Lindås var en kommune som hovedsakelig lå på Lindåshalvøya i Nordhordland i Hordaland fylke. 1. januar 2020 ble kommunen slått sammen med Meland og Radøy kommuner til nye Alver kommune.
Kommunen grenset over land mot Masfjorden i nordøst, Modalen i øst, Radøy i vest og Austrheim i nordvest. Over fjorder eller trange sund var Lindås også omgitt av kommunene Gulen i nord, Vaksdal og Osterøy i øst, Bergen i sør, og Meland i vest. Deler av Mongstad industriområde ligger i tidligere Lindås kommune. thumb|Hagelsundbrua sett fra Isdalstø. Hagelsundbrua forbinder kommunene Lindås og Meland og er hovedveien fra Lindås kommune langs E39 til Bergen. I bakgrunnen sees Nordhordlandsbrua hvor E39 fortsetter mot Bergen. Kommunesenteret var Knarvik, som ligger sørvest i kommunen. Tettstedet hadde innbyggere per 1. januar . Tettbebyggelsen i Alversund inngår i dette tettstedet. Lenger nord ligger tettstedet Lindås, som var kommunesenter i den tidligere kommunen (før 1964) og har innbyggere per 1. januar . Andre tettsteder i den tidligere kommunen er Leknes med innbyggere per 1. januar .
Kommunens høyeste fjell Sørdalsnuten strekker seg 994 moh. og danner grensepunkt mot Modalen i øst. thumb|Våningshus fra gården Fjellskål i Lindås, nå på Hordamuseet. Historie Munkeliv kloster på Nordnes i Bergen hadde fire gårder på Lindås blant sitt jordegods. Munkeliv stod som eneeier til de fleste («Munkeliv eiger och bøxler»). I skattematrikkelen 1647 står Kolås gård oppført som oppdelt mellom fem brukere: Throgels, Mogens, Oelle (= Ole), Knud og Botolph.Claus Krag: Norges historie fram til 1319 (s. 146-47), Universitetsforlaget, ISBN 82-00-12938-1 I klosterets regnskaper fremstod Lindås-gårdene slik: Sævar Ase (= Sæverås) - ni øre. Haucase (= Haukås) - ti øre og tre månedsmater (En månedsmat var egentlig den mengden mat én mann behøvde i én måned om bord på et skip. Inndelingen i månedsmater hadde røtter i middelalderens leidangsskatt. Frans-Arne Stylegar: «Gård og grunn i Spangereid i middelalderen», Arkeologi i nord 12. april 2005 Coloase (= Kolås) - tolv øre og syv månedsmater Brunsland (= Brundtland) - to månedsmater og tre merker (det oppgis ikke av hva).Claus Krag: Norges historie fram til 1319 (s. 146)
Lindaas formannskapsdistrikt ble opprettet i 1837 på grunnlag av det store Lindaas prestegjeld som omfattet sognene Myking og Lindås nordøst på Lindåshalvøya, Østerheim på Fosnoøya, Fedje, Lygren på vestsiden av Lurefjorden og Sandnæs på østsiden av Austfjorden.
Sandnæs sogn ble skilt ut som Masfjorden kommune i 1879, og Østerheim og Fedje som Austrheim kommune i 1910, som igjen ble delt Austrheim og Fedje kommuner i 1947.
Den 1. januar 1964 ble tidligere Lindås bestående av sognene Myking, Lindås og Lygra, slått sammen med Alversund kommune, og deler av Hamre, Hosanger, Sæbø og Modalen kommuner. Sletta krets på Radøy ble overført til Radøy kommune og et område nord for Kjekallevågen til Masfjorden kommune.Dag Jukvam: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, ssb.no.
Kommunereformen I forbindelse med kommunereformen har Lindås vedtatt å slå seg sammen med Meland og Radøy kommuner og danne Alver kommune. I et felles kommunestyremøte for Meland, Lindås og Radøy 22. juni 2017 ble det vedtatt at den nye storkommunen, som blir en realitet fra 1. januar 2020, skal hete Alver.
Kultur Lyngheisenteret på Lygra er et kulturlandskapsmuseum for Nordhordland og lyngheiområdet langs kysten av Vestlandet. Senteret er etablert som et resultat av Lindåsprosjektets arbeid i 1970-årene da lyngheikulturen ble dokumentert. Man kan også nevne Lindås Ungdomslag, som har fått flere priser for sitt arbeid med teater og scenekunst, og Eikanger-Bjørsvik Musikklag som har vunnet både norgesmesterskap og europamesterskap for brassband flere ganger.
Tusenårssted Kommunens tusenårssted er Kongshøyen på Seim, som også kalles Håkonshaugen. Dette skal være Håkon I den gode Adalsteinsfostres gravhaug.Håkonshaugen på Seim
Kulturpris Lindås kommune sin kulturpris ble delt ut for første gang i 1975, og siste gang i 2019. Her er komplett liste over mottakerne:
1975 - Terje Totland / Rune Alver 1976 - Karl Øvretveit 1977 - Egon Askvik 1978 - Olav L. Hannisdal 1979 - UL Nybrot, Hundvin 1980 - Ingebjørg Rydland 1981 - Bjørgmund Nordanger 1982 - Ivar Nordland 1983 - Nils Hjelmtveit 1984 - Håkon Kvamme / Knut Mjøs 1985 - Olav A. Aase 1986 - Skodvin skulemusikk 1987 - Ove Jan Paulsen / Jenny Hodnekvam 1988 - Knarvik Gammaldanslag 1989 - Kåre Jordal / Eikanger Bjørsvik Musikklag 1990 - Helge Brekke 1991 - Arnfinn Urdal 1992 - Eilif Bertin Løtveit 1993 - Jan Thorsheim 1994 - Åge Sivertsen 1995 - UL Heimhug 1996 - Ivar Medaas 1997 - Anna Fammestad 1998 - Håkon Hatland 1999 - Asbjørn Åsgard / Seim Songkor 2000 - Ragny Fjellanger 2001 - Hanna Sundal 2002 - Kjersti Wiik 2003 - Jan Spurkeland 2004 - Ingrid Breistein / Odd Leif Mjøs 2005 - Nordhordland veteranbåtlag 2006 - Finns Trio med utøvarane Ola Seljelid, Finn Stedal og Birger Rongevær 2007 - Jane Westervik 2008 - Øyvind Sandberg 2009 - Lindås Ungdomslag 2010 - Arne Johan Seim 2011 - Magne Legernes 2012 - Strilen / Nordhordland 2013 - Arnljot Bjørge 2014 - Leif Egil Vatnøy / Arne Årseth 2015 - Elisabeth Tonheim 2016 - Eli Fjelde Vikan / Maria Standal 2017 - Viggo Bjørge 2018 - Vegard Eide / Bjørn Olav Benjaminsen 2019 - Hillesvåg Ullvarefabrikk
Lokalaviser Lokalaviser som dekker Lindås kommune er Nordhordland og Strilen. Regionavisene Bergens Tidende og Bergensavisen har noe stoff fra kommunen. Bergens Tidende og Strilen samarbeider gjennom A/S Lokalavisene og Schibsted som konkurrenter til Nordhordland og Bergensavisen BA. Nordhordland og BA samarbeider - dette avhenger av konsern og eierforhold.
Politikk Kommunevalget 2015 Ved kommunevalget i 2015 var det 11 517 stemmeberettigede i kommunen. Av dem stemte 7110, dvs. 61,8 prosent. Kommunestyret har 31 representanter. I perioden 2015-19 er åtte partier representert: Kristelig Folkeparti - 9 mandater (28,2 prosent) Arbeiderpartiet - 6 mandater (20,8 prosent) Fremskrittspartiet - 5 mandater (15,5 prosent) Høyre - 4 mandater (12,9 prosent) Senterpartiet - 4 mandater (11,6 prosent) Venstre - 1 mandat (3,5 prosent) Sosialistisk Venstreparti - 1 mandat (3,4 prosent) Miljøpartiet De Grønne - 1 mandat (2,2 prosent) De Kristne - O mandater (2,2 prosent)
Astrid Aarhus Byrknes (KrF) er ordfører og Nina Bognøy (Ap) er varaordfører i et samarbeid mellom KrF, Ap, Sp og V.
Idrett Lindås Idrettsråd (LIR) sin primære oppgave er å være bindeledd mellom idretten og kommunen, og arbeide for best mulige vilkår for idretten i Lindås kommune. Rådet er et felles organ for all idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), og idrettslag med medlemskap i NIF blir automatisk medlem i LIR. LIR ble opprettet i 1996, og har høsten 2012 over 3000 aktive medlemmer i 16 medlemslag med over 20 særidretter. Rådet har et styre med 6 medlemmer, vedtekter godkjent av NIF, og en handlingsplan med mål og tiltak. Arbeidsoppgaver i senere tid har i hovedsak vært: • fordeling av lokale aktivitetsmidler (LAM) • uttalelse til kommunen på vegne av idrettslagene om prioriteringer av aktiviteter, anlegg og kulturmidler • dokumentasjon/àjourhald av anleggsoversikter • utdeling av idrettsstipend • delta i utvikling av idrettspolitiske handlingsplaner
Idrettslag: IL Alvidra - Eikanger Idrettslag - FIL AKS-77 - Knarvik IL - Lindås Idrettslag - Nordhordland Ballklubb (NBK) - Seim IL - Seim Sportsskytterlag - Nordhordland Skiklubb - Nordhordland Dykkerklubb - Nordhordland Skeiseklubb - Nordhordland Karateklubb - Nordhordland Hestesportklubb - Holy Riders MC Racing - Nordhordland Sykkelklubb - Nordhordland Flyklubb
IL Alvidra, Knarvik IL og Seim IL har inngått samarbeid om friidrett i FIL AKS-77. AKS-77 har siden 1983 arrangert Knarvikmila. NBK har et samarbeid innen fotball i høyere årsklasser mellom Alvidra, Knarvik og Seim, mens de lokale idrettslagene har egne lag i yngre årsklasser.
Lindås Skytterlag, fotballgruppa, håndballgruppa og trimkarusellen er noe av idretten i nordre del av kommunen.
Lindås IL har planer om å bygge både svømmebasseng, bowlinghall, garderober, tribuner og kunstgress på grusbanen sin. Både Nordhordlandshallen i Knarvik og den nye flotte Lindåshallen er praktbygg som hele kommunen har stor glede og nytte av.
Demografisk utvikling Innbyggere i Lindås (i 1000)
Mer om demografi i Lindås Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2030.
Grunnkretser Lindås kommune er inndelt i fire delområder med til sammen 42 grunnkretser. Delområde Lindås i nord har 3 707 innbyggere, Alversund i vest har 3 940 innbyggere, Knarvik i sør har 5 244 innbyggere, og Ostereidet i øst har 2 511 innbyggere 1. januar 2015. Se Grunnkretser i Lindås kommune for detaljer om hvilke grunnkretser som inngår i hvert delområde.
Opprinnelige Lindås kommune ble opprettet ved innføringen av fomannskapslovene i 1837 og omfattet det som var Lindås kommune før 1962, samt nåværende Masfjorden kommune (utskilt i 1879), Austrheim kommune (utskilt i 1910) og Fedje kommune (utskilt fra Austrheim i 1947). Kommunesenteret var Lindås tettsted, nord i nåværende Lindås kommune.
Nåværende Lindås kommunes utstrekning ble vedtatt ved kongelig resolusjon 7. september 1962. Her inngikk det meste av daværende Lindås kommune i nord (De vestligste delene ble overført til nye Radøy kommune), samt deler av Austrheim kommune (Keiløy), Sæbø kommune (Titland krets), Modalen kommune (Dyrkolbotn, Nipo og Eitrdalen), hele Alversund kommune, deler av Hamre kommune (Områdene fra Isdal til Eikangervåg) og deler av Hosanger kommune (Områdene fra Eiknesvåg til Romaheim).
Referanser
Eksterne lenker
Kultur i Lindås på kart fra Kulturnett.no Kulturminneplan Lindås Lindås Skyttarlag Hjemmeside Lyngheisenterets hjemmeside Bergen byleksikon på nett, om Lindås