Katastrofer og store ulykker i norsk petroleumsvirksomhet er en oversikt over kjente katastrofer og store ulykker som har funnet sted i Norge eller på norsk sokkel etter 1966, eller som kan knyttes direkte opp mot aktiviteter i petroleumsvirksomheten.

Katastrofer og storulykker Katastrofer og ulykker har vært en del av hverdagen for petroleumsindustrien både i Norge og ute i verden, så lenge en har drevet petroleumsvirksomhet. I tillegg har mange fått skader, de fleste trolig knyttet til mindre arbeidsulykker, støy, bruk av farlige kjemikalier og ved dykkersykdommer. Hendelsen med de største menneskelige tap ved petroleumsvirksomhet i Nordsjøen var Piper Alpha-ulykken på britisk sokkel 6. juli 1988 da plattformen eksploderte og 167 mennesker omkom. Alexander Kielland 27. mars 1980 er den nest største hendelsen i Nordsjøen og den største i Norge med 123 døde. Ulykkene har i ettertid blitt stående som et skrekkscenario for hva som kan skje under offshore produksjon av olje og gass. Disse er også de to største ulykken i verden knyttet til petroleumsvirksomheten etter 1970. Det er derfor riktig å si at norsk offshore-industri ikke har noen bedre ulykkesstatistikk enn andre.

Antall døde i norsk virksomhet har vist en bedring over tid, men er fortsatt høy. Deler en opp antall døde i perioder fra 1967 og i årsaker får en følgende fordeling:

Antall døde i norsk petroleumsvirksomheten, fordelt på årsak og tidsepoke Periode 1967-1979 1980-tallet 1990-tallet 2000-2009 2010-2019 Samlet Konstruksjoner og maritime systemer 6 134 0 1 1 142 Helikopter 34 0 15 0 13 62 Fallulykker 25 12 7 1 1 46 Dykking 10 6 0 0 0 16 Løfting 3 0 2 3 0 8 Arbeidsulykker på fartøyer 1 1 3 3 0 8 Brann og eksplosjon 5 1 0 0 0 6 Boreoperasjoner 0 1 3 0 0 4 Forgiftninger 3 1 0 0 0 4 Andre 1 1 1 1 0 4 Samlet antall døde 88 157 31 9 15 300

Det har vært tre store grupper ulykker knyttet til konstruksjonssvikt, helikopter og fallulykker. Her dominerer ulykken på Alexander Kielland kraftig. Grunnlaget for reduksjonen i antall ulykker over tid ligger et systematisk arbeid for å redusere risikoen både i næringen og hos myndighetene. thumb|Del av staget som brakk under ulykken. Denne er utstilt på Norsk Oljemuseum.

Konstruksjonssvikt Som følge av Alexander Kielland-ulykken ble det gjennomført en rekke tiltak både for denne typen plattformer (halvt nedsenkbare) og for andre som innebar krav om utmattingsanalyser, krav om at de skal tåle bortfall av slanke staver og krav til skadestabilitet.

Helikopterulykker

Denne gruppen er som for konstruksjonssvikt karakterisert av få hendelser, men med svært alvorlig konsekvenser når det skjer. Det viktigste tiltaket framover er den prosessen som pågår med utskifting av eldre helikopter til nyere med langt større feiltoleranse; utilsiktede enkelfeil skal ikke lengre kunne føre til totalhavari.

2016: Helikopterulykken ved Turøy

Fallulykker Dette er i hovedsak ulykker knyttet til gjenstander som faller ned fra boretårn og under løfteoperasjoner, og som treffer personer, personer som faller ned fra stillaser og liknende til et lavere dekk eller i sjøen, og personer som blir truffet av rullende rør eller andre bevegelige gjenstander. Den viktigste bidragsyteren til færre ulykker over tid har trolig vært sikker-jobb-analyser som nå gjøres i forkant alle viktige arbeidsoperasjoner.

Oljeutslipp Det største utslippet på norsk sokkel skjedde på Ekofisk Bravo i forbindelse med en utblåsning som varte en uke – Bravo-utblåsningen. Det er den eneste ulykken av denne typen på norsk sokkel og i Nordsjø-området. Det er ikke noen tegn til forbedring i antall store utilsiktede utslipp, men mengden utlipp gjennom produsert vann har gradvis minket for hver enkelt plattform, som følge av bevisst forebyggende arbeid og på grunn av strammere utslippskrav.

De største utslippene har vært:

Ekofisk Bravo i 1977 med 12.700 m3

Statfjord A i 2007 med 4.400 m3

Statfjord C i 1989 med 1.400 m3

Statfjordfeltet i 1992 med 900 m3

Draugenfeltet i 2003 med 784 m3

Tallene er ikke nøyaktige, men et uttrykk for størrelsesorden.

Risikoindikatorer Petroleumstilsynet måler utviklingen av risikonivået på norsk sokkel gjennom årlige målinger av indikatorer, som kalles ”Risikonivå i petroleumsvirksomheten”.

Tilsynet gjør en opptelling av en rekke hendelser som alvorlige personskader, støyeksponering, bruk av farlige kjemikalier, antall gasslekkasjer, brønnspark, branner, konstruksjonsskader, skader på stigerør, kollisjoner med mer, og det foretas annethvert år en spørreundersøkelse der endringer i opplevd risiko og arbeidsmiljø måles.

Indikatorene viste en økt risiko fra 1996 til 2000, men en stabil bedring på de fleste indikatorene i årene etter.

Oversikt over ulykker Nedenfor er en oversikt over kjente katastrofer og store ulykker som har funnet sted i Norge eller på norsk sokkel etter 1966, og som kan knyttes direkte opp mot aktiviteter i petroleumsvirksomheten. I listen under er det tatt med katastrofer der liv har gått tapt eller ulykker der tilsynsmyndighetene har vurdert faren til å være overhengende for tap av mange liv. Videre er det tatt med utslipp på over 1 000 tonn olje.

Kronologisk liste over norske katastrofer og ulykker i petroleumsvirksomheten