Fremskrittspartiet (FrP) er et liberalistisk og høyrepopulistisk politisk parti i Norge. Partiet ble grunnlagt av Anders Lange i 1973 som Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP), og endret navn til Fremskrittspartiet i 1977.
Partiets stortingsgruppe består av 47 stortingsrepresentanter etter stortingsvalget i 2025. FrP deltok i Erna Solbergs regjering fra høsten 2013 til januar 2020 og hadde sju statsråder da partiet gikk ut av regjeringssamarbeidet. Partiet har omtrent dobbelt så mange mannlige som kvinnelige velgere og den laveste andelen høyt utdannede velgere blant stortingspartiene.
FrPs ungdomsparti heter Fremskrittspartiets Ungdom og ledes fra 2026 av Lars Andreas Scheide Vartdal etter Lars Barstad Løvold trakk seg i august 2026.
Formålsparagraf Partiet har følgende formålsparagraf:«Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti. Partiet skal arbeide for sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, for å ta vare på de rettigheter, plikter og friheter som Grunnloven legger opp til..» Politisk plattform miniatyr|Sylvi Listhaug leder partiet i dag.
I det politiske landskapet regnes partiet som en del av høyresiden i norsk politikk og plasseres som regel til høyre for Høyre på høyre-venstre-skalaen. Faglige kilder omtaler for en stor del FrP som et populistisk parti samtidig som partiet har beveget seg noe mot sentrum på en del saksområder på 2010-tallet. Partiets velgere var i utgangspunktet spredte på et spekter fra sentrum til ytre høyre. Omkring 2013 nærmet partiets velgere seg Høyres og partienes standpunkter hadde også nærmet seg hverandre. Partiet hadde opphav i ytre-høyre bølge preget av populistisk skatteprotest og anti-establishment-holdning; etter Anders Langes død ble partiprogrammet utvidet med tradisjonalistiske og anti-moderne punkter. Partiet har siden 1980-tallet var særlig markert seg med kritikk av innvandringspolitikk som har vekslet med skatt, helse og eldreomsorg som de viktigste sakene for velgerne.
Fremskrittspartiet er et parti som oppstod først og fremst som en protestbevegelse, og har huset mange grupper med forskjellige målsettinger og ideologier stort sett forent av et ønske om reduksjon av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Det er derfor vanskelig å oppsummere partiet innenfor tradisjonelle politiske begreper. Partiet har selv vedtatt at det er et liberalistisk parti som «bygger på Norges Grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn».
Gjennom 1980- og 90-åra ble reduksjon av innvandringen fra ikke-vestlige land en viktig sak for partiet. I 1990-åra fikk partiet en sterkere sosial profil, med spesiell vekt på situasjonen til eldre og pleietrengende.Mot felles interesser? (partirepreferanser) Rapport 71, 2003, UiO, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, 11. august 2003 / 25. november 2010 I forbindelse med landsmøtet i 1994 ble liberalistene i partiet presset ut, samtidig trakk partiet en grense mot ytterliggående høyre og tok oppgjør med blant annet rasistisk innslag i partiet.
I hovedsak oppfattes Fremskrittspartiet som et parti på høyresiden i norsk politikk som blander konservatisme og liberalisme, men med klar hovedvekt på liberalismen. Partiets politikk blir av også karakterisert som høyrepopulisme. Dette gjelder særlig partiets tidlige fase og forhistorie som Anders Langes parti.Jupskås, A. R. (2009). Høyrepopulisme på norsk. Historien om Anders Langes Parti og Fremskrittspartiet (Right-wing Populism in Norwegian. The Story of Anders Lange’s Party and the Progress Party). Høyrepopulisme i Europa (Right-wing Populism in Europe). Oslo: Unipub, 27-79.Tor Espen Simonsen. Høyrepopulismens politiske metamorfose på 1990-tallet. Masteroppgave i historie 2007utrop.no, 12.12.2009 «- Frp er et unntak i Europa»Mjelde, H. L. (2013). Fremskrittspartiets organisatoriske utvikling fra 1973 til 2013: fra anti-parti til masseparti?. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, 29(02), 120-130.Jupskås, A. R., Ivarsflaten, E., Kalsnes, B., & Aalberg, T. (2016). Populism From Anti-Tax Movement to Government Party. Populist Political Communication in Europe, 1, 54.Widfeldt, A. (2000). Scandinavia: mixed success for the populist right. Parliamentary Affairs, 53(3), 486-500.
Analyser Anders Todal Jenssen beskriver partiets opphav som høyrepopulistisk og gjengir tre kjennetegn ved høyrepopulismen: folket anses som ensartet, utgrupper blir eller ønskes ekskludert og kritikk av eliten – der «folket» anses som ensartet og uten indre motsetninger med unntak av noen spesielle kategorier som utsettes for utstøting. Jenssen skriver at partiets politikk og velgergrunnlag har blitt stadig mer likt Høyre særlig i perioden 2013-2017. Ifølge Jenssen er det per 2017 bare angrepet på «utgrupper» som klart gjenstår av de tre kjennetegn på høyrepopulisme og at FrP i 2017 ikke lenger kan regnes som høyrepopulistisk men at FrP i 2017 et vanlig høyreparti preget av markedsliberalisme.Jenssen, A. T. (2017). Norsk høyrepopulisme ved veis ende? Nytt Norsk Tidsskrift, 34(03), 230-242.
Anders Ravik Jupskås mener FrP stadig er preget av populistiske ideer blant annet om motsetning mellom folk og elite der mediene blir regnet som del av eliten. Den svenske journalisten Anna-Lena Lodenius skrev i 2015 at FrP i holdninger og arbeidsform har likhetstrekk med Dansk Folkeparti, United Kingdom Independence Party og Front National samt Sverigedemokraterna (SD). Sammenligning med SD er omstridt på grunn av innslaget av nynazister i SDs forhistorie.
Tor Bjørklund, professor i statsvitenskap, skrev i 2004 at Fremskrittspartiet er et høyrepopulistisk parti på linje med Dansk Folkeparti og Ny Demokrati. FrPs ønske om å redusere statens makt til fordel for markedet er ifølge Bjørklund nyliberalistisk innslag i populismen. Populismen legger vekt på motsetning mellom eliten og folket, og at det øves motstand mot den mektige eliten. I Anders Langes tid ble navn som «Sunn Fornufts Partiet» og «Den Vanlige Manns Parti» vurdert.
Populisme har til dels blitt brukt som en nedlatende betegnelse på partiets politiske profil. Det er blant annet på områdene innvandring, skatt og bruk av oljeinntekter til å dekke statens utgifter at partiet har blitt kritisert for populisme. Høyrepopulisme vokste frem i mange europeiske land på slutten av 1900-tallet og dreide seg ofte om kritikk av byråkratisert velferdsstat, dominerende sosialdemoratiske partier og kultureliter samt motstand mot innvandring. Partiet og Carl I. Hagen har ikke sett seg selv som populistiske. Hagen har forsvart det representative demokratiet og lagt vekt på konstitusjonelt korrekte prosesser.
Partiet har de lavest utdannede velgerne blant de norske stortingspartiene (for årene 1997-2021). Ved stortingsvalget i 2021 stemte 6,5 % av personer med høyere utdanning på FrP, mot 21,5 % av velgere med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Ved valget i 2017 hadde partiet relativt mer oppslutning blant personer over 60 år, mens i 2021 var det jevn aldersfordeling. Før 2001 hadde partiet mest oppslutning under 30 år. Partiet har ved alle valg hatt mest oppslutning blant menn og blant personer med lav inntekt. Anders Langes parti hadde opprinnelig god oppslutning blant velgere med akademisk utdanning.Hvem stemmer på Fremskrittspartiet?, Institutt for samfunnsforskning, 25. juni 2025, besøkt 28. august 2025.
Friheter Fremskrittspartiet definerer fire grunnleggende friheter i sitt prinsipp- og handlingsprogram. Det mener at et menneske først og fremst eksisterer som et enkeltmenneske, og derfor må ha styringsrett over sitt eget liv. Denne friheten inkluderer prinsippet om personvern. Frihet nummer to er eiendomsretten; FrP mener at ekspropriasjon kun kan godtas når dette er absolutt nødvendig. Den siste grunnleggende friheten er den frie markedsøkonomien, som FrP anser som uløselig knyttet til idéen om demokrati.
FrP peker ut uttrykket «min frihet slutter der din begynner» som sentralt for sitt grunnsyn, ved at partiets politikk bygger på alle menneskers rett til å leve i frihet, så lenge disse ikke ønsker å innskrenke andres frihet.
Modell for statsstyringen FrP er for å beholde det konstitusjonelle monarkiet som styringsform i Norge, med regenten som samlende symbol og statsoverhode. FrP ønsker også å beholde parlamentarismen, og er også positivt innstilt til innføring av oppløsningsrett av Stortinget under forutsetning av innføring av tiltredelsesvotering. Partiet vil dessuten arbeide for en modell der utnevnelser til Høyesterett må godkjennes av Stortinget.
Fremskrittspartiet vil avvikle Sametinget med den begrunnelse at stemmeretten ikke bør være begrenset til bestemte etniske grupper. Partiet mener videre at enhver avgitt stemme ved stortingsvalg skal telle likt, uten hensyn til hvor i landet den er avgitt.
Økonomisk politikk Fremskrittspartiet har liberalismen som rettesnor i den økonomiske politikken, blant annet fordi det hevder denne fører til en maktspredning i samfunnet. Grunntanken i den økonomiske politikken er derfor at det offentlige forbruket må reduseres og at byråkratiet må bygges ned, slik at staten bare skal utføre oppgaver som det private ikke kan løse selv.
Som en konsekvens av dette ser FrP det som en viktig oppgave å avskaffe både offentlige og private monopoler, og at den frie konkurranse ikke må hindres gjennom private eller offentlige karteller og monopoldannelser. På grunn av dette ønsker Fremskrittspartiet at Konkurransetilsynet skal stå fritt og ha mye makt.
Fremskrittspartiet støtter frihandel, ønsker et løsere regulert arbeidsmarked og vil ha et lavere skatte- og avgiftsnivå.
Partiet stiller seg ikke udelt negativt til vekst i offentlig sektor, men mener at den må holdes lavere enn veksten i privat sektor. FrP ønsker blant annet å oppheve den såkalte «handlingsregelen», og heller erstatte den med en modell der statens utgifter varierer, avhengig av økonomisk vekst og inflasjon. Det ønsker også at statsbudsjettet skal ha større langsiktighet, og åpner for at Stortinget skal kunne fatte bindende, flerårige budsjettvedtak for bestemte områder og prosjekter.
FrP ønsker en uavhengig Norges Bank, og mener at sentralbanken skal ha som hovedmål for pengepolitikken å sikre lav og stabil inflasjon. Fremskrittspartiet mener også at penge- og kredittmarkedet må reguleres av markedets tilbud og etterspørsel, uten politiske inngrep eller reguleringer.
Helse- og sosialpolitikk FrP mener at det skal være det offentliges oppgave å sørge for at folket får tilgang til helse- og omsorgstjenester. Et sentralt prinsipp er modellen med stykkprisfinansiering, der staten betaler for medisinsk behandling mens pasienten selv kan velge hvem som skal utføre behandlingen. Dette inkluderer retten til behandling i utlandet om ventetiden i Norge er for lang. FrP mener også at modellen med stykkprisfinansiering vil føre til kortere helsekøer. På lengre sikt kan FrP tenke seg å utvide ordningen med stykkprisfinansiering til også å gjelde det offentlige tannhelsetilbudet.
Fremskrittspartiet ønsker fritt sykehusvalg i hele landet når det gjelder offentlige sykehus, og ønsker også at dette skal gjelde private sykehus. Det mener dessuten at bedrifter som betaler for nødvendig, medisinsk behandling for de ansatte må kunne trekke fra disse utgiftene, samtidig som de ansatte ikke skal skatte av dette. Videre er FrP motstander av fastlegeordningen, da det mener at denne går på bekostning av pasienters rett til fritt valg.
I narkotikapolitikken mener FrP at opplysning og holdningsskapning må være hjørnesteinen i kampen mot rusmiddelmisbruk. Fremskrittspartiet er også for en utvidelse av den medikamentelt assisterte rehabiliteringen av stoffmisbrukere, og mener at kriteriene for utdeling av Metadon og Subutex bør liberaliseres. FrP støtter også forsøk med bruk av sprøyterom.