Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941. Invasjonen innledet den tysk-sovjetiske krigen under andre verdenskrig. Det nasjonalsosialistiske Tysklands offensiv i 1941 kulminerte med slaget om Moskva og erobringen av Jelets (øst for Orjol) og Rostov ved utløpet av Don.
Den tysk-sovjetiske krigen var i særklasse den største krigsskueplassen under andre verdenskrig og blir allment sett på som «verdenshistoriens mest morderiske krig».Rolf-Dieter Müller og Gerd Ueberschär, Hitler's War in the East: a Critical Assessment (New York, Oxford: Berghahn books, 2002), s. 3. Det samlede antall dødsofre var minst 30 millioner, eller minst 75 % av alle dødsofre i den europeiske delen av andre verdenskrig. Sovjetunionen led de klart største tapene. Over halvparten av de drepte på sovjetisk side var sivile: av til sammen 26,6 millioner dødsofre var 11,4 millioner stridende, av dem tre millioner som ble drept etter at de var tatt til fange av aksemaktene. Holocaust, nazistenes massedrap på jøder, begynte straks etter at tyske styrker krysset grensen. Av 15,2 millioner sovjetiske sivile som ble drept var 2,4 millioner jøder drept målrettet på grunn av sin jødiske tilhørighet. Om lag 80 % av totalt 5,3 millioner tyske soldater som mistet livet i andre verdenskrig, døde under eller etter kamper mot Sovjetunionen.
Invasjonen ble godkjent av den tyske diktatoren Adolf Hitler den 18. desember 1940 (gjennom Direktiv nr. 21), med plan om en startdato den 15. mai 1941. Den opprinnelige planen kunne ikke bli holdt, og angrepet ble i stedet iverksatt den 22. juni 1941. Taktisk opplevde Tyskland knusende seire og okkuperte de viktigste økonomiske områdene i Sovjetunionen, som Ukraina, før offensiven ble stanset i utkanten av hovedstaden Moskva, og drevet tilbake i en sovjetisk motoffensiv uten å ha tatt byen. Tyskerne ville aldri igjen klare å iverksette en offensiv langs hele krigsfronten, og et uforberedt Tyskland ble tvunget inn i en utmattelseskrig.
På dagen for invasjonen talte Winston Churchill i BBC og tilbød Sovjetunionen en allianse mot Hitler.
Den systematiske utryddelsen av jødene begynte i form av massehenrettelser to dager etter invasjonen 22. juni 1941. Massakrene på sovjetisk område (inkludert de baltiske landene) ble utført av flere Einsatzgruppen som fulgte rett etter fremrykkende tyske militærstyrker (Wehrmacht og Waffen-SS). Omkring halvparten av de jødiske ofrene for Holocaust var polske og 1 million var sovjetiske borgere, og de fleste av disse var drept ved utgangen av 1942. Folkemord på jødene og andre folkegrupper foregikk i hovedsak i området som tilsvarer Polen, Belarus, Ukraina, Litauen og Latvia.
Navn
Angrepet hadde kodenavn «Operasjon Barbarossa» (på tysk: «Unternehmen Barbarossa», senere «Fall Barbarossa», henholdsvis «Foretak Barbarossa» og «Tilfelle Barbarossa»). Operasjonen ble oppkalt etter den tysk-romerske keiseren Fredrik Barbarossa. I Sovjetunionen og i dagens Russland blir hele krigen omtalt som «Den store fedrelandskrigen».
Bakgrunnen for angrepet på Sovjetunionen
Oppløsning av Tsjekkoslovakia I 1938 ble de sudettyske områdene av Tsjekkoslovakia innlemmet i Tyskland som følge av Münchenavtalen. I mars 1939 ble den tsjekkoslovakiske presset til å akseptere tysk kontroll over Bøhmen og Mähren som 15. mars ble erklært som Riksprotektorat. Ungarn okkuperte Karpato-Ukraina straks etter Tsjekkoslovakias oppløsning 15. mars 1939.Ward, J. M. (2015). The 1938 First Vienna Award and the Holocaust in Slovakia. Holocaust and Genocide Studies, 29(1), 76-108. «On November 2, 1938, Czecho-Slovak and Hungarian delegations assembled in Vienna's Belvedere Palace for final arguments before the two arbiters, German Foreign Minister Joachim von Ribbentrop and Italian Foreign Minister Count Galeazzo Ciano.» Selvstyreregjeringen i Bratislava, erklærte 14. mars 1939, med tysk støtte, Republikken Slovakias uavhengighet fra Tsjekkoslovakia. En hemmelig avtale ga Tyskland enerett til å utnytte Slovakias næringsliv. Hele Tsjekkoslovakia var da i praksis under tysk kontroll, mens Republikken Slovakia formelt forble en uavhengig stat. For det tyske regimet var særlig tungindustrien i Sudetenland og i de tsjekkisk områdene attraktiv med tanke på våpenproduksjon og annet krigsmateriell. Tsjekkoslovakia hadde på den tiden Europas nest største våpenfabrikker etter tyske Krupp.Gruner, W., & Osterloh, J. (Eds.). (2015). The Greater German Reich and the Jews: Nazi Persecution Policies in the Annexed Territories 1935-1945 (Vol. 20). Berghahn Books.
Storbritannia og USA anerkjente ikke opprettelsen av Riksprotektoratet. Tsjekkoslovakias representant i Paris fikk tillatelse av franske myndigheter til å opprette eksilhær på fransk territorium. Storbritannia anerkjente den tsjekkoslovakiske «nasjonalkomite» under ledelse av Edvard Beneš som representanter for det tsjekkoslovakiske folk.Oppenheimer, F. E. (1942). Governments and authorities in exile. American Journal of International Law, 36(4), 568-595. Republikken Slovakia gikk i 1940 inn i tremaktspakten med Tyskland og Italia. Slovakia deltok i angrepet på Polen i september 1939 og angrepet på Sovjetunionen i juni 1941. Wagner, Francis S. (1983). «Diplomatic Prelude to the Bombing of Kassa: Reflections and Recollections of a Former Diplomat». Hungarian Studies Review. X (1): 67–78.
Delingen av Polen, vinterkrigen og Frankrikes fall
mini|Situasjonen etter oppdelingen av Polen (1939, rød linje) og sovjetisk annektering av Litauen (1940). Tyskland hadde annektert Memelland i mars 1939 og vises på kartet som den nordlige delen av Østprøyssen (nord for Memel-elven. I 1939 inngikk Tyskland og Sovjetunionen Molotov–Ribbentrop-pakten 23. august og delte Polen mellom seg. Den tyske invasjonen av Polen 1. september regnes som begynnelse på andre verdenskrig i Europa. Sovjetisk styrker invadert Polen fra øst 17. september, offisielt for å «frigjøre befolkningen» i det østlige Polen (omtalt som det «vestlige Hviterussland» og «vestlige Ukraina» i sovjetisk fremstilling) fra polske «godseiere og kapitalister». Delelinjen gikk like vest for Lviv, Białystok og Brest omtrent langs Curzonlinjen. Finland nektet å gi etter for sovjetiske krav, ble invadert 30. november 1939 og de to landene utkjempet vinterkrigen. Fra våren 1940 skapte Sovjetunionen en serie kriser i Estland, Latvia og Litauen, og landene ble okkupert og annektert i løpet av sommeren. For disse tre landene var Tyskland den helt dominerende handelspartneren med 70 % av eksporten hovedsakelig landbruksprodukter. Delingen av Polen og sovjetisk okkupasjon av Baltikum førte til at Sovjetunionen og Tyskland fikk felles grense.https://snl.no/andre_verdenskrig Våren 1940 ble Danmark og Norge okkupert av tyske styrker, deretter ble de allierte slått i slaget om Frankrike, et nederlag som var en avgjørende betingelse for at Tyskland skulle kunne invadere Sovjetunionen.Hobson 2015, s. 444
Utviklingen på Balkan thumb|Romanias fører Ion Antonescu (med armen løftet) i møte hos Hitler i München 10. juni 1941. Keitel og Ribbentrop i bakgrunnen. På bakgrunn av Molotov–Ribbentrop-pakten ble Romanias regjering i 1940 tvunget til å gå med på at Bessarabia og det nordlige Bukovina ble overført til Sovjetunionen.Rozett & Spector (2013) s. 14-15 Ribbentrop presset Romania til akseptere overføringen for å unngå krig. Hitler mislikte at Sovjetunionen tok det nordlige Bukovina som han anså som strategisk viktig og Bukovina var ikke omfattet av Molotov-Ribbentrop-pakten. Romania forlot Folkeforbundet 11. juli 1940. Ungarn og Bulgaria ønsket også å gjenvinne territorium avstått til Romania 20 år tidligere. Ifølge Molotov-Ribbentrop-pakten skulle de to landene informere hverandre om og diskutere saker av felles interesse. Tyskland informerte ikke den sovjetiske ledelsen om invasjonen av Danmark og Norge. Sovjetunionen gjenopptok leveranser av korn og olje som en tid hadde vært holdt igjen, noe som ble oppfattet som utpressing.
Vinterkrigen hadde også truet Tysklands forsyninger av nikkel fra Petsamo. Romania forsynte Tyskland med størstedelen av landets oljeforbruk. Ved invasjonen av Frankrike hadde tyske myndigheter funnet dokumenter som beskrev allierte planer om en offensiv på Balkan. Romania hadde sikkerhetsgarantier fra Storbritannia og Frankrike, noe som fikk mindre verdi etter Frankrikes fall. For Hitler var det særlig viktig at Romania ikke gikk i oppløsning for å sikre oljeforsyningene. Væpnet konflikt om Transilvania mellom Ungarn og Romania kunne føre til sovjetisk innblanding. I denne vanskelige situasjonen valgte Romanias konge å knytte landet til aksemaktene og 2. juli ba han Hitler om utplassering av tyske styrker i landet. Hitler ignorerte forespørselen om styrker og ba i stedet kongen om å forhandle med nabolandene og presset Ungarn og Bulgaria til forhandling.
Ro på Balkan var for Hitler en forutsetning for angrep på Sovjetunionen. Romania avsto Dobrudsja til Bulgaria etter forhandlinger. Ungarns styrker var 25. august klare til aksjon mot Transilvania, men ble stanset av Tyskland og Ribbentrop forhandlet en løsning der Ungarn fikk overført ⅔ av Transilvania med tysk/italiensk sikkerhetsgaranti for Romania. Denne løsningen ga Tyskland stor innflytelse i Ungarn og betydelig kontroll over Romania. Romania mistet sommeren 1940 ⅓ av sitt areal og 6 millioner innbyggere. Ion Antonescu ble diktator og fikk etter ny forespørsel i september tilført tyske styrker. De tyske styrkene krysset grensen tidlig i oktober og besatte oljefeltene. Innen oktober hadde Tyskland styrket sin stilling på Balkan. Tysklands involverte seg i Romania uten å konsultere Moskva, noe som var brudd på Molotov-Ribbentrop-pakten. Bulgaria forble nøytralt mens Hellas balanserte mellom Tyskland og Italia. Italia invaderte Hellas 28. oktober og greske styrker slo tilbake de italienske angrepet. Hitler planla å sende tyske styrker fra Romania gjennom Bulgaria for å innta Thessaloniki og gresk Trakia. Hitlers overordnete plan var å passivisere Balkan før et angrep på Sovjetunionen.Presseisen, E. L. (1960). Prelude to" Barbarossa": Germany and the Balkans, 1940-1941. The Journal of Modern History, 32(4), 359-370.
Planlegging og forberedelser miniatyr|left|upright=1.4|Situasjonen i Europa i mai 1941. Blått og lysblått er områder kontrollert av Tyskland og Tysklands allierte. Grønt er Sovjetunionen inkludert sovjetiskokkuperte områder. Rødt er britisk (alliert) område. Finland hadde avstått områder ved freden i Moskva 1940 og deltok i angrepet på Sovjetunionen uten å være formelt del av alliansen. Før sensommeren 1940 ble det ikke utarbeidet noen offensive planer overfor Sovjetunionen i den tyske generalstaben. Det eneste kjente skriftlige kilder er notater fra en diskusjon med Wilhelm Keitel der det ble nevnt at Polen var et egnet oppmarsjområde og at jernbaner, veier og kommunikasjonslinjer av den grunn skulle holdes i god stand. Sommeren 1940 var det ifølge Koch ikke noe som tydet på at Hitler så for seg et angrep på Sovjetunionen og Hitler prioriterte oppbygging av marine og flyvåpen. General Franz Halder satte 30. juni på egen hånd i gang utredning av en mulig invasjon av Sovjetunionen. Fra Hitlers perspektiv hadde okkupasjon av Frankrike, Nederland og Belgia avskåret Storbritannia fra å delta i krig på kontinentet. En tenkt fredsavtale med Storbritannia i vest ville gjøre det mulig for Tyskland å konsentrere seg om områdene i øst. Hitler selv ble involvert i planleggingen 21. juli. Ifølge den tysk-britisk historikeren H.W. Koch snudde Hitler oppmerksomheten østover fordi den ventede fredsavtalen med Storbritannia ikke ble noe av. Adolf Hitler og hans generaler begynte å planlegge angrepet sommeren 1940. Strategiske, økonomiske og ideologiske overveielser lå til grunn for beslutningen.