thumb|400px|Hagbard omringet øyeblikket før kampscenen bryter løs, etter å ha blitt tatt i Signes jomfrubur (2005)
Steigen Sagaspill er et skuespill som settes opp i Steigen kommune annethvert år. Det er basert på vandresagnet Hagbard og Signe, med røtter i vikingtiden. Spillet, en tragedie i klassisk form, er skrevet av Bjørn Erik Stemland i 1985, og musikken er komponert av Helge Aafløy.
Forestillingen settes opp på Vollmoen amfi og involverer flere hundre aktører i og omkring forestillingen. Alle jobber frivillig, og alle skuespillerne, koristene og andre medarbeidere, er amatører. Musikken spilles av Steigens korps og orkestre, og har de siste år vært under Tore Johansens musikalske ledelse.
Steigen sagaspill iscenesetter det tenkte vikingsamfunnet Steig, i ramme av Steigens natur, historie og lokale aktører.
Steigen Sagaspill er også en ideell stiftelse med formål å sette opp dette skuespillet, og å arrangere Sagaspilluka.
Roller Hovedroller thumb|300px|Kong Sigard bak alle sine vakter, mot Hagbard. Berret står bak Sigard. (2005) Kong Sigar er konge på Steig, gode (høvding) og leder for Steigartinget. Han er veldig opptatt av gamle sedvaner og sømmelig framferd. De gamle lover og materielle verdier står over alt annet. I tidligere tider tinget Sigar sin tilkommende hustru, Dronning Ålov, fra Bjarmeland. Sammen har de datteren Signelill.
Dronning Ålov er Sigars kone. Som ung ble hun tinget til Sigar av faren. Hun lengter ofte hjem til barndomshjemmet Bjarmeland.
Signe/Signelill er datter av Sigar og Ålov, og har lovet evig troskap til Hagbard Hake fra Vågan, som holder til i vesterveg. Samtidig er hun tinget bort av kong Sigard til Burislav av Holmgard for å sikre familiens velferd. Hennes hjerte har derimot bare plass til én, og det er Hagbard.
Høvdingen Hagbard Hake fra Vågan har lovet Signe evig troskap. Han har nettopp kommet hjem fra vesterveg, og ber Sigar om å få ta Signe til sin ektefelle. Hagbard er en veldig kriger, med en gjennomlysende stolthet.
Berret er førsteternen (kammerpike) på Steig. Hun er som Sigard opptatt av sømmelig framferd. Sammen, i et hemmelig forhold, har Berret og Sigard barnet han ikke vil vedkjenne seg, hoffnarren Trym.
Trym er skald og dverg. Han er sønn av Sigar og Berret, men uønsket av sin far, som mener han kommer fra det underjordiske. Han er en spretten, ertende og livlig kar, og festens midtpunkt, men kan også være syrlig og bråkjekk. Rollen har ikke vært fast i alle framføringer av sagaspillet.
Burislav er kongesønn fra Holmgard og en vill kriger uten moral. I de fleste forestillingene er han bare nevnt med navn, men er derimot i andre forestillinger også med som en sentral rolle i handlingen. I én av dem vil han «prøvesmake» litt på Signe før han tar henne til ektefelle. thumb|Ulvhild (2005) Kongsdatteren Ulvhild er Sigars søster. Hun er utstøtt fra samfunnet etter å ha brutt gamle lover ved å få barn med hjellbryten Frode. Derfor ser heller ikke Sigard noen rettelig søster i Ulvhild.
Biroller Lille Signe spiller en mindre rolle, og representerer Signe når Ulvhild forteller om hvordan Hagbard og Signe på barns vis lekte i ura der hun bodde, og også av og til symbolsk andre steder. I 2005 fikk Lille Signe en krans fra Hagbard i det Ulvhild fortalte, og mot slutten når Signe er død kommer Lille Signe springende inn med denne kransen, og gir den til Sigar som setter den på den døde Signes hode. Lille Hagbard er aldri med andre steder en når Ulvhild forteller om lille Hagbard. Hjellbryten Frode er en uverdig trell, som roter seg borti kongsdattera Ulvhild og blir drept for det av kong Sigurd. Unge Ulvhild er brukt i Ulvhilds fortelling om hennes ungdom. Kong Sigurd er også brukt i Ulvhilds fortelling om hennes ungdom, hvor han dreper Frode. Sigurd er far til Ulvhild og Sigar.
Statistroller Vaktene og krigerne på sagaspillet står ved dører og porter og holder vakt i mange scener, og har større roller i handelsscenen (hvor de handler med tingfolket), festscenen (springe etter terner, bryter og slikt), kampscenen (den viktigste for vaktene; er vaktene dårlig å spille når de får juling, blir scenen ikke troverdig – i kampscener er det de som tar mot slag sin reaksjon som selger alt) og i sluttscenene (hvor de fører folk fram og tilbake etter Sigards ordre, og til slutt steiner Berret og eventuelt Trym)
Ternene er jentene på Steig, og alle syr i systua. Flere av ternene har replikker i systue-scena. Utenfor den gjør de ikke så mye. I festscenen blir de jaget av vakter, og i handelsscenen handler de i sydde saker.
Koret har siden 1989 vært en viktig del av spillet. De står ikke bare der og synger, men de reagerer på alt som skjer, hjelper til å rydde etter rotete scener (spesielt kampscenen hvor de drar ut våpen og lik), og sånn hjelper til å bringe handlingen videre. I tillegg er de med å lager et bilde av en ordentlig sivilisasjon (i motsetning til mange stykker hvor man bare ser hovedrollene og en og annen birolle), med folk som lager et myldrende liv. I spesielt tre av scenene; handelsscenen, offerscenen og festscenen, er koret sentrale.
Det er en del barn på spillet, men som regel ikke gjør så veldig mye. De koster eller hjelper å strikke og koster og sånt i overtùre (introduksjonsscenen), de sniker og ser på når det er noe som skjer, som for eksempel ofringen eller festingen. I 2003 ble barna også brukt i en egen scene, hvor to gutter hadde en kort tvekamp, og en del replikker.
Oppsummering av handlingen i spillet Spillet er ofte forskjellig fra år til år, med forskjellige regissører. Sammendraget under er av den siste (2005) versjonen av spillet, som er uten Burislav.
thumb|300px|Offerscenen (2005) Spillet starter med at en mengde statister lager et myldrende liv på Vollmoen. Etterpå ofrer de til gudene, før de har en heidundrende fest.
thumb|200px|left|Ulvhilds parallellhistorie (2005) Etter festen kommer Ulvhild, kong Sigards søster, frem. Hun forteller en historie om seg selv, for lenge siden. Hun var forelsket med hjellbryten Frode, og de dreiv med «tiurleik og orrespel» før hennes far, kong Sigurd, oppdager dette. Sigurd dreper Frode, og sparker Ulvhild helseløs så deres ufødte barn «rant rødt ut i Steigberget». Hun er med det forvist til steinura, der hun har bodd siden. Bare Signe, Sigard si datter, har siden vist henne vennlighet. Hun minnes Signe som har, på barns vis, lekt med Hagbard «kongssønn av Vågan» opp gjennom årene, og når de begge var 16 år lovte de hverandre evig troskap. Nå har Hagbard vært borte i 3 år i vesterveg, og ingen har sett noe til ham.
Dagen derpå kommer folket på Steig ut, i kraftig bakrus hele gjengen. Etter en stund roper utroperen at «Nå kommer tingfolket» – For det skal være tingsamling på Steig. Fire høvdinger kommer, og alle hilser. Kong Sigard holder en tale fra talersteinen, før utroperen plutselig roper «Hagbard Hake fra Vågan», i det han kommer ridende. Han og Signe møtes med en varm klem, og går hånd i hånd et stykke før Berret, Steigs førsteterne, river Signe løs. Hagbard går opp til Sigard, og legger fram saka si for ham. Han ber om å få ta Signe til ekte, og forteller at før han dro hadde de lovet hverandre evig troskap. Sigard svarer at den lovnaden aldri kom han for øret, og at Signe er tinget bort til Burislav, kongssønn av Holmgard, hvorpå han viser Hagbard og alle hans menn bort fra tinget. Etterpå tar tingfolket og folket på Steig til å byttehandle.
thumb|300px|Trym kveder et kvad på talersteinen (2005) Etter en stund blir de avbrutt av Trym, hoffnarren, som har stelt i stand et kvad, hvor han summerer opp situasjonen mellom Hagbard, Signe, Burislav og Sigard. Når han er ferdig, ber dronning Ålov alle inn på mat og drikke i langhuset, og scenen tømmes.
På samme tid oppsøker Hagbard Ulvhild i Steigberget for å spørre henne til råds, og for å få henne til å tyde en drøm. Sigard har satt ut vakter utenfor Signes sovebur om natten, og utenfor systua om dagen. Ulvhild lager en trylledrikk («seider sodd») som Hagbard kan drikke for å få en større styrke, og råder ham til å snike seg inn på Steig forkledd som et kvinnfolk.
Neste dag er det systue, og bord med tøy settes fram, og mange terner syr på kjoler og annet. Plutselig roper utroperen «en kvinnelig rytter», og Hagbard forkledd som en kvinne kommer ridende inn. Han blir møtt av Sigard, og til han lyver han at han er Ragnhild fra Bjarkøy, og at han er kommet for å søke plass i systua på Steig. Og plass får han. Ålov kjenner ham igjen, og vil hjelpe ham. Det samme gjør Trym, som bemerker det i det skjulte. «Signe aner intet før det kanskje er for sent». Etter en stund med livlig prat og kjefting, sier Ålov at det er så langt lidd på kvelden at det er på tide å ta kveld. Berret beordrer at Ragnhild skal sove i hennes sovebur, men Ålov sier at Ragnhild tross alt er en høvdingdatter, og at hun skal få dele seng med Signe.
I soveburet aner Signe ingenting før Hagbard (mens hun står med ryggen til) kler av seg kvinnfolkklærne, og spør om hun aldri har sett inn i disse øynene før. Signe blir først veldig glad, men roper deretter at han må komme seg ut før Sigard oppdager dette. Hagbard viser henne at han har med sverdet sitt, Nåbit, som han tok fra irerkongen i et stort slag. Mens Signe og Hagbard snakker sammen så sniker Trym (som har stått og spionert på dem sammen med Berret) seg inn i soveburet og henter sverdet Nåbit, før de varsler vaktene. Hagbard spør her Signe om, hvis overmakten blir for stor, og døden blir eneste utvei, om hun vil følge ham så de kan være sammen for evig i dødsriket. Signe svarer ja. I det Signe sier «i dine armer er jeg trygg» til Hagbard, høres lyden av to sverd som klinger mot hverandre, og Sigards vakter kommer strømmende ut fra baksiden av langhuset.
Hagbard kommer ut og må sloss med en sengestolpe, før han dreper noen og tar sverdet deres. Det blir en stor kamp hvor Hagbard og Signe begge feller flere menn, før Signe på et sverd på strupen og Hagbard må slippe våpenet sitt. Vaktene løfter Signe opp, og Berret sier til Sigard at han skal kutte av Signes lange hår og binde Hagbard med dem, for en sånn binding vil han aldri kunne bryte. Hagbard legges i jern, og blir satt fram for å bli spyttet på og hånet. Mens Hagbard står på kne bundet, kommer Trym inn og holder en tale om hvem av ham, lille Trym, og rake Hagbard som er best stilt. Trym mener han ikke er så høy fra starten av, men så er fallet ikke like langt om han faller.
thumb|300px|Ulvhild ber Sigard forandre seg (2005) Etter en stund forkynner Sigard dommen sin fra tingsteinen. Han dømmer at Hagbard skal føres til holmen og henges, og vaktene fører Hagbard bort til holmen.
Mens Hagbard er på vei, kommer Ulvhild ned fra ura. Hun forteller den parallelle historien om Frode og henne, og at faren hennes, Sigurd, var like hard og streng som ham. Etter den dagen hun ble forvist til Stigberget, fortsetter hun, har ikke Sigard sett noen rettelig søster. Videre ber hun Sigard forandre seg, og gjøre om dommen, så Signe kan slippe den skjemsle det er å se kjæresten dø for sine unge øyne. Ålov kommer også inn og prøver sammen med Ulvhild å få Sigard til å endre seg. Ålov sier at det finnes større forbrytelser en å bryte ett ord, og spør Sigard om han ikke er i ferd med å gjøre en slik forbrytelse. Sigard vakler og lurer på om han gjør noe galt, men ender opp med å rope at han ikke skal la to kvinnfolk bestemme over ham – tett før utroperen roper «Hagbard Hake er hengt. Den røde kappa vaier i vinden!», hvorpå Sigard roper bryskt at hevnen endelig er fullbyrdet. Ulvhild sier, med en fryktelig stemme, at den dom han har forkynt, skal dømme ham i ettertid, før hun igjen forsvinner opp i ura.
thumb|left|Signe er død (2005)