Dvorak er et tastaturoppsett patentert i 1936 av amerikanerne August Dvorak og hans svoger, William Dealey. Oppsettet er laget med utgangspunkt i amerikansk engelsk, mens det senere har blitt laget versjoner for andre språk, deriblant norsk Dvorak. I den norske versjonen har man, i likhet med mange andre språkversjoner, latt bokstavplasseringen være identisk med den amerikanske, mens man har ulik plassering av andre taster, i tillegg til egne taster for Æ, Ø og Å.

Dvoraks talspersoner hevder at man bruker mindre fingerbevegelse, får økt skrivehastighet og redusert feil i forhold til standard QWERTY-tastatur. Særlig reduksjonen i fingerdistanse blir påstått å redusere belastningsskader.

Det mest utbredte oppsettet, QWERTY, ble laget 60 år tidligere for å hindre skrivemaskinene i å henge seg opp ved å plassere tastene slik at ofte brukte tegn var lenger unna hverandre. Dette forhindret armene i skrivemaskinen i å henge seg fast i hverandre, noe som ofte forekom dersom to knapper ble trykket ned samtidig eller to taster ble trykket ned med et kort mellomrom. Selv om mange i ettertid har påstått at QWERTY ble laget for å gjøre det tregere å skrive, er ikke dette riktig. Det ble designet for å skrive raskt på datidens skrivemaskiner.Rehr, Darryl, Why QWERTY was invented

Trass i at Dvorak aldri har tatt helt av i markedet, er det i dataalderen blitt mye enklere å gå over til Dvorak. Se mer under: «Installering av norsk Dvorak og fysisk tastaturkonvertering» lenger ned i artikkelen.

thumb|400px|Oppsettet på et amerikansk Dvorak-tastatur, som var det første Dvorak-tastaturet som ble lansert

Tastaturoppsettet ble designet for å erstatte QWERTY-tastaturet. Dr. Dvorak påpekte mange feil ved QWERTY-tastaturet, og han ønsket å rette opp dette gjennom utvikling av et nytt tastaturoppsett. Det er viktig å merke seg at feilene og svakhetene er med utgangspunkt i det engelske språket, og ikke nødvendigvis er overførbart til norsk. Blant feilene han fant, var: Mange vanlige bokstavkombinasjoner krever ubehagelige fingerbevegelser Mange vanlige bokstavkombinasjoner blir skrevet med kun en finger Mange vanlige bokstavkombinasjoner krever at en finger må bevege seg langt vekk fra såkalt hjemmeposisjon, på midtre rad Mange vanlige bokstavkombinasjoner involverer kun en hånd, mens den andre hånden ikke gjør noe Tastearbeidet utføres mest av venstre hånd, selv om flertallet er høyrehendte Mange vanlige bokstavkombinasjoner skrives av tilstøtende fingre, som er tregere enn å bruke andre fingre 16 % av tastetrykkene utføres på nederste rad, som er tregest og vanskeligst å nåCassingham 1986, p. 18 Om lag halvparten av tastearbeidet skjer på øverste rad, som krever at fingrene må bevege seg vekk fra hjemmeposisjonCassingham 1986, p. 25

Dvorak studerte bokstavfrekvenser og hendenes fysiologi, og laget på det grunnlaget en utforming for å lindre problemene han identifiserte med QWERTY-oppsettet. Utformingen han skapte følger disse prinsippene: Bokstaver skal skrives vekslende mellom hendene. Det gir skrivingen mer rytme, øker hastigheten, og reduserer feil og tretthet For å oppnå maksimal hastighet og effektivitet, bør de vanligste bokstavene være de enkleste å skrive. Dette betyr at de bør være på midtre rad, som er der fingrene hviler. 70 % av tastingen på Dvorak gjøres på midtre rad. De minst brukte bokstavene bør være minst tilgjengelig, altså befinne seg på de dårligste stedene, som er nederste rad. Høyre hånd skal gjøre brorparten av skrivearbeidet, da de fleste mennesker er høyrehendte og således best kontrollerer denne hånden To tilstøtende fingre bør ikke brukes rett etter hverandre på samme rad Ved skriving bør man taste fra enden og innover, da dette er lettere for fingreneCassingham 1986, p. 34

Oppsettet ble ferdigstilt i 1932 og ble innvilget US Patent 2,040,248 i 1936.http://www.google.com/patents/about?id=WSNkAAAAEBAJ&dq=2040248 Den amerikanske standardiseringsorganisasjonen ANSI utpekte i 1984 Dvorak-tastatur som et alternativ til standard tastaturoppsett, med standarden er X3.207.

thumb|400px|Norsk QWERTY-tastatur hvor tastene har blitt stokket om til Dvorak. Legg merke til at fingermerkene da blir plassert feil på F og J, siden det ikke er et originalt Dvorak-tastatur. Fingermerkene skal ideelt sett være plassert på U og H.

Sammenligning mellom QWERTY og DVORAK

Tastingen Generelle prinsipper for optimalisering av tasteoppsett sier at de mest brukte tastene bør fordeles jevnt på fingrene. I studier som har sett på skriving med touchmetoden, der fingrene er i hvilestilling på den midterste raden, er det observert at tasting på midtre rad er det raskeste og at det er lettere å flytte fingrene opp sammenlignet med ned.

+ Tastefordeling på engelsk Rad QWERTY Dvorak Topprad 52% 22% Midtrad 32% 70% Bunnrad 16% 8% Ved bruk av Dvorak for å skrive på engelsk skjer inntil 70 % av tastingen på midtre rad, samt at Dvorak har færre tastetrykk på nederste rad. Grunnet dette reduseres distansen fingrene må bevege seg med 36 % sammenlignet med QWERTY. Det mer optimaliserte oppsettet gjør at Dvorak regnes som mer ergonomisk, og det er rapportert at personer med belastningsskader grunnet skriving på tastatur har redusert sine plager ved å bytte tastaturoppsett fra QWERTY til Dvorak.

Om man bruker QWERTY til å skrive på engelsk brukes venstrehånden i 56 % av arbeidet, mens Dvorak har tilsvarende tall for høyrehånden. Da flertallet er høyrehendte, vil denne forskjellen være en fordel for de fleste.

Ubehagelige tastetrykk Såkalte ubehagelige tastetrykk er uønsket fordi det går tregere å skrive, gir oftere skrivefeil, i tillegg til å øke fingerbelastningen. Innenfor ubehagelige tastetrykk, snakker man om hekkeløp. Dette er tastetrykk der en eneste finger må hoppe direkte fra enten øvre eller nedre rad, over midtraden og ned på motsatt rad. For eksempel gjelder det på QWERTY-tastatur med ordet "minimum", som ofte ender opp med å bli skrevet "minimum" eller "minimumet". I det engelske språket er det om lag 1 200 ord som krever et hekkeløp på QWERTY-oppsett, mens det på Dvorak kun er få ord som krever det samme.

Håndveksling Veksling mellom hendene mens man skriver er en ønskelig egenskap fordi det gir bedre flyt og økt hastighet. Mens den ene hånden trykker inn en bokstav, er den andre hånden klar for neste tastetrykk. Når derimot en rekke med bokstaver blir tastet med kun en hånd, øker sjansene for såkalt tastaturstamming, der skriverytmen kan bli brutt, hastigheten reduseres, samtidig som feil og tretthet tiltar. I QWERTY finnes mer enn 3 000 ord som skrives inn på venstre hånd alene, og rundt 300 ord som skrives med høyre hånd. Til sammenligning er det i Dvorak bare noen få ord som kun skrives med venstre hånd, mens det er enda færre ord som kun skrives med høyrehånden. Hovedgrunnen er at stavelser krever minst én vokal, og alle vokalene er på venstre side av tastaturet.

Standard tastatur QWERTY nyter fordeler over Dvorak på grunn av sin posisjon som de facto standard tastatur: Hurtigtaster i de fleste større operativsystemer, inkludert Windows, er designet for QWERTY-brukere og kan være vanskelig for Dvorak brukere, for eksempel Ctrl + C (Kopier) eller Ctrl + F (Søk) Noen offentlige datamaskiner (for eksempel i bibliotek) vil ikke tillate brukere å endre tastaturet til Dvorak Ved eksamener på datamaskin, der man i utgangspunktet får tildelt en tilfeldig pc, vil by på problemer med å på forhånd få dataansvarlig til å sette opp og holde en Dvorak-pc klar Personer som kan touch-metoden på QWERTY-tastatur vil få redusert skrivehastigheten i opplæringstiden med Dvorak

Historie August Dvorak var professor i utdanning ved Universitetet i Washington i Seattle. Dvorak ble interessert i tastaturoppsett da han var rådgiver for Gertrude Ford, som skrev sin masteroppgave om skrivefeil. Touchmetoden var allerede på den tiden godt utbredt. Under studiene av QWERTY, konkluderte han raskt med at tastaturet trengte å bli erstattet med noe bedre. Med seg på laget fikk han sin svoger, William Dealey, også han professor, ved North Texas State Teacher’s College i Denton i Texas.

Dvorak og Dealey sitt mål var å vitenskapelig utforme et tastatur som ville redusere skrivefeil, øke hastigheten og redusere tretthet i fingrene. I utformingen bedrev de omfattende forskning. I 1914 og 1915 deltok Dealey på vitenskapelige seminarer om bevegelse, og senere studerte han og Dvorak sakte film av personer som skrev med touchmetoden. Engelsk språk ble omhyggelig studert for å finne de mest brukte bokstavene og mest brukte bokstavkombinasjonene. Videre studerte de håndens fysiologi. Resultatet kom i 1932, med «Dvorak Simplified Keyboard», som på norsk blir «Dvoraks forenklede tastatur», som regel kun kalt Dvorak.Cassingham 1986, pp. 32–35

I 1933 startet Dvorak å melde på deltagere til International Commercial Schools Contest, bestående av personer trent i Dvorak-tastatur. Konkurransen gikk ut på å skrive på datidens skrivemaskiner. Produsentene sponset det hele, og det var både profesjonelle og amatører blant deltagerne. Profflagene hadde leid inn profesjonelle maskinskrivere og promoterte enkeltmodeller. Hele ti ganger mellom 1934 og 1941, uten noe profflag, vant Dvorak-skrivere førstepremie. Bare i 1935 alene vant de ni av tyve priser. Suksessen var så stor at konkurransekomiteen i 1937 prøvde å nekte Dvorak-skrivere deltagelse, men dette ble ikke gjennomført etter protester fra Dvorak selv. I tillegg nektet QWERTY-skriverne å bli plassert i nærheten Dvorak-skriverne, angivelig grunnet støyen fra den raske skrivehastigheten deres.

På 1930-tallet drev en skolekrets i Tacoma i Washington, et eksperimentelt program i å lære Dvorak-skriving. Eksperimentet involverte 2 700 studenter, og distriktet fant ut at disse elevene lærte seg tastaturet på en tredjedel av tiden det tok for gjennomsnittseleven å lære seg QWERTY. Imidlertid valgte et nytt skolestyre å legge ned denne undervisningen.

Forfatter var verdens raskeste skriver i engelsk, i henhold til Guinness rekordbok, og hun brukte Dvorak-tastatur. I løpet av 50 minutter hadde hun en snitthastighet på 150 ord i minuttet (WPM), og 170 WPM for kortere perioder. Hun har vært målt til en topphastighet på 212 WPM. Blackburn fullførte ikke noe QWERTY-kurs på videregående, og ble introdusert for Dvorak-tastaturet i 1938. Raskt lærte hun å oppnå høy skrivehastighet, og noen ganger turnerte hun i hastighetsskrivning i løpet av sin sekretærkarriere. Blackburn døde i april 2008.

Originalt Dvorak-oppsett I tiårene etter at Dvorak og Dealey patenterte tastaturoppsettet sitt, ble flere av tastene endret på. Her er det viktig å merke seg at med unntak av bokstaven z, var det kun andre taster enn bokstavene som endret plassering, som tall, tabulatortasten, backspace osv. For å ha en standard å forholde seg til, publiserte den amerikanske standardiseringsorganisasjonen ANSI en versjon av Dvorak-tastaturet i 1982, med standardkode ANSI X4.22-1983. Gjennom denne standarden fikk Dvorak-tastaturet en offisiell anerkjennelse som et alternativ til QWERTY.Cassingham 1986, pp. 35–37

Versjoner for enkelthåndsbruk Gjennom 1960-tallet arbeidet Dvorak med å utforme optimale tastaturoppsett for kun en hånd, både for venstre og høyre hånd. Disse tastaturoppsettene er dramatisk forskjellig fra to-hånds versjonene, i tillegg til at venstrehåndsoppsett og høyrehåndsoppsett er veldig ulike. Tastaturet er naturlig nok en stor fordel for personer med kun en hånd, men kan også være nyttig for personer med to friske hender. For eksempel kan det tenkes at man ønsker å skrive med den ene hånden, mens man styrer musen med den andre. Designet er utviklet til hver hånd for å minimere distansen hver enkelt finger må tilbakelegge ved skriving. Hånden er ment å innta hvilestilling nær midten av tastaturet. Forenklet sett kan man si at oppsettene for venstre- og høyrehånd er hverandre speilvendte.