Abbor (Perca fluviatilis, også tryte eller skjebbe, dansk: aborre, svensk: abborre, engelsk: perch) er en rovfisk i abborfamilien, kan bli mer enn 60 cm lang og veie over 4 kg. Den lever i ferskvann og delvis også i brakkvann i store deler av Europa og Asia.
Beskrivelse thumb|left|300px|Fra en utstilling om elva Vltava i Praha
Abborens størrelse varierer betydelig fra vann til vann og individ til individ. I noen vann er det såkalte tusenbrødrebestander, der kun få individer blir større enn 20–25 cm. Andre steder er det vanlig med fisk på opptil 45 cm (vekt fra 900–1400 gram). En kilos abbor er en stor fisk i Norge, men langt fra uvanlig. Abbor over to kilo eller 50 cm er imidlertid sjelden, og noe mange sportsfiskere drømmer om. Norsk sportsfiskerekord er 3,17 kg, fra Mjøsa 28. mai 1965.Villmarksliv, norske sportsfiskerekorder Den største abboren som er fanget på stang veide 4 kg. Den ble fanget i elven Olt i Romania på 1980-tallet. En tilsvarende abbor skal også ha blitt tatt på stang i Laachersjøen i Tyskland, men denne fangsten har mer tvilsomme referanser. I 1943 ble det i Edersee i Tyskland fanget en abbor 7 kg, men ikke på stang.Perca fluviatilis. World Records Freshwater Fishing. Besøkt 8. august 2016
Det er hunnen som blir størst, hannen blir bare sjelden tyngre enn 300 gram. Abborens ryggfinne er ensfarget unntatt de to–tre svarte segmentene helt bakerst. Abboren er ikke bare en verdsatt byttefisk for gjedde, som ofte lever side om side, den er selv også en glupsk rovfisk av rang som kan svelge store byttefisk i forhold til størrelsen. Tennene er mange, men små.
Atferd Abboren spiser kun animalsk føde, og dietten endres etter hvert som abboren vokser. Det første året, eller fram til den er lang, spiser den mest dyreplankton. Deretter begynner den å spise ulike bunndyr, og fra den er går den over til å spise småfisk, artsfrender inkludert.
Abboren liker seg best der det er vannplanter, eller sunkne trær hvor den kan finne gjemmesteder. Småabbor går helst i stim når de jakter på mat, mens større fisk oftere er solitære eller den lever sammen med tilsvarende eksemplarer i småstimer. Arten er mest aktiv om dagen.
Abboren blir kjønnsmoden i 2–4-årsalderen. Da er den gjerne lang. Hannene blir normalt kjønnsmodne tidligere enn hunnene. Abboren gyter om våren, etter at isen har gått. Den gyter helst på relativt grunt vann. Eggene er kapslet inn i et gelélignende stoff, slik at de henger sammen i en lang remse som henger seg fast i siv og andre planter. Normalt klekkes eggene ca. 1–2 uker etter gyting, men hvis det er varmt i vannet, det vil si klekkes de etter omtrent 1 uke. thumb|left|300px|Fra en utstilling om elva Vltava i Praha
Utbredelse thumb|Abborens utbredelse i Norge Abboren er utbredt over hele Europa nord for Alpene, og i Russland helt øst til elvene Lena og Kolyma i Sibir. I Norge har den to utbredelsesområder, ett i Troms og Finnmark og ett på østlandet. Utbredelsesområdet på Østlandet strekker seg fra Lindesnes til Sør-Trøndelag. Den finnes også i enkelte vann i Nordland. I 2004 ble den funnet i innsjøen Rengen i Sørlivassdraget i den nordtrønderske kommunen Lierne, men prøvefiske samme sted i 2005 ga ingen fangst. Abbor finnes også i flere vann på Vestlandet etter ulovlig utsetting. I bergensområdet finnes den i Nesttunvatnet, Grimevatnet, Myravatnet, Tveitevannet og Solheimsvannet. Tveitevannet og Solheimsvannet er del av Fjøsangervassdraget og har forbindelse til Kristianborgvannet. Selv om abbor ennå (2014) ikke har blitt påvist der er det sannsynlig at fisken også finnes der. Ulovlig utsetting av abbor har ført til store ødeleggelser av det øvrige fiskelivet.
Referanser
Litteratur CAPLEX Leksikon, J.W.Cappelens Forlag AS, 2001, ISBN 82-02-18165-8
Eksterne lenker
Fiskipedia.no Nettverk for miljølære Norges jeger- og fiskerforbund – NJFF Fiskeklubben – NJFF namdalsavisa.no – Nye fiskearter i ferskvatn
Kategori:Abborfamilien Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1758 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné Kategori:Matfisk Kategori:Europas ferskvannsfisker Kategori:Finske nasjonale symboler