet i verden; rusmidlene koffein, alkohol og nikotin brukes enda mer. FN har estimert at cannabis brukes av mellom 2,7 % og 4,9 % av verdens befolkning årlig (125–227 millioner mennesker) og rundt 22,5 millioner mennesker daglig.

Rusmiddelet har en lang kulturhistorie. Man har funnet indikasjoner på bruk til rusformål helt tilbake til det 3. årtusen f.Kr. Det har gjennom historien blitt brukt blant annet i Midtøsten, Karibia og Sør-Asia. I siste halvdel av 1900-tallet var hippiebevegelsen sentral i å allmenngjøre cannabis i ´vesten´.

Cannabis er lovlig for rekreasjonell bruk i de europeiske landene Tyskland, Tsjekkia, Spania, Belgia, Luxemburg, Malta og Georgia. I Australia gjelder det for det australske hovedstadsterritoriet. I Afrika gjelder det for Sør-Afrika. Blant de amerikanske landene gjelder det samme i Canada, Chile, Mexico, Uruguay og USAs stater Alaska, Arizona, California, Colorado, Connecticut, Delaware, Illinois, Maine, Maryland, Massachusetts, Michigan, Minnesota, Missouri, Montana, Nevada, New Jersey, New Mexico, New York, Ohio, Oregon, Rhode Island, Vermont, Virginia og Washington. I tillegg kommer USAs distrikt og hovedstad Washington, D.C. og territorier Guam, Nord-Marianene og De amerikanske Jomfruøyer.

Andre relevante land når det gjelder lovlige markeder for rekreasjonell bruk, er Sveits og Nederland. I Nederland kan man kjøpe cannabis på kafeer og bruke det rekreasjonelt. Det er juridisk sett ei gråsone, men i praksis tolerert av myndighetene. Det er også pågående forsøk med kommersielt, regulert salg for rekreasjonell bruk. Det er lignende, pågående forsøk i Sveits.

FNs narkotikakonvensjon av 1961 førte til kriminalisering av cannabis i et stort antall land, deriblant Norge i 1965. Følgelig er cannabis illegalt å bruke, fremstille, oppbevare og omsette de fleste andre steder i verden. Det foregår imidlertid en internasjonal debatt om endring i rusmiddelpolitikken, der blant annet tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg og tidligere generalsekretær i FN Kofi Annan har støttet en kommisjon som fremmer forsøk med lovlig cannabis.

Cannabis anses for å være relativt trygt, og mindre skadelig enn tobakk og alkohol. Giftvirkningen både på kort og lang sikt er lav, og det forekommer ikke overdoser. Det er mulig at cannabis kan forverre symptomer hos schizofrene. Det er også mulig at cannabis kan bidra til utvikling av psykose dersom bruken starter i tenårene eller det finnes en historie med mentale lidelser i familien, eller føre med seg negative kognitive virkninger dersom bruken starter i tenårene. Dette er imidlertid omstridt; se mer i kapittelet om Virkninger nedenunder. Det er videre tvilsomt om det er trygt å røyke stoffet; hos regelmessige brukere kan cannabis forårsake bronkitt, og en sammenheng med lungekreft er ikke utelukket. På grunn av virkningene cannabis har på hjertet utgjør stoffet en risiko for hjertepasienter. Selv om forskningen ikke er entydig, anbefales det å avstå fra cannabis under graviditet.

Botanikk

miniatyr|En blomstrende hampHamp (Cannabis) ble klassifisert i 1735 av den svenske botanikeren Carl von Linné, og deles i dag vanligvis inn i tre forskjellige arter: Cannabis sativa, Cannabis indica og Cannabis ruderalis.

Cannabis sativa blir mellom to og seks meter høy med lange forgreninger, mens Cannabis indica bare blir rundt 1,2 meter høy og fremstår som en mer buskete plante. Cannabis indica har den høyeste konsentrasjonen av rusgivende stoffer. Cannabis indica og Cannabis sativa krysses gjerne med hverandre for å lage hybrider med forskjellige egenskaper. Det er noe uenighet om inndelingen, og det forskes i dag aktivt på den genetiske avstamningen til planten.

Historie De tidligste bevis for at mennesket brukte cannabis for sin rusvirkning stammer fra det 3. årtusen f.Kr. etter arkeologiske funn av brente cannabisfrø ved Kurgan-folkets gravplasser i Sibir. Også i det gamle Kina kjente man til de psykoaktive virkningene, og medisinsk bruk har blitt påvist tilbake til det 4. årtusen f.Kr. Cannabis er omtalt i den berømte farmakopéen Pe'n-ts'ao Ching som stammer fra gamle muntlige tradisjoner. Eliksirer av cannabis ble brukt i taoistiske seremonier, noe som har blitt beskrevet i boken Den gylne blomsts hemmelighet.

Den greske historikeren Herodot beskrev de nomadiske skyternes bruk av cannabis i renselsesseremonier, der cannabisfrø ble varmet på stener og røyken inhalert. Skyterne var avgjørende for plantens spredning, blant annet til Øst-Europa, der man har funnet spor av tidlig bruk.

Ariere introduserte planten i Sør-Asia gjennom sine invasjoner, og den spredte seg tidlig til India, der planten først ble brukt til religiøse og medisinske formål, og rekreasjonsbruk har vært vanlig siden det 11. århundre. Cannabis har i India tradisjonelt blitt brukt i sosiale sammenhenger, på samme måte som alkohol blir i den vestlige verden. Planten er omtalt i Bhagavadgita, og ble forbundet med guden Ganga, som den hellige elven Ganges er oppkalt etter. Derav navnet ganja som brukes om marihuana i India. Indiske migranter tok med seg planten til Tibet og Nepal i det 7. århundre der den ble en del av tantriske tradisjoner.

Romere og grekere brukte planten til medisin. Den romerske legen Dioskorides (20–90) foreskrev cannabis for ørebetennelse og tannverk, og romerske kvinner brukte cannabisolje mot fødselssmerter. Den greske legen Claudius Galen (131–201) skrev at bruken var utbredt i hele imperiet, og planten ble importert fra Babylon, og også dyrket i Syria og Persia. Når cannabis kom til Midtøsten er ikke kjent, men sufisekter var avgjørende for brukens spredning i det muslimske området, og bruken ble beskrevet av den spanske botanikeren Ibn al-Baitar i det 13. århundre. Arabere brukte først og fremst cannabis ved å spise hasjisj. Det var først når tobakken ble introdusert i området at man begynte å røyke hasjisjen. I Afrika sør for Sahara ble planten innført av arabiske handelsmenn på Afrikas østkyst, der den spredde seg til hele det sørlige kontinentet og er kjent som dagga.

Indiske kontraktsarbeidere innførte cannabis som rusmiddel i britiske kolonier på De karibiske øyer i løpet av den 19. århundre. Både i Karibia og i India sørget britene for å regulere og avgiftsbelegge omsetningen, og i begynnelsen av det 20. århundre søkte britiske diplomater å verne om handelen. Bruken og produksjonen av rom og ganja var nært knyttet sammen på Barbados og Jamaica.

Portugiserne tok med seg hampen fra Afrika til sin koloni i Brasil i det 16. århundre, mens spanjolene dyrket planten i Chile. Fra det nordøstlige Brasil har bruken av cannabis bredt seg nordover til Panama og Mexico, der navnet marihuana ble til. Flyktninger fra den meksikanske revolusjonen bragte med seg både cannabis og navnet marihuana til de amerikanske sørstatene. I 1920-årene var cannabis et vanlig rusmiddel i de miljøene i New Orleans der jazzmusikken var i ferd med å oppstå. Den videre spredningen var nært knyttet til utbredelsen av jazzmusikken, og jazzmiljøene formidlet også cannabisbruken til Europa.

I Frankrike ble bruken av hasjisj kjent etter Napoleons invasjon i Egypt. I Paris etablerte en gruppe kunstnere i 1845 Club des Hashischins (Hasjbrukernes klubb). Blant medlemmene var forfatterne Alexandre Dumas som skildret hasjrus i romanen Greven av Monte Cristo, og Charles Baudelaire som skildret ulike rusmidler i boka De kunstige paradiser. En tilsvarende hjemlig litterær skildring finnes i Asbjørnsen og Moes folkeeventyr Giske som er fortellingen om en kone som sovner i hampeåkeren og de viderverdigheter hun kommer opp i etterpå, i en sinnstilstand som til forveksling minner om en psykedelisk rus.

Fra andre halvdel av det 19. århundre og frem til langt ut i 1920-årene var Hellas, som var en del av Det osmanske riket frem til 1830, et viktig produsentland for hasjisj, som særlig ble dyrket i fjellområdene på Peloponnes. Hasjisj ble brukt i hele riket, ofte i egne caféer kalt tekéder. Bruken av hasjisj var vesentlig i sjøfartsbyene, og ble knyttet til den populære rembetika-musikken. Også i England dukket bruken av cannabis opp i det 19. århundre, dessuten bragte innvandrere fra koloniene i det 20. århundre med seg sine egne cannabistradisjoner.

I USA var bruk av marihuana stort sett bare vanlig blant meksikanere, jazzmusikere og svarte. Men i 1950-årene begynte beat-generasjonen å bruke marihuana som rusmiddel i protest mot samfunnet. Rusen ble et romantisk ideal for forfattere som Allen Ginsberg og Jack Kerouac. Det som var igjen av beatbevegelsen etablerte seg i starten av 1960-årene i Haight-Ashbury-distriktet i San Francisco der hippiebevegelsen blomstret. Denne ungdomskulturen var opptatt av orientalsk filosofi og motstand mot det moderne samfunnets materialisme, og cannabis bidro i dette miljøet til en følelse av samhørighet. Det var hippiebevegelsen som la grunnlaget for at rusmidlet ble utbredt i den vestlige verden.

I starten av 1970-årene i California, USA oppsto begrepet 420, som er kode for å konsumere cannabis, spesielt rundt klokken 16:20 (4:20 pm). Dette er nå et av de mest kjente begrepene innenfor cannabiskulturen, og 20. april har blitt en internasjonal dag for cannabisrelaterte protester og arrangementer.

Norge

miniatyr|Avgjørelser i Høyesterett gjorde at straffereaksjonene for mindre befatning med cannabis i praksis ble redusert i 1990-årene. En av kvinnene gravlagt i Osebergskipet hadde en lærpose med cannabisfrø med i graven. Ellen Marie Næss, universitetslektor ved Kulturhistorisk museum, mener kvinnen kan ha brukt cannabis som smertestillende eller for å komme i kontakt med gudene. Ifølge Næss ble cannabis i vikingtiden brukt til tau og klær.

Den moderne bruken av cannabis som rusmiddel i Norge startet i det små i jazzmiljøene i Oslo og Bergen rett etter krigen, men begynte i hovedsak på midten av 1960-årene og ble synliggjort av hippiebevegelsen. Bruken var knyttet til opprør, motstand mot Vietnamkrigen og musikk, og foregikk særlig i Slottsparken i Oslo.

Det oppstod etterhvert det som har blitt beskrevet som en «moralsk panikk» som en reaksjon på denne bruken. Det var frykt for mulige skadevirkninger såvel som en ny og økende frykt for avvik behjulpet av kriminelle elementer utenfor Skandinavia. Cannabis ble av norske myndigheter sidestilt med heroin i farlighetsgrad, på bakgrunn av stoffets status i narkotikakonvensjonen. I mangel på kunnskap om stoffet ble anekdotiske utsagn som knyttet cannabis til kriminalitet benyttet. I mediene ble narkotikaselgere fremstilt som onde utlendinger som ikke selv brukte stoffer, og som ville utnytte svake og syke ungdommer. Den svenske legen Nils Bejerots syn på bruken som en epidemi som kunne spre seg hurtig ble tillagt vekt, og brukerne ble ansett som en smitterisiko. Man anså bruken som en trussel mot samfunnet som helhet. Utover 1970- og 1980-årene ble det innført stadig mer alvorlige straffereaksjoner. Samtidig med at narkotikakrigen var på sitt høydepunkt under Reagan i USA innførte Norge 21 års strafferamme i 1984. Norge hadde da den strengeste lovgivningen i Norden.

Siden midten av 1980-årene har avgjørelser i Høyesterett og påtalemyndighetens påfølgende praksis endret seg gradvis slik at befatning med mindre mengder cannabis i dag vanligvis blir oppgjort med et forelegg der slik befatning tidligere ga fengselsstraff. Riksadvokaten formaliserte dette i 1998 ved å sende ut et rundskriv om at forelegg skulle benyttes ved besittelse til eget bruk, for å unngå at mindre saker blir bragt inn for domstolene.