Kongsberg Gruppen ASA er et norsk allmennaksjeselskap som leverer høyteknologiske systemer og løsninger til kunder innen offshore, olje- og gassindustrien, handelsflåten, forsvar, romfart og fornybare industrier.
Kongsberg Gruppen bestod inntil 22. april 2026 av fire forretningsområder: Kongsberg Maritime Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) Kongsberg Digital Kongsberg Discovery
Kongsberg Gruppen er en videreføring av Kongsberg Våpenfabrikk (1814–1987). Etter Kongsberg Våpenfabrikks akkord og restrukturering i 1987, ble virksomheten først videreført i selskapet Norsk Forsvarsteknologi. I 1995 endret selskapet navn til Kongsberg Gruppen. Konsernet ble børsnotert på Oslo Børs i 1993 og er et allmennaksjeselskap. Den norske stat ved Nærings- og fiskeridepartementet er største aksjonær, med en 50,004 prosents eierandel.
22. januar 2026 besluttet en ekstraordinær generalforsamling i Kongsberggruppen å skille ut konsernets maritime virksomhet.dn.no – Boom i Kongsberg – flere tusen skal ansettes (23.01.2026) Kongsberg Defence & Aerospace og Kongsberg Discovery slås samtidig sammen til en ny forsvars- og teknologienhet under merkenavnet KONGSBERG. Splittingen ble iverksatt 22. april 2026.ntb.no pressemelding – Kongsberg Maritime formelt på vei til å bli eget selskap (22.01.2026) .
I 2025 hadde konsernet driftsinntekter på 31 562 millioner kroner og konsernet har nå 7500 medarbeidere i ca 20 land. Hovedkontoret ligger i Kongsberg.
Markeder utenfor Norge utgjør en stadig større og viktigere del for virksomheten og representerte nærmere 80 % av driftsinntektene i 2015. Selskapet feiret – i likhet med den norske Grunnloven – sitt 200-årsjubileum i 2014. I mars 2016 kjøpte selskapet 49,9 prosent av aksjene i Patria.
Historie Selskapet er et globalt høyteknologikonsern med tilstedeværelse i over 25 land. Opphavet og bakgrunnen for dagens konsern finnes tidlig på 1600-tallet.
Funnet av sølv på en ås i Sandsvær sommeren 1623 førte til opprettelsen av et sølvverk samme høst og grunnleggelsen av bergstaden Konningsberg 2. mai 1624. Kongsberg Sølvverk ble Norges største bedrift og et viktig sentrum for utdanning og kompetanse innen bergverksnæring. Ved løsrivelsen fra Danmark oppstod behovet for å bygge opp et sterkt forsvar som skulle bidra til selvstendighet og trygghet for Norge.
Bak et sterkt forsvar var det behov for en egen forsvarsindustri. Med bakgrunn i den kompetansen som allerede fantes på Kongsberg grunnla eidsvollsmannen Poul Steenstrup den 20. mars 1814 Kongsberg Vaabenfabrik. Våpenfabrikken var også et viktig sysselsettingstiltak for byens arbeidere i en tid med stor arbeidsledighet og liten virksomhet ved sølvverket.
Derfra har selskapet vært gjennom Norges begynnende industrielle revolusjon, via oppbyggingen av etterkrigstidens teknologiske industri-Norge og til internasjonaliseringen av norsk teknologi og kompetanse i de siste årtider. Selskapet har vært og er en viktig strategisk ressurs for Norge som støttespiller innen forsvarsteknologi, maritim teknologi, romfartsteknologi og innen olje og gass.
Begynnelsen: 1814 til 1890 Kongsberg Våpenfabrikk, en av landets første industrialiserte fabrikker, ble grunnlagt 20. mars 1814.
Bakgrunnen for etableringen var ønske om å skape nye arbeidsplasser i en tid da Kongsberg by led under nød og fattigdom. Det var nedgangstidene for Kongsberg Sølvverk og våpenfabrikken skulle bøte på arbeidsløsheten. Etableringen kan også sees i sammenheng med at Norge på den tiden var preget av ønske om nasjonal selvstendighet. Våpenfabrikken skulle gjøre den nyetablerte norske staten selvforsynt med våpen.
Kunnskap om metallarbeid ble hentet fra gruvens verktøymakere som nå begynte å bore ut børseløp og smi krumsabler. De dyktigste bergverksingeniørene ble satt til å utvikle den nye hjørnesteinsbedriften.
Grunnleggeren bergmester Poul Steenstrup var utdannet ved Bergseminaret og kombinerte teknisk forståelse med nasjonal stolthet og besluttsomhet. Steenstrup mente industriell utvikling og nasjonsbygging gikk hånd i hånd.
thumb|Ole Hermann Johannes Krag Den 20. mars 1814 ble selve stiftelsesdokumentet for Kongsberg Våpenfabrikk sent fra prins Christian Fredrik til bergmester Poul Steenstrup i Kongsberg. Steenstrup hadde allerede anlagt et jernverk, samt en ull- og linvarefabrikk i byen. Med dokumentet fra prinsen som utgangspunkt og med Poul Steenstrup som første bestyrer, kunne arbeidet med å bygge våpenfabrikken starte.
Kongsbergs gruvetradisjoner, etablert over flere århundrer, ga et godt grunnlag for å bygge en kunnskapsbasert virksomhet på. Kongsbergs kongelige norske Mining Academy (1757–1814), ga studentene utdannelse i områdene mekanikk, kjemi og matematikk. Selskapet utnyttet og utvidet den lokale talentbasen, samtidig som selskapet utviklet helt nye sett med ferdigheter og innovative produkter.
I årene 1814 til 1816 fikk Steenstrup reist både geværsmie, slipeverksted og boreverksted. Steenstrup kjøper samtidig en bygård, senere kjent som «Rustmestergården», hvor det ble utdannet børsemakere. Poul Steenstrup deltok også på riksforsamlingen på Eidsvoll da Norges Grunnlov ble undertegnet den 17. mai 1814.
Kongsberg Våpenfabrikk kom tidlig i gang med rifleproduksjon til det norske Forsvaret. Utover 1800-tallet ble en rekke modeller utviklet og levert. Det store internasjonale gjennombruddet kom i 1888 da direktør Ole Hermann Johannes Krag og korpsbørsemaker Erik Jørgensen viste frem prototypen på sitt nye magasingevær.
Mekanismen skulle vise seg å være noe helt revolusjonerende innenfor våpenindustrien.
Internasjonalt gjennombrudd: 1890 til 1900 thumb|200x200px|Tidlig tverrsnitt av Krag-Jørgensen, viser den spesielle magasinløsningen Selskapets internasjonale gjennombrudd kom med Krag-Jørgensen riflen i 1892.
Offiseren Ole Herman Krag og børsemakeren Erik Jørgensen delte en visjon om å fremstille en helt ny type presisjonsrifle, som både var enkel å bruke, kostnadseffektiv å produsere og som hadde revolusjonerende funksjonalitet. Mekanismen på Krag Jørgensen-geværet skulle vise seg å være noe helt revolusjonerende på våpenproduksjonsområdet.
Geværet ble først antatt som armégevær av den danske hær i 1889. I 1892-1893 ble Krag-Jørgensen et verdenskjent begrep, da USA besluttet å utstyre sine soldater med geværet.
I løpet av en seksårsperiode ble det i USA alene produsert langt over en halv million geværer.http://www.kongsberg.com/~/media/KOG/Files/Press/2014-01-22%20Brochure.ashx Chapter II I 1894 ble våpenet antatt som armégevær for den norske hær, hvor våpenet var i bruk fram til andre verdenskrig.
«The Krag» ble Norges første storskala industrielle eksportvare og har bidratt til å etablere et viktig forhold til det amerikanske forsvaret. Krag og Erik Jørgensen ble dermed viktige i byggingen av Kongsberg Gruppens omdømme innen teknologisk innovasjon også utover kysten av Norge.
Suksessen til Krag-Jørgensen-riflen førte til en ny vekstperiode for selskapet, men produksjonen avdekket også svakheter ved infrastrukturen ved fabrikken i Kongsberg. Tilgang på strøm var det største problemet. Produksjonsanlegget hadde to turbiner og et aldrende vannhjul. I tillegg hadde hele systemet en tendens til å fryse i kaldt vær, noe som tvang arbeiderne til å fjerne isen manuelt.
Det ble derfor bygd et helt nytt vannkraftverk som ble åpnet høsten 1899. Anlegget ga verkstedene ved våpenfabrikken en pålitelig og tilstrekkelig kraftforsyning slik at maskinene kunne kjøres med optimale hastighet og optimal produksjon.
Modernisering: 1900 til 1945 Krag-Jørgensen dominerte produksjonen ved Kongsberg Våpenfabrikk frem til 1918, da første verdenskrig var over. Etter krigen opplevde Kongsberg en markant nedgang i antall bestillinger fra militæret. Selskapet brukte sin posisjon og ekspertise fra forsvarsindustrien til å gå inn i nye markeder og søke nye forretningsmuligheter. Året 1918 markerer derfor begynnelsen på Kongsberg Våpenfabrikks sivile produksjon. Da fikk våpenfabrikken tillatelse til å produsere sivile våpen, verktøy samt deler til skipsindustrien og hvalfangstflåten. Gevær og mitraljøseavdelingen skulle i tillegg til militære våpen også produsere hagler. Andre avdelinger skulle lage sykkeldeler som pumper, nav, krankarmer og styrehoder. Mens kanonavdelingen skulle lage aksler, veivstenger, smigods og hvalkanoner. Et forslag om å lage jernbanevogner ble avslått. Det skulle imidlertid legges spesiell vekt på verktøyproduksjon: tenger, skiftenøkler, snekkerverktøy, hammere og spiralbor i smidd stål.
I 1921 lanserte Kongsberg sine første sivile produkter. Bedriftens høye kvalitetskrav ble belønnet på Verdensutstillingen i Barcelona i 1929 med gullmedalje for sine verktøyprodukter. Blankslitt smijern fra Kongsberg er den dag i dag å finne i verksteder og boder rundt om i verden. I ettertid har selskapet også produsert bilkomponenter, møbler, sykler og våpen til hvalfangst våpen.
I 1930-årene viste borgerkrigen i Spania hvilke ødeleggelser bomber fra fly kunne utrette. Norske myndigheter beordret produksjon av luftvernkanoner ved Kongsberg Våpenfabrikk. Noen av disse var involvert i kamper da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940.
Da andre verdenskrig brøt ut, var oberstløytnant Haakon Finne direktør ved Kongsberg Våpenfabrikk. Finne nektet å etterkomme tyskernes krav om å sette i gang militær produksjon for okkupasjonsmakten og trakk seg fra stylingen. Han fikk følge av den øvrige militære ledelse ved bedriften.
I krigsårene 1940 til 1945 sto Kongsberg Våpenfabrikk under tysk kontroll. Det ble i krigsårene produsert 40 mm Boforskanoner, geværer, mitraljøser og pistoler. Produksjonen kom aldri opp i et slikt antall som okkupasjonsmakten ønsket seg. Dette skyldtes delvis tilgang på råvarer, men også motstand blant fabrikkens arbeidere. Det ble i det skjulte laget en stor del våpendeler som kom den norske motstandsbevegelsen til gode. Ansatte ved bedriften bidro også til at motstandsbevegelsen i 1944 klarte å sprenge kanonavdelingen i luften, uten tap av menneskeliv.
Industrilokomotivet: 1945 til 1960 Etter andre verdenskrig ble Kongsberg utpekt som en av de store industribyggerne i Norge. Selskapet produserte alt fra hverdagslige nødvendigheter og produkter som gryter og panner, til forsvarsutvikling og utvikling av den maritime næringen.
Våpenfabrikken var på det tidspunkt ikke lenger under militær kommando, og i 1953 vedtok Stortinget en storstilt modernisering og utbygging av bedriften. Det ble oppført nye fabrikkbygg, og produksjon ble flyttet inn i nye og moderne produksjonslokaler. Samtidig foregikk stadig utbygging av nødvendige funksjoner for å etablere en konkurransedyktig industribedrift. I 1955 ble det opprettet en egen utviklingsavdeling som tok ny kunnskap inni bedriften. Bakgrunnen for dette var ønske om å bygge en nasjonal, høyteknologisk forsvarsindustri som kunne dekke det norske Forsvarets behov, samt bidra teknologisk inn mot NATO.
Etableringen av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller i 1947 var et ledd i samme strategi, hvor norske myndigheter så det som ønskelig at Forsvaret hadde en nasjonal industripartner som kunne realisere teknologien. Fra 1950-årene har dette samarbeidet avstedkommet en rekke forsvarssystemer som for eksempel Penguin-missilet, NASAMS luftvern, undervannsfarkosten Hugin og Naval Strike Missile.
Produksjon av bildeler ble en betydelig virksomhet etter avtale med Volvo i 1957. Kongsberg Våpenfabrikk startet med å produsere drivaksler. Senere kom andre komponenter til tyngre lastebiler, busser, traktorer og landbruksmaskiner. Divisjonen blir senere til Kongsberg Automotive. Kongsberg befant seg i en høyteknologisk æra og våpenproduksjonen ble i 1957 utvidet til også å omfatte blant annet raketter og luftvernkanoner.
Innovative gjennombrudd: 1960 til 1987